Advokaten – Side 130 – Advokatfirmaet Wulff

§ 5-2 – varsel

28. juni 2014 av Advokaten

Hva er et § 5-2 varsel?

§ 5-2.Varsel om krav og grunnlag for kravet

(1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget.
(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.
(3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.

I saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar er det et unntak fra denne regelen. Mange advokater som har lite erfaring med barnerettsprosess varsler om stevning med henvisning til § 5-2. Dette er aldri riktig henvisning. I saker etter barneloven er det krav om meklingsattest for å kunne ta en sak til retten. Dette følger av barneloven § 56, 2. ledd at “Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.”

I forarbeidene til tvisteloven (ot.prp. nr 51) heter det:

Når en sak er meklet i forliksrådet eller har vært behandlet i en tvisteløsningsnemnd, vil det vesentligste av pliktene om varsel og opplysning om krav, grunnlag og viktige bevis normalt være oppfylt gjennom saksbehandlingen for det aktuelle organ. Departementet finner ikke grunn til å lovfeste dette slik Regjeringsadvokaten foreslår.

Videre heter det:

På enkelte rettsfelt er det gitt særlige regler som dels skal legge grunnlaget for en nærmere klarlegging av tvisten, dels for en mulig minnelig løsning. Her vil spesielle lovregler gå foran de generelle reglene i tvisteloven. Et eksempel er reglene i arbeidsmiljøloven § 61 om behandlingsreglene forut for søksmål i tvist om usaklig oppsigelse mv. i arbeidsforhold. Barneloven kapittel 7, som gir regler om mekling som vilkår for saksanlegg, er et annet eksempel.

Hvilken tingrett hører saken min under?

27. juni 2014 av Advokaten

Hovedregelen er at en sak går der saksøkte bor. Det er flere unntak til denne regelen både i tvisteloven men også i særlovgivningen.

I tvisteloven finner du reglene i § 4-3 til § 4-8:

II Stedlig domsmyndighet (verneting)
§ 4-3.Internasjonalt verneting

(1) Tvister i internasjonale forhold kan bare anlegges for norske domstoler når saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge.
(2) Dersom verneting ikke kan påvises etter §§ 4-4 og 4-5, men saken likevel er undergitt norsk domsmyndighet, kan søksmål anlegges ved Oslo tingrett. Hvis saksøkte har en formuesgjenstand i riket som kan tjene til dekning av saksøkerens krav, kan søksmål i stedet anlegges der formuesgjenstanden befinner seg.

§ 4-4. Alminnelig verneting

(1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminnelige verneting.
(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, har alminnelig verneting i alle rettskretsene.
(3) Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der.
(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.
(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.
0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

§ 4-5.Verneting som kan velges av saksøkeren

(1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser.
(2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.
(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.
(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra.
(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.
(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.
(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted.
(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting.
(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting.

§ 4-6.Avtalt verneting

(1) Søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskjære eller komme i tillegg til de verneting som følger av §§ 4-3 til 4-5.
(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, må være skriftlig.
(3) En avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgangen utover det som følger av §§ 4-4 og 4-5, må inngås skriftlig. En avtale inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren.

§ 4-7. Behandling av vernetingsspørsmålet. Overføring

(1) Er søksmål reist ved en domstol som ikke har stedlig domsmyndighet, skal domstolen henvise saken til en stedlig kompetent domstol. Er det flere stedlig kompetente domstoler, kan saksøkeren velge hvilken domstol saken skal henvises til.
(2) For overføring av sak til annen domstol gjelder domstolloven § 38.
(3) Hvis ingen norske domstoler har stedlig domsmyndighet, skal saken avvises.

§ 4-8.Luganokonvensjonen 2007

Konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.

Ny advokat hos oss i Advokatfirmaet Wulff

26. juni 2014 av Advokaten

Etter sommerferien begynner advokat Tarjei Magnus Hugaas hos Advokatfirmaet Wulff. Fra og med 18. august er også advokat Hugaas tilgengelig for henvendelser.

Advokat Tarje Hugaas kommer fra stilling som fast advokat hos Advokathuset Trondheim DA hvor han har jobbet med flere sakstyper som strafferett, barnerett, arverett, eiendomsrett mm.

Ønsker du å sette opp møte med advokat Hugaas? ring oss på 751 75 800.

Hva kan jeg fortelle til sekretæren?

25. juni 2014 av Advokaten

Advokatsekretær — Vi legger stor vekt på å være tilgjengelig for deg.

Vi opplever at mange er usikre på hva de kan eller bør si til vår sekretær. Det som er viktig for deg som klient å vite er at sekretæren har like streng taushetsplikt som advokaten. Sekretæren leser gjennom all utgående post og sikrer at det er minimalt med stavefeil eller andre feil. Sekretæren kopierer opp bilag, scanner innkommende post og sender kopi ut til klientene. Sekretærene setter opp møter og tar imot telefoner som kan ha relevans for din sak. Du kan gå ut fra at sekretæren kjenner din sak.

Likevel er det slik at sekretæren ikke kan gi deg juridiske råd. Det er ingen vits i å spørre sekretæren om hva du bør gjøre i en sak eller fortelle sakens historie til sekretæren. Vår sekretær kan hjelpe deg med å sette opp møter, formidle korte beskjeder, bistå i å søke om rettshjelp og en rekke andre praktiske oppgaver.

Vår sekretær heter Aina Tangstad og det er som regel hun du møter på når du ringer oss på 751 75 800. Enkelte ferieperioder vil du møte på vår ferievikar. Når vi har ferievikarvil vedkommende ha samme taushetsplikt, men som regel ikke ha samme inngående kjennskap til deg og din saks historie. Det er likevel viktig for oss å ha våre telefoner bemannet også i sommerferien slik at alt går som normalt.

Hva skal jeg ta med meg i møtet med advokaten?

24. juni 201424. juni 2014 av Advokaten

Hva du tar med deg når du skal i møte med en av våre advokater varierer selvfølgelig etter hvilken sak du har. Likevel er det i de fleste saker slik at du bør ta med deg

Alt av brev/korrespondanse som du har i anledning saken. Har du mottatt brev fra en advokat eller fra motparten. Kanskje fra en offentlig instans. Ta det med deg.
I saker med mye historie synes mange advokater det er behjelpelig om du selv har skrevet noen notater i saken.
Dersom du ønsker å få avdekket hvorvidt du har krav på fri rettshjelp hjelper du mye på tiden om du tar med deg den siste likningen din (og din partner om du har det), samt din/deres siste lønnsutbetaling eller NAV-utbetaling.
Du må gjerne ta med deg støtteperson i møtet. Mange har med seg en person som støtte i møte med advokat. Ikke for at møtet er skummelt, men for å hjelpe til med å fylle ut den informasjonen som er nødvendig. Husk likevel at advokaten ønsker å snakke med sin klient. Hvordan klienten fremstår er en del av saksforberedelsene som i noen tilfeller må jobbes med. Har klienten vanskelig for å få ut sitt budskap bør det jobbes med i stedet for at andre tar ordet i et møte. I retten må klienten forklare seg selv.
Du trenger ikke å ta med deg lover, regler eller artikler på det rettslige. Advokaten har som regel tilgang på alle rettskilder selv.
Hvis saken din er dekket av en forsikring (spesielt eiendomssaker er ofte det) så er det fint om du har avklart dekning av advokathjelp med forsikringsselskapet på forhånd.

Advokatenhjelperdeg.no

24. juni 201423. juni 2014 av Advokaten

AdvokatlampeWulff Advokatenhjelperdeg.no er en nettside laget av Advokatforeningen hvor du kan søke blant Advokatforeningens medlemmer.

Her kan du finne Advokatfirmaet Wulff sin oppføring

Advokatforeningen skriver selv om advokatenhjelperdeg.no

“Advokatenhjelperdeg.no er en tjeneste fra Advokatforeningen. Hovedmålet med nettportalen er å gjøre advokatenes tjenester lettere tilgjengelige for forbrukere.”

Hva sier ferieloven?

22. juni 2014 av Advokaten

Ja, det finnes en egen lov om ferie, eller Ferieloven som den også kalles.

Den mest brukte bestemmelsen og den de fleste leter er hovedregelen om hvor mange feriedager man har rett til i vanlig fall. Første ledd i § 5 lyder:

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

Hovedregelen er altså at i løpet av et kalenderår så har arbeidstaker rett til 25 dager fri på dager hvor bedriften holder åpent.

Hovedregelen er at arbeidsgiver bestemmer når ferien skal tas ut, men arbeidstaker “kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september.”

Advokatfullmektig June Maria De Badts i Frostating lagmannsrett

20. juni 2014 av Advokaten

I dag, 20.06.2014, fører advokatfullmektig De Badts sak for Frostating Lagmannsrett. Som advokatfullmektig må det søkes om rett til å prosedere for lagmannsretten. De Badts fikk sin søknad innvilget og fører sin første sak for Frostating Lagmannsrett i dag.

Frostating lagmannsrett er en av seks ankedomstoler i Norge med 19 dommere, administrasjonssjef og 11 saksbehandlere. Domstolen har sitt hovedsete i Trondheim.

Gå til Frostating lagmannsretts hjemmeside her…

Advokat Tarjei Hugaas

10. juni 2014 av Advokaten

Fra og med 18. august 2014 jobber advokat Tarjei Hugaas sammen med oss. Hugaas kommer fra Advokathuset Trondheim hvor han har jobbet frem til sommeren 2014. Mer informasjon kommer på våre nettsider snart. Du kan allerede nå avtale tid med advokat Hugaas ved å ringe til oss på 751 75 800.

Fast bistandsadvokat

8. juni 2014 av Advokaten

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Det vil si at advokat Wulff Hansen blir oppnevnt som bistandsadvokat for de fornærmede som etter loven har krav på dette hvis fornærmede selv ikke har valgt en annen advokat. Som bistandsadvokat hjelper vi personer som har vært utsatt for vold, overgrep eller andre straffbare handlinger mot sin person. Advokat Wulff Hansen er bistansdsadvokat både for voksne og for barn.

Ofte vet fornærmede ikke at han eller hun har bistandsadvokat. Dette gjelder spesielt barn når det gjennomføres dommeravhør og foreldrene til barnet er mistenkt i saken. Bistandsadvokaten forholder seg da oftest til en setteværge og tar ofte ikke kontakt med barnet direkte.

Som bistandsadvokat hjelper vi med å kreve erstatning i rettssaker eller overfor kontoret for voldsoffererstatning. Lurer du på om du har krav å bistandsadvokat eller ønsker at vi skal bistå deg kan du bestille time på 751 75 800. Har du krav på bistandsadvokat så er dette gratis og det offentlige betaler advokaten for deg.