Er terminvise erstatninger den beste løsningen i skadesaker etter Grannelova?

terminvise erstatninger, terminvise ytelser, skadeerstatning, vederlag, skadesaker, rettspraksis, erstatningsordning, engangssum, personskade, skadeerstatningsloven, juridisk vurdering, rettferdig løsning, erstatningsbeløp, skadens omfang, balansert tilnærming, rettsavgjørelse, sikkerhetsstillelse, pantsettelse, tinglysning, juridisk prosess, rettssak, erstatningskrav, skadevurdering, konfliktløsning, rettigheter og plikter, økonomisk kompensasjon, erstatningssum, rettsprinsipper, erstatningsansvar, skadeomfang, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Når skader og ulemper oppstår, er det ofte et spørsmål om hvordan erstatninger skal håndteres på en rettferdig måte. En interessant tilnærming som rettspraksis har tatt, er bruken av terminvise ytelser. Men er dette alltid den optimale løsningen?

I juridiske sammenhenger er erstatninger og vederlag en viktig del av konfliktløsningen når skade eller ulempe oppstår. Ofte settes erstatningen som en engangssum, men det finnes tilfeller der terminvise ytelser blir ansett som mer hensiktsmessige. Spesielt når det kommer til personskader, regulerer skadeerstatningslova § 3-9 bruken av slike ytelser.

Retten kan beslutte at erstatningen eller vederlaget skal utbetales over tid i tilfeller der usikkerheten omkring skadens varighet eller reduksjon er til stede. Dette kan for eksempel være når det er vanskelig å fastslå hvor lenge en tidsavgrenset virksomhet vil forårsake skade eller når det er grunn til å tro at skaden vil reduseres betydelig på kort sikt.

Domstolen har også muligheten til å fastsette terminvise ytelser i situasjoner der skadens omfang er usikkert, og en nøye vurdering kreves før en endelig erstatning kan fastslås. Partene i saken har også rett til å kreve umiddelbar fastsettelse av erstatning eller vederlag for den delen av tapet som kan fastslås umiddelbart.

Det er viktig å merke seg at terminvise ytelser ikke er en statisk løsning. Lovverket gir rom for en revisjon av disse ytelser etter en viss periode. Partene kan kreve en ny vurdering av terminvis erstatning eller vederlag dersom det har gått minst 5 år siden siste fastsettelse. Dette gir rom for rettferdighet og aktualisering i saker der situasjonen kan endre seg over tid.

For å sikre at terminvise erstatninger eller vederlag blir oppfylt, kan retten bestemme at det skal stilles sikkerhet. Dette kan være en nødvendig forsikring for at forpliktelsene blir etterfulgt. I tillegg kan eiendommen eller tiltaket som saken dreier seg om, bli pant for erstatningen eller vederlaget, noe som gir ytterligere sikkerhet for partene.

Når en rettsavgjørelse er endelig, har lederen av retten ansvar for å tinglyse opplysninger om erstatnings- eller vederlagsskyld og panterett. Dette sikrer en offisiell registrering og gjennomsiktighet i prosessen.

Plikter en advokat å fullføre sitt oppdrag?

advokaten sa meg opp

Alle advokater har opplevd at en klient bytter advokat, men også advokater kan avslutte oppdraget under visse forutsetninger. Utgangspunktet er en plikt til å gjennomføre oppdraget, men regler for god advokatskikk punkt 3.1.6 legitimerer at advokaten selv bestemmer å avslutte oppdraget i noen tilfeller.

3.1.6 En advokat som har påtatt seg et oppdrag, plikter å fullføre det hvis klienten ønsker dette, med mindre det viser seg:

  • at advokaten har fått feilaktig eller ufullstendige opplysninger
  • at klienten ikke vil følge advokatens råd i saken
  • at klienten ikke på anmodning betaler forskudd eller stiller sikkerhet for salær og omkostninger
  • at klienten ikke på anmodning betaler à konto regning for utført arbeid og/eller påløpte omkostninger
  • at klienten foranlediger eller medvirker til offentliggjørelse i strid med advokatens anmodning om å avstå fra slik offentliggjørelse, eller
  • at det inntreffer slike omstendigheter at det ikke rimeligvis kan forlanges at advokaten fortsetter oppdraget.

Før advokaten frasier seg et oppdrag, plikter han å utføre det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap.

Hva er målet med politiets virksomhet?

politiinstruksen

Målet med politiets virksomhet er nedfelt i Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) fra 1990 – § 2-1

§ 2-1.Målet med politiets virksomhet.

Målet med politiets virksomhet er å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, forfølge lovbrudd og utføre andre oppgaver fastsatt etter lov eller sedvane.

I ethvert tilfelle gjør politiet best nytte for seg hvis det på forhånd lykkes i å forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelser.

Gjennom sin virksomhet skal politiet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme borgernes rettssikkerhet, trygghet og velferd forøvrig.

Frist for å kreve forhandlinger når du er oppsagt

Frist for å kreve forhandlinger når du er oppsagt

Dersom du mottar en oppsigelse fra arbeidsgiver så er det en rekke formkrav som skal følges. Deriblant skal det fremgå at du har rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Fristen for å kreve forhandlinger er 14 dager fra oppsigelsen fant sted evt. lovens andre utgangspunkter (arbeidsmiljøloven § 17-3 (2)):

Arbeidstaker som vil kreve forhandlinger må skriftlig underrette arbeidsgiver om dette innen to uker. Fristen til å kreve forhandlinger regnes fra

  • oppsigelsen eller avskjeden fant sted,
  • arbeidsgiver avslo krav fra arbeidstaker om fortrinnsrett til ny stilling,
  • arbeidstaker fratrådte ved tvist om det har foreligget ulovlig innleie eller midlertidig ansettelse, eller
  • suspensjonens opphørstidspunkt.

NOU 2020:14 Til barnets beste

NOU ny barnelov

Det er nå lagt frem en NOU hvor ny barnelov er utredet. Nou-en tar gjør en gjennomgang av barnerettslovgivningen (barneloven regulerer i hovedsak forholdet mellom to foreldre, men også sideliggende tema.) Noen av forslagene i går på å gjøre det vanskeligere å flytte barn da det er ønskelig å kreve samtykke fra den andre med foreldreansvar, mens det også er ønskelig å gjøre det lettere for domstolene å komme til delt fast bosted.

Advokat/Advokatfullmektig søkes

ledig stilling advokat advokatfullmektig

Vi ønsker å knytte til oss en jurist. Det kan være advokat eller advokatfullmektig. Både nyitdannede og erfarne kandidater oppfordres til å søke. Vårt firma jobber mye med familierett, barnerett og strafferett. Et ønske om å jobbe med skiftesaker er positivt men ikke et krav.

Søknader vil bli vurdert løpende. Tiltredelse kan være alt fra 1. januar 2021 til 1. april 2021. Her er vi fleksibel.

Søknader eller spørsmål kan rettes til: christian@advokatwulff.no

Betydningen av eierskap for verdifordelingen ved ekteskapets oppløsning

eierskap skilsmisse

Når et ekteskap tas slutt skal verdiene deles etter ekteskapslovens regler. Utgangspunktet for fordelingen etter disse reglene er at verdiene skal likedeles uavhengig av hvem som eier eiendelene.

Det oppstår likevel ofte situasjoner der eierskapet får betydning for verdifordeling.

For det første vil eierforholdene være avgjørende der ektefellene har avtalt fullt ut særeie. Der ektefellene har fullt ut særeie beholder ektefellene tingen og verdien av tingen de eier.

For det andre er eierskap av betydning for skjevdelingskrav. Det er ikke mulig å skjevdele midler på den andres rådighetsdel, så man kan ikke ha skjevdelingskrav i noe den andre ektefellen eier fullt ut.

For det tredje vil det ved fradrag for annen gjeld være av betydning hvor mye midler man har på sin rådighetsdel og dette får man ved eierskap til tingene.

Og for det fjerde vil det være av betydning der den ene ektefellen har mer passiva enn aktiva. I disse situasjonene vil ektefellen kunne overta eiendelen han og gjøre fullt ut fradrag for verdien slik at det ikke blir nødvendig å betale den andre ektefellen noe for eiendelen.

Hva er oppfriskning?

Hva er oppfriskning?

Begrepet oppfriskning er brukt flere steder i tvisteloven og i kapittel 16 er det flere bestemmelser som gir informasjon om hva oppfriskning er og hvordan det brukes. Kanskje vil § 16-12 best forklare hva oppfriskning er. Her fremgår det at  «Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide.» Altså er dette et middel mot uteblivelsesdom. Som regel fordi at man ikke sendte tilsvar i tide eller ved at man ikke møtte i rettsmøte.

§ 16-11.Rettsmidler mot avgjørelser etter § 16-9 og § 16-10
(1) En avvisningskjennelse eller fraværsdom kan angripes ved begjæring om oppfriskning.
(2) Har retten samtidig forkastet en begjæring om oppfriskning, kan avgjørelsen i stedet ankes med påstand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles etter reglene for anke over kjennelser.
(3) Sakskostnadsavgjørelsen kan ankes særskilt etter § 20-9 tredje ledd.
§ 16-12.Vilkårene for oppfriskning
(1) Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide. Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, skal oppfriskning dessuten gis når avgjørelsen er avsagt med urette.
(2) Det er gyldig fristoversitting når hindringer utenfor partens kontroll gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide. Om gyldig møtefravær gjelder § 13-4.
(3) I andre tilfeller kan oppfriskning gis om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Ved avgjørelsen legges særlig vekt på forsømmelsens karakter, partens interesse i å foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.
§ 16-13.Fristen for å begjære oppfriskning
(1) Oppfriskning kan begjæres før retten har avsagt kjennelse om avvisning etter § 16-9 eller fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot avgjørelsen etter § 16-11.
(2) Fristen for å begjære oppfriskning er én måned.
(3) Foreligger ikke avgjørelse etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra forsømmelsen.
(4) Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra avgjørelsen er forkynt. Blir denne fristen oversittet, kan det gis oppfriskning for det etter reglene i dette kapittel.

🔗

§ 16-14.Behandlingen av begjæring om oppfriskning
(1) Begjæring om oppfriskning avgjøres av den domstol saken vil høre under om begjæringen tas til følge. Begjæringen må grunngis, og behandles for øvrig etter reglene for anke over kjennelser så langt disse passer. Samtidig må den forsømte prosesshandlingen foretas hvis dette er mulig.
(2) En kjennelse som tillater oppfriskning, kan bare ankes på grunn av feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen.

Hvem har vært sorenskrivere i Alstahaug tingrett?

sorenskrivere i alstahaug tingrett
  • 1919-1927 Hermann N. Olsen
  • 1927-1945 Bernt S. Tungodden
  • 1945-1947 konstituerte sorenskrivere
  • 1947-1952 Petter A. K. Wildhagen
  • 1952-1954 konstituerte sorenskrivere
  • 1954-1966 Magne K. Steinholt
  • 1966-1970 Mauritz-Arne Talseth
  • 1970-1977 Arnulf E. Leiros
  • 1977-1981 Trygve Solberg
  • 1981-1987 Rolf Nielsen
  • 1987-2005 Svein Staurem
  • 2005-2008 Bjørn Runar Haaland (kst. 2005-2007) 
  • 2009-2010 Arve Martin Bjørnvik 
  • 2010-2012 Geir Indal (kst.) 
  • 2012- Ivar Kåre Iversen 
Ring oss