Advokaten 
Digitale aktorater og fengslinger er et prosjekt i Politidirektoratet. Prosjektet leverer løsninger for digitalisering av straffesaker. Les mer på politiets hjemmesider om Digitalt Aktorat
Også Domstoladministrasjonen har på sine domstol.no-sider informasjon om digitalt aktorat
Det er i barnevernloven § 9-2 en bestemmelse om hvilken forsørgerplikt foreldre har for barn som er plassert i offentlig omsorg.
Barnevernloven § 9-2.Foreldres underholdsplikt.
Når et barn er plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter loven, kan kommunen kreve at foreldrene skal betale oppfostringsbidrag fra måneden etter at plasseringen ble iverksatt og til den måneden plasseringen opphører. Oppfostringsbidrag kan bare kreves dersom dette anses rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon.
Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag etter første ledd, sendes til bidragsfogden. Bidragsfogd etter denne bestemmelsen er det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, og dette organ avgjør kravet og fastsetter beløpet. Den bidragspliktige kan sette fram krav overfor bidragsfogden om å få endret bidraget eller ettergitt bidragsgjeld. Bidraget kan fastsettes eller endres med virkning fra inntil tre måneder før kravet ble mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller bort fra det tidspunkt bidrag kan fastsettes etter denne bestemmelsen. Barneverntjenesten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi bidragsfogden de opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak.
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Bidrag etter denne bestemmelsen innkreves av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral etter bidragsinnkrevingsloven. Bidraget skal innbetales til kommunen.
Departementet kan gi forskrifter om bidrag etter denne bestemmelsen.
Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 med virkning fra 1. oktober 2015. Det tok altså 10 år for ny straffelov å tre i kraft. Det betyr ikke at alle straffesaker som gå i disse dager går etter ny straffelov. Det som er avgjørende er når handlingen ble begått.
I f.eks familievoldsaker kan forholdet ha pågått fra 2012 til 2016 og da skal tiltale tas ut etter begge lovene. Pågikk den straffbare handlingen fra 2012 til 2014 skal tiltale bare tas ut etter den gamle straffeloven av 1902.
I mange tilfeller er lovreglene like og det kan være av liten betydning hvilken lov som skal anvendes, mens i andre tilfeller kan det være helt avgjørende.
Det følger av tvisteloven § 8-1 at retten på ethvert trinn av saken skal vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i minnelighet gjennom mekling eller rettsmekling, om ikke sakens karakter eller forholdene for øvrig taler imot en slik løsning.
Bestemmelsen skiller mellom «mekling» og «rettsmekling». Med «mekling» siktes det til mekling som ledd i ordinær saksbehandling ved andre domstoler enn forliksrådet. Reglene om ordinær mekling reguleres i tvisteloven § 8-2. Rettsmekling er relativt nytt og reguleres av tvisteloven §§ 8-3 til 8-7. Dette er også en form for domstolsmekling og kan i korthet sies å være en mer intensiv form for mekling enn ordinær mekling ved at det bringer særlige regler til anvendelse.
Det vil i noen grad være en flytende overgang mellom disse meklingsformene, det er imidlertid viktig å markere et skille. Nedenfor gis en kort oversikt over viktige forskjeller.
Pålegg om mekling
Retten har etter tvisteloven § 8-1 en aktiv plikt til å vurdere muligheten for en minnelig løsning av tvisten. For det tilfelle at mekling fremstår som en hensiktsmessig løsning skal forslag om dette fremsettes partene. Det ligger i meklingens natur at begge parter bør ønske å løse saken gjennom mekling. Ved rettsmekling har retten imidlertid en videre adgang til å pålegge partene mekling enn det som følger av ordinær mekling. Etter tvisteloven § 8-3 kan retten avgjøre om rettsmekling skal foretas i stedet for eller i tillegg til ordinær mekling. Avgjørelse om dette forutsetter en formell beslutning. Før en slik beslutning tas har partene anledning til å uttale seg. Partenes holdning til mekling vil være styrende, men bestemmelsen gir retten adgang til pålegge et forsøk på rettsmekling dersom særlige grunner taler for det. Beslutningen om rettsmekling kan bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller urimelig, eller at oppnevnt mekler er inhabil.
Hvem foretar meklingen?
Ved ordinær mekling for retten kan det ikke brukes andre meklere enn den dommer som ellers behandler saken.
Ved rettsmekling oppnevnes en særskilt rettsmekler. Etter tvisteloven § 8-4 første ledd kan rettsmekleren være
Meklerens rolle
Ved ordinær mekling skal den samme dommer fortsatt behandle saken dersom meklingen mislykkes. Det er derfor viktig at dommeren ikke setter frem forslag, gi råd eller synspunkter som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet, jf. tvisteloven § 8-2.
Rettsmekleren har på sin side adgang til å opptre mer aktivt under rettsmeklingen, og kan fremsette forslag til løsning. Som en konsekvens av dette kan en dommer som har vært rettsmekler i saken bare delta i den videre behandlingen av saken hvis partene ber om det, og dommeren selv finner det betenkelig, jf. tvisteloven § 8-7 annet ledd.
Gjennomføring av meklingen
Ordinær mekling foregår i hovedsak i rettsmøte. Spørsmålet om det skal foregå for åpne eller lukkede dører følger av domstollovens regler. Tas spørsmålet om mekling opp i et rettsmøte som foregår for åpne dører, vil meklingen normalt måtte foregå for åpne dører.
Rettsmekling foregår utenfor rettsmøte. Det vil si at meklingen ikke er offentlig og foregår for lukkede dører.
En annen viktig forskjell hva gjelder gjennomføring av meklingen er adgangen til separate møter mellom mekler og partene. Det foreligger et absolutt forbud mot at det holdes separate møter med partene ved ordinær mekling. Dette gjelder selv om partene skulle samtykke til slike møter. Bakgrunnen for forbudet er å forhindre at det oppstår usikkerhet og uklarhet som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet. Ved rettsmekling er imidlertid slike separate møter en normal del av gjennomføringen av meklingen. Særmøter har i praksis vist seg å være en helt nødvendig forutsetning for den mer vidtgående og intensive meklingen som tilstrebes ved rettsmekling.
En tredje forskjell gjelder partenes møteplikt til mekling. Ved ordinær mekling er det de alminnelige reglene om partenes møteplikt som er avgjørende for om parten selv må være til stedet i rettsmøte hvor det mekles. Ved rettsmekling må parten selv møte, men har anledning til å ta med seg prosessfullmektig.
Taushetsplikt
Ved rettsmekling er det regler om bevisforbud og taushetsplikt. Tilsvarende regler gjelder ikke ved ordinær mekling. Bakgrunnen for disse reglene er at meklingen skal kunne foregå mest mulig fritt. Partene skal være ikke behøve å være redd for at det som blir sagt blir kjent og brukt mot dem ved en senere domstolsbehandling.
Den videre saksbehandlingen hvis enighet ikke oppnås.
Kommer partene til enighet gjennom ordinær mekling eller rettsmekling kan enigheten nedfelles i et rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken. Blir det ikke enighet i saken vil behandlingen av saken fortsette ved domstolen. Forskjellen til ordinær mekling er her som nevnt at en dommer ved rettsmekling kun kan delta i den videre behandlingen av saken hvis partene ber om det og dommeren selv finner det ubetenkelig.
Hvilken krav stiller retten til bevissikkerhet når de skal dømme? Det er to forskjellige beviskrav om vi snakker strafferett eller sivile saker.
I strafferetten heter det at man skal frifinne tiltalte dersom det er rimelig og fornuftig tvil mht om tiltalte har gjort det han er tiltalt for eller om han mente å gjøre det.
I sivile saker, resten av sakene, er det en overvekt av sannsynlighet som er kravet for å få medhold. Man skal med andre ord legge til grunn det mest sannsynlige scenarioet i disse sakene.
Så hva med straffesakene hvor tiltalte blir frikjent, men dømt til å betale erstatning? Da er det ikke bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har begått det straffbare forholdet, men det er overveiende sannsynlig. Erstatningskravet er et sivilt krav (eller borgerlig rettskrav) og ikke egentlig en del av strafferetten selv om kravet behandles samtidig.
Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800
1. oktober trer ny § 27 i kraft i Lov om endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane). Lovbestemmelsen:
Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje særskilde ordningar for bompengar i byområde, med takstar som er tilpassa dei særskilde behova i området, ut frå omsyn til transportløysingane i området, bruken av arealet, lokalmiljøet eller liknande. Ut frå behova kan det fastsetjast takstar som er baserte på køyretøya si vekt, påverkar val av reisemiddel, varierer ut frå tida på døgnet, varierer ut frå dei ulike køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande. Føresegnene om vilkår og bruk av bompengar i første ledd gjeld tilsvarande. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.
Departementet kan i forskrift fastsetje mellombelse endra bompengetakstar til bruk i avgrensa periodar innanfor eksisterande bompengeordningar i byområde når det er fare for og ved overskriding av grenseverdiane for konsentrasjon av forureining i luft utandørs fastsett i forskrift med heimel i forurensningsloven § 9. Bruken av takstane føreset vedtak av kommunen og fylkeskommunen. Inntekter frå dei endra takstane skal gå til å nedbetale dei prosjekta som er prioriterte i bompengeordninga det gjeld. Departementet kan i forskrifta likevel fastsetje føresegner om at inntekter frå dei endra takstane kan bli brukt til tiltak for å få ned trafikken i perioden det gjeld.
Med samtykke frå departementet kan rett til å krevje inn bompengar pantsetjast. Ei slik pantsetjing omfattar den rett pantsetjaren har til den eller dei eigedomane der det ligg eller skal liggja bomstasjon eller til eigedom som har samanheng med drifta av bompengeinnkrevinga. Panterett i rett til å krevje inn bompengar får rettvern ved å tinglysast i grunnboka på den eller dei eigedomane som er nemnde i førre punktum. Andre fordringshavarar enn panthavaren har ikkje rett til dekking i retten til å krevje inn bompengar.
Departementet kan i forskrift fastsetje generelle føresegner om takstar etter første og andre ledd og føresegner om plikta til å betale bompengar.
Dagens forbruksmønster er i stor grad preget av kjøp av varer og tjenester på nett. Særlig aktuelt er handel på utenlandske nettbutikker. Utenlandske nettbutikker tilbyr et stort sortiment og gjerne billige varer. Men hva skjer dersom du handler på en tysk nettbutikk og det viser seg at varen har mangler?
Det kan vise seg å bli en langvarig og frustrerende kamp for å reklamere på kjøpet. Både språk og regler vil by på utfordringer for den norske forbrukeren. Barne- og likestillingsdepartementet har jobbet lenge for å imøtegå disse utfordringene og resultatet er en nettportal som gir nordmenn tilgang til å klage på næringsdrivende i andre europeiske land.
Fra 25. august i år fikk nordmenn tilgang til europeisk klageportal. Klageportalen kan benyttes for klager på varer og tjenester kjøpt på nett fra EØS- og EU-land. Ordningen har vært i bruk i flere EU-land siden 2016, og nå knytter også EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein seg til tjenesten.
Forbrukeren registrerer klagen, og nettjenesten finner det riktige klageorganet i det aktuelle landet. Deretter foregår all kommunikasjon og saksbehandling over nett. Det hele skjer på norsk, gjennom et oversettelsesprogram. Dette er et stort steg innen klagebehandling og vil gi norske forbrukere et betydelig løft i rettigheter og klagebehandlingstilbud.
Bruken av portalen er gratis, men noen av klageorganene som er på portalen kan eventuelt kreve at du betaler en symbolsk sum for klagebehandlingen. Det stilles strenge krav til de klageorganene når det gjelder oppfølging og behandling av klagen. Blant annet kreves det at en sak normalt skal være avsluttet innen 90 dager.
Forbruker Europa er norsk kontaktpunkt for klageportalen, og kan bistå forbrukere som trenger hjelp til å bruke tjenesten.
Her finner du den nye nettbaserte klageportalen.
Kilde: Barne- og likestillingsdepartementet sin pressemelding.
Det følger av bilansvarsloven § 15 at man er pliktig til å holde en bil som er registrert, skulle vært registrert eller ha kjennemerke etter vegtrafikkloven forsikret.
Bilansvarsloven § 15. (motorvogner skal vera trygda).
Motorvogn som er registrert eller skulle vore registrert eller ha kjennemerke etter vegtrafikklova, skal eigaren trafikktrygda for all skade som går inn under kapitel II. Er ei vogn ikkje trygda så som nemnt i fyrste punktum, og eigaren eller innehavaren let vogna verta brukt, faren med eller fråsegsett på slik vis at det kan koma opp skadebotkrav etter denna lova, skal eigar eller innehavar eller den som brukar eller køyrer vogna såleis, trafikktrygda henne.
Dersom du skal si opp en ansatt gjelder det formkrav. Formkravene er av en slik art at dersom de ikke følges vil oppsigelsen mest sannsynlig være ugyldig.
Formkravene ved oppsigelse er regulert i arbeidsmiljøloven § 15-4:
§ 15-4.Formkrav ved oppsigelse
(1) Oppsigelse skal skje skriftlig.
(2) Oppsigelse fra arbeidsgivers side skal leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakers oppgitte adresse. Oppsigelsen skal anses for å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker. Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om
a) arbeidstakers rett til å kreve forhandling og reise søksmål,
b) retten til å fortsette i stillingen etter bestemmelsene i §§ 17-3, 17-4 og 15-11,
c) de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen, og
d) hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist. Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den også inneholde opplysninger om fortrinnsrett etter § 14-2.
(3) Dersom arbeidstaker krever det, skal arbeidsgiver oppgi de omstendigheter som påberopes som grunn for oppsigelsen. Arbeidstaker kan kreve å få opplysningene skriftlig.
Virkningene av at formkravene ikke er fulgt er regulert i arbeidsmiljøloven § 15-5:
§ 15-5.Virkninger av formfeil ved oppsigelse
(1) Dersom arbeidsgivers oppsigelse ikke er gitt skriftlig eller ikke inneholder opplysninger som nevnt i § 15-4 og arbeidstaker går til søksmål innen 4 måneder etter at oppsigelsen fant sted, skal oppsigelsen kjennes ugyldig, med mindre særlige omstendigheter gjør dette åpenbart urimelig.
(2) Er oppsigelsen ugyldig, kan arbeidstaker kreve erstatning. Det samme gjelder dersom oppsigelsen er mangelfull, men arbeidstaker ikke krever dom for ugyldighet eller det ikke blir avsagt dom for ugyldighet fordi særlige omstendigheter gjør dette åpenbart urimelig, jf. første ledd. Erstatningen fastsettes i samsvar med § 15-12 andre ledd.
Advokatfirmaet Wulff jobber med arbeidsrett og har erfaring med å representere både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Susanne Danielsen er ansatt som advokatfullmektig hos oss i Advokatfirmaet Wulff. Hun starter i jobben 1. september.
Advokatfullmektig Susanne Danielsen ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø våren 2016 og kommer fra en jobb i DNB i Trondheim. Danielsen vil ha en allsidig oppdragsportefølje og er klar til å motta henvendelser på susanne@advokatwulff.no fra 1. september.
Advokatfirmaet Wulff består etter dette av:
