Når noe holdes utenfor delingen som forloddskrav innebærer det at verdien av eiendelen må ses bort fra i det videre oppgjøret. Når en verdi skjevdeles vil det innebære at ektefellen beholder både verdien av tingen.
Denne forskjellen får betydning fradrag for gjeld, men ikke for eiendeler som holdes utenfor som forloddskrav etter ekteskapsloven § 61 bokstav b) eller c). Disse eiendelene skal behandles som skjevdelingsmidler når det gjelder fradrag for gjeld. Dette følger av ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b).
En ektefelle som ikke krever noe skjevdelt eller har særeie kan fullt ut gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette innebærer at summen av all gjeld trekkes fra summen av alle verdier, og så deles den nettoen som gjenstår.
Hvis midler skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet ved skilsmisse og eller død, gjelder det bestemte regler for fradrag for gjeld. Gjelden skal trekkes fra de midler den er brukt til å anskaffe.
Det finnes imidlertid gjeld som ikke er brukt til å anskaffe ting. Dette er typisk forbruksgjeld som er brukt til sydentur eller studiegjeld. Denne gjelden skal deles forholdsmessig etter hvor stor netto likedelingsmidler og netto skjevdelingsmidler er.
Har man netto 100 000 likedelingsmidler og netto 50 000 skjevdelingsmidler vil det kunne gjøres fradrag for 2/3 av studiegjelden i likedelingsmidlene.
Både likedeling etter ekteskapsloven § 58 og skjevdeling etter ekteskapsloven 59 er nettokrav. Det innebærer at det man kan kreve likedelt fra den annen parts rådighetsdel er verdien med fratrekk for gjeld.
Skjevdelingskravet og også et nettokrav hvilket innebærer at det bare er nettoverdien som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave som kan skjevdels.
Hvis en bolig var fullt ut belånt ved inngåelsen av ekteskapet vil det ikke være et skjevdelingskrav da det ikke er brakt inn en nettoverdi i ekteskapet. Er boligen delvis belånt er hovedregelen at den andelen av verdien som var belånt ved ekteskapets inngåelse skal likedeles. Hvis boligen øker i verdi som følge av oppussing under ekteskapet vil denne verdien være likedelingsmidler, da dette ikke er en verdi som kan føres tilbake til før ekteskapet.
Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles.
Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan en forholdsmessig andel av verdistigning som skyldes alminnelig markedssvingninger skjevdeles. Det vil si at hvis en bolig var belånt med 750 000 og var verd 1 000 000 ved ekteskapets inngåelse, og verdien er økt til 2 000 000 på grunn av endringer i boligmarkedet, vil ektefellen kunne kreve skjevdelt 500 000. Dette ble endelig avklart av Høyesterett i Rt. 2002 s. 1596.
Hvis verdistigningen skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet, som feks i form av oppussing så skal verdistigningen likedeles. Se NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Ekteskapsloven inneholder regler for hvordan verdiene skal fordeles ved ekteskapets slutt med mindre ektefellene har avtalt noe annet ved ektepakt.
Det er stor variasjon når det gjelder de økonomiske forholdene i ekteskap. I noen ekteskap har begge mye midler. I andre ekteskap har begge lite midler. Det er også mange ekteskap der den ene tjener mye bedre enn den andre. Noen har med seg mye midler inn i ekteskapet. Andre starter ekteskapet på bar bakke.
I og med at variasjonen er stor, er det vanskelig for lovgiver å lage regler som passer alle. Hovedreglene i ekteskapsloven er at alt som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens det som er skapt forut for ekteskapet kan man ta med seg ut av ekteskapet uten å måtte dele med den andre. Arv og gave trenger man heller ikke å dele. Dette følger av ekteskapsloven §§ 58 og 59
Det første, at det som skapes i ekteskapet skal likedeles, skyldes at ektefeller ofte innretter seg slik at det gagner fellesskapet mellom dem og ikke den enkeltes økonomisk stilling. Hvis kona for eksempel er hjemme med barna, er det rimelig at hun får halvparten av verdien som mannen skaper, ved at han er på jobb, noe han ikke kunne vært i samme grad uten konas innsats.
Det andre, at midler ektefellene hadde forut for ekteskapet kan skjevdeles, skyldes at det ikke er rimelig at ekteskapet i seg selv skal endre det økonomiske forholdet mellom partene. Regelen hindrer folk fra å gifte seg til den andres penger.
Disse reglene passer for mange, men ikke for alle. Hvis begge er enige i at de ønsker en annen fordeling kan de skrive ektepakt.
Kontakt oss her hvis du har spørsmål knyttet oppgjør etter ekteskap eller ektepakt.
Ved skilsmisse skal det gjennomføres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at hver av partene beholder sine ting. Hvis man eier ting sammen må man bli enige om hvem som skal beholde tingen, eller selge den.
Når tingene er fordelt skal det gjøres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at verdien av tingene skal likedeles. Dette gjelder imidlertid ikke midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller midler han har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Hvis en ektefelle beholder bilen sin med en verdi på kr. 100 000 som ble kjøpt under ekteskapet, så må han som utgangspunkt betale den andre kr. 50 000.
Men hvis bilen ble finansiert gjennom lån, og dette lånet er på 100 000 eller mer, så tar ikke ektefellen med seg en nettoverdi ut av boet, og må følgelig heller ikke betale den andre ektefellen noe.
Hvis ektefellene bare har likedelingsmidler. Det vil si at de ikke skjevdeler noe som følge av arv eller gave, og ikke har midler fra før ekteskapet eller særeie, så kan de gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette fører til at verdien av eiendelene ektefellen tar med seg ut av ekteskapet summeres opp. Etter dette gjøres det fradrag for all gjeld ektefellen er ansvarlig for. Det nettobeløp som gjenstår er det som skal likedeles.
Hvis en ektefelle har skjevdelingsmidler eller særeie skal det gjøres fradrag fra gjeld etter hvilke aktiva gjelden knytter seg til. Gjeld knyttet til likedelingsmidler kan det gjøres fradrag for i likedelingsmidlene. Gjeld knyttet til skjevdelingsmidler kan det bare kreves fradrag for hvis skjevdelingsmildlenes aktiva er mindre enn passiva knyttet til disse midlene.
For annen gjeld skal det gjøres forholdsmessig fradrag. «Annen gjeld» er midler som ikke knytter seg til objekter, som for eksempel forbrukgjeld eller studiegjeld. Hvis netto likedelingsmidler er kr. 100 000 og netto skjevdelingsmidler er kr. 200 000 mens studiegjelden er 150 000 kan det kreves fradrag for 50 000 i likedelingsmidlene.
Har du spørsmål knyttet til det økonomiske oppgjøret etter ekteskap kan du kontakte oss her for gratis råd.
Fradrag for gjeld er regulert i ekteskapsloven § 58 andre og tredje ledd:
«En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c.
For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del»
I Ot.prp. nr. 28 (1990–1991) Om lov om ekteskap side 120 gir departementet følgende kommentarer til bestemmelsen:
Andre ledd regulerer fradrag for gjeld når en ektefelle bare har formue som er gjenstand for deling; det vil si verken særeie eller midler som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om ektefellen også har eiendeler som er særskilt unntatt fra deling etter § 61. I tilfellene som omfattes av andre ledd, kan ektefellen fullt ut gjøre fradrag for gjeld i sin del av formue som er felleseie. Særreglene i tredje ledd kommer ikke til anvendelse. Det gjelder uansett hva slags gjeld det er snakk om. Regelen er i samsvar med gjeldende rett. Den er også i samsvar med utvalgets forslag, men her er regelen bare forutsatt. Av pedagogiske grunner har departementet valgt å stille opp en uttrykkelig regel i loven.
Tredje ledd har særregler om i hvilken utstrekning det kan gjøres fradrag for gjeld i formue som er felleseie, når en ektefelle har særeie eller holder midler utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Etter § 59 skal skjevdeling ikke skje automatisk; det er et vilkår at en ektefelle begjærer at skjevdeling skal finnes sted. § 58 tredje ledd gjelder bare der skjevdeling faktisk er begjært, jf formuleringen «holder».
Bokstav a fastsetter at gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er felleseie, fullt ut skal kunne trekkes fra i den delen av ektefellens formue som er felleseie. Slik er det også etter gjeldende rett. Unntak gjelder etter utkastet for gjeld som knytter seg til felleseiemidler som omfattes av bokstav b, f.eks midler som skal skjevdeles. Se nærmere om bestemmelsen i delinnstilling II s 128 til 129 (merknadene til andre ledd andre punktum).
Bokstav b første punktum omfatter gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er særeie eller som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Slik gjeld kan bare trekkes fra i formue som er felleseie, hvis den samledeverdien av særeie- og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. Det innebærer at hvis gjelden som knytter seg til særeiemidler, er større enn verdien av disse midlene, kan differansen likevel ikke trekkes fra i formue som er felleseie, hvis ektefellen også har skjevdelingsmidler som har en nettoverdi som overstiger differansen. Bestemmelsen svarer langt på vei til skifteloven § 45 andre ledd. Det har skjedd en utvidelse av regelens anvendelsesområde ved at den også skal gjelde gjeld som knytter seg til eiendeler som skal skjevdeles. «Påkostning» i utkastet tilsvarer «forøkelse» i skifteloven § 45 andre ledd. For eksempel må vedlikehold omfattes.
Andre punktum gjelder for det første gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c. I tillegg omfatter den gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. Slik gjeld kan bare trekkes fra i fellesmidler hvis verdien av særeiemidlene eller skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Om alternativet gjeld som ektefellen har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen, se delinnstilling II s 129. Andre punktum tilsvarer skifteloven § 45 andre ledd, bortsett fra at skjevdelingsmidler også skal tas i betraktning etter utkastet. – Se nærmere om bokstav b første og andre punktum i delinnstilling II s 128 til 129.
Bokstav c er ny. Den omfatter gjeld som verken faller inn under bokstav a eller bokstav b, f.eks studiegjeld eller annen forbruksgjeld. For slik gjeld kan det gjøres fradrag i felleseiemidler med en forholdsmessig del. Se nærmere delinnstilling II s 128 om beregningen av fradraget
Kort fortalt er et skjevdelingskrav et krav om å holde verdier utenfor delingen når det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse skal gjennomføres.
Skjevdeling er ikke utgangspunktet. Likedeling er utgangspunktet. Ønsker du å skjevdele midler må du kreve det.
Det er et krav at det du ønsker skjevdelt fortsatt er i behold. Det vil si at hadde du 10.000 kroner på konto da du giftet deg er det ikke nødvendigvis slik at dette beløpet er i behold selv om du har 12.000 kroner på konto når du skiller deg. Hvis beløpet sto på egen konto og det ikke har vært noen uttak eller ombytting av midler, så vil et slikt beløp kunne skjevdeles. Er det på lønnskontoen og det har vært hundrevis av disposisjoner etter inngått ekteskap fra kontoen så er det ikke mulig å bevise at midlene er i behold. Lettere er det med det store Picasso-bildet på stueveggen.
Ekteskapsloven § 59. Skjevdeling.
Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.
Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.
Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.
Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.
Trenger du hjelp til et skifteoppgjør? Kontakt oss på 751 75 800
Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.
Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra.
Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense mellom avkastning av kapital og verdier som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side. Denne grensen kan by på bevismessige problemer. Hvordan skal man feks skille verdiøkning som skyldes arbeid fra den ene parten og verdiøkning grunnet andre årsaker?
Man kan også få bevismessige problemer i de tilfeller hvor det har skjedd en ombytting av verdier, altså at verdier som stammer fra avkastning har blitt brukt til å kjøpe andre formuesobjekter. For å få skjevdelt ombyttede verdier må det være en klar forbindelse ved at den opprinnelige skjevdelingsposten er skutt inn eller ombyttet i eiendeler som finnes på skjæringstidspunktet.
For begge disse problemstillinger kreves det sannsynlighetsovervekt, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden . Rettspraksis uttaler at en konkrete pengestrømmen ikke nødvendigvis må følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her. Det bør altså ikke stilles strengere krav til bevis enn det som teoretisk sett kan oppfylles.
Denne problemstillingen kan lede til at det må foretas en forholdsmessig fordeling mellom ektefellene. Dette betyr at skjevdelingskravet kan bli mindre enn hva det opprinnelig var, og det kan være lurt å være oppmerksom på denne problemstillingen dersom du har skjevdelingsmidler med deg inn i ekteskapet. Ved en eventuell skilsmisse er det du som har bevisbyrden for at midlene fantes før ekteskapets inngåelse, og at de finnes i behold ved ekteskapets opphør.
Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800
Inngåelse av ekteskap og skilsmisse endrer ikke gjeldsforpliktelsene man har.
Det er imidlertid kompliserte regler for hvordan det gjøres fradrag for gjeld ved skilsmisseoppgjør, men utgangspunktet er ganske enkelt: Gjelden følger tingene lånet er brukt til å kjøpe.
Hvis man ikke har særeie og heller ikke skjevdeler noe (det vil si at alt likedeles) skal det gjøres fradrag for all gjeld i felleseiemidler.
Dette innebærer at hvis du har en bolig som er felleseie, og denne er verd 2 millioner og har et lån på 1 million, så har ektefellen krav på 500 000 som følge av at du får beholde boligen, i og med at det er nettoverdien på 1 million som skal likedeles.
Hvis du har særeiemidler gjøres det fradrag for gjelden i særeiet hvis gjelden knytter seg til særeiemidlene.
For forbrukslån og studielån gjøres det forholdsmessig fradrag.
Har du spørsmål om hva dette innebærer for ditt skilsmisseoppgjør? Ta kontakt for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.
Gjeldsfradrag er regulert i ekteskapsloven § 58
§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.
Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.
En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c.
For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del
I korte trekk har du krav på å ta med deg ut av ekteskapet det du hadde med deg inn. Det er et krav om at midlene må kunne «klart føres tilbake» til midler du hadde før dere giftet dere.
Verdien av det som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens tingene beholdes av eieren. Hvis du for eksempel har kjøpt en bil mens du var gift, har du krav på å beholde bilen, men du må betale halvparten av verdien av bilen til din tidligere ektefelle.
Det er en flere unntak og nyanser enn det som nevnes her. For gratis råd om hva du har krav på i din sak skriv til petter@advokatwulff.no eller skriv på vårt kontaktskjema.
De mest sentrale lovbestemmelsene om verdideling ved skilsmisse er ekteskapsloven § 58 og § 59:
§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.
Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.
En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c.
For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del
§ 59.Skjevdeling.
Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.
Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.
Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.
Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles
