Advokaten

Advokat med prosesserfaring siden februar 2004. Ekspert i barnerett (barnefordeling, barnevern mm)

Grunnvilkår for straffeansvar

av

I kapittel 3 i straffeloven er det opplistet hvilke vilkår som må være oppfylt for at en person skal kunne straffes.

  1. Det må være en lovhjemmel
  2. Medvirkning rammes av straffebud så lenge annet ikke er bestemt
  3. Forsøk er straffbart for forhold som kan medføre fengsel i 1 år eller mer.
  4. En ellers straffbar handling er lovlig når foretatt som nødrett eller i nødverge
  5. Enkelte former for selvtekt som ellers ville vært ulovlig kan være lovlig.
  6. Gjerningsmannen må ha vært tilregnelig på gjerningstidspunktet.
  7. Bare forsettelige og uaktsomme lovbrudd straffes
  8. En person skal dømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen.
  9. Rettsvillfarelse fritar bare for straff hvor uvitenheten ikke er uaktsom

 

Lov om straff (straffeloven)

Første del. Alminnelige bestemmelser

Kapittel 3. Grunnvilkår for straffansvar

§ 14. Krav om lovhjemmel

Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.

§ 15. Medvirkning

Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 16. Forsøk

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.

Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 17. Nødrett

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når

a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og
b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

§ 18. Nødverge

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den

a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,
b) ikke går lenger enn nødvendig, og
c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.

Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.

Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.

§ 19. Selvtekt

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.

§ 20. Tilregnelighet

For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er

a) under 15 år,
b) psykotisk,
c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse.

Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

§ 21. Skyldkravet

Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.

§ 22.Forsett

Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud

a) med hensikt,
b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 23.Uaktsomhet

Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.

Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

§ 24. Uforsettlig følge

En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 25. Faktisk uvitenhet

Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.

Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.

Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru.

§ 26. Rettsuvitenhet

Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.

Alstahaug tingrett – Sak etter straffeloven § 304

av

13. og 14. november er advokat Christian Wulff Hansen bistandsadvokat i straffesak etter straffeloven § 304. Saken går i Alstahaug tingretts lokaler i Mosjøen.

 

Hjemmelsrekken for å kreve oppreisningserstatning finner du her:

Hjemmel for hvilke straffebestemmelser som gir rett til oppreisningserstatning:

Skadeerstatningsloven § 3-3. (erstatning for visse personlige krenkelser m.m.)

Bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 222, 251, 253, 254, 257, 259, 262, 263, 266, 268 første ledd, 271, 282, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312, 313, 314, 327 eller 330. § 3-2a anvendes ikke.

Hjemmel for å ta det med i straffesaken:

Straffeprosessloven § 428. Den som har et sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes etter bestemmelsen her. Fornærmede med bistandsadvokat kan fremme kravet etter denne bestemmelsen også i saker som pådømmes etter § 248.

Når fornærmede selv fremmer sitt krav får reglene i § 404 tilsvarende anvendelse.

Om kravets forberedelse gjelder § 264 b annet ledd og § 265 tredje ledd.

Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

Oppbevaring av testament

av

Etter arveloven kapittel VIII må et testament opprettes i bestemte former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vinter, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede. Det er imidlertid ingen krav etter arveloven hvor testamentet oppbevares. Som testator står du dermed fritt til å velge hvor testamentet oppbevares. De vanligste løsningene er å oppbevare testamentet hjemme, i bankboks, hos en slektning eller hos en advokat. Det ikke mange er klar over er at testamentet kan oppbevares hos tingretten. Dette er også den sikreste formen for oppbevaring. Da sikrer du deg både mot at det endres, at det holdes tilbake eller at ingen er oppmerksom på dokumentet den dagen arven skal fordeles.

Alle kan levere inn et testament i tingretten i distriktet der man bor. Oppbevaring av testament koster per dags dato 839 kroner. Oversikten over innleverte testament er landsdekkene. Det medfører at når et dødsfall registreres, vil det automatisk bli undersøkt om det er registrert et testament på fødselsnummeret.

Det er viktig å presisere at retten ikke kan hjelpe deg med selve opprettelsen av testament eller vurdere dets innhold og gyldighet. Tingretten kontrollerer kun om det foreligger nødvendig påtegning av vitner, samt testators fødselsnummer. Tingrettens personale kan heller ikke være testamentsvitner. Det er dermed viktig å ta kontakt med en advokat for hjelp til opprettelse av testament.

Du finner mer informasjon om oppbevaring av testament hos tingretten her. En hensiktsmessig løsning for oppbevaring av testamentet er at original testament oppbevares hos tingretten, mens det gis en kopi av testamentet til familien.

Trenger du hjelp til opprettelse av testament, eller har du et testament du ønsker en vurdering av?  Ta kontakt via vårt kontaktskjema så hjelper vi deg gjerne!

Arver samboere etter loven?

av

Det korte svaret er ja, dersom man har, har hatt eller venter felles barn. Dette er forutsetningen slik den fremkommer i arveloven § 28b. Rett til arv for samboere med felles barn ble innført med virkning fra 1. juli 2009.

Samboere sin arverettslige stilling er tatt inn i arvelovens kapittel 3A.

Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap.

0 Kapittelet føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528). Reglane gjeld for rett til arv og uskifte etter arvelater som døyr etter at lova her er sette i kraft.

§ 28 a. Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.

Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman.

Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i sambuarskap etter første, jf. andre ledd.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 b.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 c.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova

a) felles bustad og innbu,
b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.

Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.

Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 d.Den attlevande sambuaren som tar over eigedelar uskift etter § 28 c, blir personleg ansvarleg for skyldnader som kvilte på den avdøde. Han eller ho kan utferde proklama etter kapittel 12 i skiftelova.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 e. Ved skifte mellom arvingane til den førstavdøde og den lengstlevande eller arvingane til den lengstlevande skal uskiftebuet delast i høve til verdien av kvar av sambuarane sine eigedelar i uskiftebuet på den tida då uskiftet tok til. Blir buet skift medan den lengstlevande sambuaren lever, har den lengstlevande sambuaren rett til arv etter § 28 b i tillegg til sin eigen part. Skiftelova kapittel 10 gjeld tilsvarande, med unntak av § 63 andre og tredje ledd.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 f.Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 g. Ein attlevande sambuar som vil nytte retten til uskifte, skal innan 60 dagar etter dødsfallet, jf. skiftelova § 81, sende melding til tingretten med opplysing om namn og alder på arvingane og om opphaldsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eigedelar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde sambuaren. Den attlevande sambuaren og arvingane kan gjere avtale om verditilhøvet av eigedelane i uskiftebuet etter den avdøde og den attlevande, jf. § 28 e første punktum, som skal leggjast ved meldinga til tingretten. Har det ikkje late seg gjera å få til ein slik avtale, skal den attlevande sambuaren i staden la det bli halde registrering og verdsetjing gjennom tingretten. § 14 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande.

Retten skal skrive ut uskifteattest i samsvar med skiftelova § 89.

Ein sambuar som har rett til å overta eigedelar uskift, kan krevje dei opplysingane som er nødvendige for å vurdere den økonomiske stillinga til den avdøde. For dette formålet kan ein sambuar krevje at skattestyresmaktene gir opplysningar om eller kopi av skattemelding og fastsetjing av formues- og inntektsskatt for den andre sambuaren. Ein sambuar kan også krevje opplysingar av selskap, føretak eller andre institusjonar som driv finansieringsverksemd eller forsikringsverksemd, og av andre som har midlar til forvalting. Kongen kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.

Advokatene i Advokatfirmaet Wulff AS jobber med arverett og kan bistå deg i saker etter arveloven. Kontakt oss på 751 75 800 for bistand.

Rettsgebyr

av

 

Rettsgebyr er et grunngebyr for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet. Det må for eksempel betales rettsgebyr hvis man går til sak, eller ved anke over en rettsavgjørelse. Hvis man vinner saken, kan imidlertid motparten bli pålagt å betale rettsgebyret som en del av avgjørelsen om sakskostnadene.

Reglene om rettsgebyr står i rettsgebyrloven og forskrift etter rettsgebyrloven. Selve gebyret er lovfestet og oppjusteres ved lovendring en gang i året. Fra 1. januar 2017 utgjør ett rettsgebyr (1R) 1049 kr. Antall rettsgebyr som skal betales varierer etter type sak og hvor omfattende saken er.

For behandling i forliksrådet betales en gang rettsgebyret (1R). For å få en sak behandlet for tingretten betales et inngangsgebyr på 5 ganger rettsgebyret (5R). For behandling av ankesak som tillates fremmet for lagmannsrett eller Høyesterett er inngangsgebyret på 24 ganger rettsgebyret (24R). Varer hovedforhandlingen mer enn én dag gjelder det for alle instanser at det i tillegg påløper 3 ganger rettsgebyret per dag til og med dag 5, deretter 4 ganger rettsgebyret per dag.

For saker som ikke ender med dom i tingrettene gjelder:

  • Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret.
  • Blir saken forlikt/trukket innen 4 uker før hovedforhandling betales 2 ganger rettsgebyret.
  • Blir saken forlikt/trukket senere enn 4 uker før hovedforhandling betales 2,5 ganger rettsgebyret.

For saker som ikke ender med dom i lagmannsrettene eller Høyesterett gjelder:

  • Blir anken avvist, nektet fremmet eller hevet, så betales (2 R) =  2 098 kr
  • Anke over kjennelser og beslutninger  (6 R) = 6 294 kr
  • Hvis saken blir forlikt/trekkes innen 4 uker før hovedforhandling (2 R) = 2 098 kr
  • Hvis saken blir forlikt/trekkes senere enn 4 uker før hovedforhandling (12 R) =  12 588 kr
  • Hvis saken trekkes eller forlik inngås under hovedforhandling, betales halvparten av fullt gebyr.

I rettsgebyrloven § 10 er det gjort unntak for betaling av rettsgebyr for visse sakstyper uavhengig av partens økonomi. Oppregningen er uttømmende. Unntaket gjelder blant annet for sak om barnefordeling, sak mot arbeidsgiver og sak om separasjon eller skilsmisse. Bestemmelsen utfylles av lov om fri rettshjelp kapittel 5, som gir en videre hjemmel for gebyrfrihet når rettshjelplovens vilkår er oppfylt.

Av andre offentlige tjenester kan nevnes:

  • For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales (2,1 R) =  2 202 kr
  • For begjæring om utlegg betales (1,7 R) = 1 783 kr
  • Klage til tingretten i namssaker  (1 R) =  1 049 kr

Verge til fornærmede sin rett til å overvære straffesaken

av

En verge har de samme rettighetene som fornærmede (under 15 år) og kan følge forhandlingene fra starten. Dersom vergen også er vitne i saken vil dette være et unntak fra bestemmelsen om at vitner ikke skal følge saken før de selv skal forklare seg.

 

Straffeprosessloven § 93 c.

Fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med de forbehold som gjelder etter §§ 245 og 284. De har også rett til å være til stede i rettsmøter som føres for lukkede dører, jf. domstolloven § 127, og når vitneforklaringer skal skje for stengte dører med bare partene til stede og under pålegg om taushetsplikt, jf. straffeprosessloven §§ 117, 118, 119, 120, 121, 124 og 125.

Dersom antallet fornærmede og etterlatte gjør at gjennomføring av rettsmøtet ellers ville medføre uforholdsmessige omkostninger eller vil måtte skje i lokale som ellers ikke er egnet, kan retten beslutte at fornærmede, etterlatte og deres representanters deltakelse skal skje ved fjernmøte eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring fra rettslokalet på nærmere angitt sted. Før beslutning om at deltakelse skal skje som nevnt i første punktum, skal de fornærmede og etterlatte, eller deres representanter, og forsvareren gis anledning til å uttale seg. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av deltakelse som nevnt i første punktum. Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

Straffeprosessloven § 93 g.

Rettigheter som etter loven her tilkommer fornærmede og etterlatte, utøves av vergen når den fornærmede eller etterlatte er under 18 år, med mindre noe annet følger av lov. Er vergene uenige seg imellom om utøvelsen av rettighetene, skal det oppnevnes en setteverge.

En mindreårig som har fylt 15 år, kan på ethvert tidspunkt i saken selv utøve rettighetene som fornærmet eller etterlatt, med mindre den mindreårige er i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 20.

Rettigheter som nevnt i første ledd utøves av vergen når den fornærmede eller etterlatte fullt ut er fratatt den rettslige handleevnen. Det samme gjelder en fornærmet eller etterlatt som delvis er fratatt den rettslige handleevnen når fratakelsen av handleevnen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.

Straffeprosessloven § 93 g.

Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat skal varsles om rettsmøter under etterforskingen gjennom bistandsadvokaten, jf. § 243 annet ledd. Om varsel til hovedforhandling gjelder reglene i § 275. Fornærmede som fremmer krav etter § 428, innkalles til hovedforhandlingen som part.

Forskrift om krav til sykkel

av

Visste du at dersom du sykler i mørket uten lys på sykkelen risikerer du bot?

Høsten har gjort sitt inntog og det er mørkt ute fra ettermiddagen av. Det er svært vanskelig for bilister og fotgjengere å se syklistene når de kommer i høy fart både på fortauet og veien. Det ikke mange syklister er klar over er at de risikerer bot ved mangel på lys og refleks.

Krav til til lys på sykkelen reguleres i Forskrift om krav til sykkel (FOR-1990-02-19-119).

I forskriftens § 5 reguleres krav til lys og refleks på sykkelen:

§ 5. Lys og refleks

1. Sykkel skal ha rød refleks bak. På begge sider av pedalene skal det være hvit eller gul refleks. Ved bruk av sykkel utstyrt med klikkpedaler hvorpå det ikke kan monteres refleks, skal sykkelen ha refleks på pedalarmene. Refleksanordningene skal være av godkjent type.
2. Sykkel, som brukes i mørket eller i usiktbart vær på alminnelig beferdet veg eller område, skal foran ha lykt som gir gult eller hvitt lys og/eller flerfunksjonslykt som kan gi blinkende eller fast hvitt lys. Bak skal sykkel ha lykt som gir rødt lys og/eller lykt som gir blinkende rødt lys.
3. Lyktene skal være festet til sykkelen.
4. Lyktene skal kunne sees tydelig i en avstand på 300 m. Lykter som gir blinkende lys skal blinke med minst 120 blink pr. minutt.

Reaksjoner ved brudd på forskriften er bot og reguleres i Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (FOR-1990-06-29-492).

Satsen for sykling uten påkrevd lys og refleks er per dags dato kr 1150. Foruten fare for påkjørsel av bil og fotgjenger kan det  bli en dyr affære å sykle i høstmørket uten tilstrekkelig lys.

Plikt til å møte som vitne i straffesak

av

Det følger av straffeprosessloven § 108 at dersom du blir innkalt som vitne i en straffesak så har du en plikt til å møte og til å forklare deg. Har du derimot lang reisevei (over 80 mil med rutegående befordringsmiddel eller mer enn 12,5 mil på annen måte, så kan vitnet fritas av retten for oppmøte. Mest praktisk da er at vitnet føres på telefon.

 

Straffeprosessloven § 108. 

Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov.

Straffeprosessloven§ 109. 

Plikt til å møte som vitne ved tingrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte, for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning.

Vitnet har krav på godtgjørelse etter særskilt lov.

Ring oss