Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling. Det vil si at ektefellen har krav på halvparten av verdiene. Det gjelder imidlertid unntak fra dette for midler som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen eller midler i særeie. Som oftest innebærer dette at det meste skjevdeles ved korte ekteskap og det meste likedeles ved langvarige ekteskap.
Det kan imidlertid være store skjevdelingskrav ved langvarige ekteskap. Dette gjelder særlig der en av partene har brakt med seg en bolig inn i ekteskapet. Det er her verdt å vite at det bare er nettoverdien av bolig som tas inn i ekteskapet som kan skjevdeles. Det innebærer at hvis en ektefelle tar en belånt bolig inn i ekteskapet skal denne likedeles.
Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse. Kontakt oss her for gratis råd og vurdering av saken.
Kapittel 14 i straffeprosessloven innehar bestemmelser om når noen kan pågripes.
Straffeprosessloven § 171.
Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:
1)
det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2)
det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3)
det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4)
han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.
Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.
Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
Straffeprosessloven § 172.
Når noen mistenkes for
a)
et lovbrudd som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på et slikt lovbrudd, eller
b)
overtredelse av straffeloven § 272 eller § 274,
kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.
Straffeprosessloven § 173.
Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen.
Det samme gjelder den mistenkte som ikke vites å ha fast bopel i riket, når det er grunn til å frykte for at han ved flukt til utlandet vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrding av straff eller andre forholdsregler.
Straffeprosessloven § 173 a.
Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårsbrudd som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første ledd eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd annet punktum, kan pågripes når:
a)
det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
b)
det antas påkrevd for å hindre nye vilkårsbrudd, eller
c)
han selv begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
Hvis uenigheten gjelder eiendeler av lav verdi som sofa, TV eller lignende vil advokatkostnadene raskt kunne bli større en verdien på eiendelene. Hvis uenigheten gjelder mer enn kr. 100 000 kan det imidlertid være fornuftig å kontakte advokat for bistand. En advokat kan ofte avklare raskt hvorvidt man bør ga med på tilbud fra den andre eller om det er fornuftig å gå videre med saken.
Vi svarer gratis på spørsmål i forbindelse med skilsmisse både for små og store verdier, men som sagt vil det sjeldent være verd å ta tvist om de små verdiene inn for domstolene. Kontakt oss for gratis råd her.
Hvis man er gift og ikke har skrevet ektepakt, og ikke har mottatt arv der det er bestemt at arven skal være særeie, så er alt av eiendeler felleseie. Det at noe er felleseie betyr ikke at ektefellene eier dette sammen. Felleseie betyr at verdien av midlene som utgangspunkt skal likedeles. Eier du en bil til en verdi av 100 000 har du altså rett til å beholde bilen, men du må betale ektefellen halve verdien hvis du ikke kan gjøre gjeldende skjevdelingskrav. Skjevdelingskrav kan gjøres gjeldende for midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet eller til arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse, kontakt oss her for gratis konsultasjon.
Hvor mye ektefellen arver avhenger av hvilke andre arvinger avdøde har. Har avdøde barn arver ektefellen 1/4, men likevel minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp som tilsvarer kr. 387 532.
Har avdøde ikke etterkommere, men foreldre eller etterkommere etter foreldrene (det vil si søsken, nevøer/nieser, osv…) arver ektefellen halvparten av arven, men likevel minimum kr. 581 298.
Har avdøde ikke arvinger som nevnt arver ektefellen alt.
Hvis gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte frem til han eller hun dør vil han eller hun ikke arve noe.
Disse reglene følger av arveloven § 6.
Som advokater kan vi bistå i arveoppgjør både ved å representere en av partene, men også ved å representere alle arvinger og foreslå en løsning i samsvar med loven. Har du spørsmål kan du kontakte oss her for gratis råd.
Når en hovedforhandling er ferdig, på slutten av den siste rettsdagen, skal begge advokatene legge frem sine omkostningsoppgaver, jf. tvisteloven § 20-5, tredje ledd. Det er viktig å huske dette da man kan risikere å miste sitt krav dersom oppgaven ikke legges frem. Man skal ved fremleggelse få anledning til å kommentere hverandres oppgaver. Dersom noen har innsigelser til oppgavene skal retten notere dette.
Supplering av sakskostnadsoppgavene skal bare tillates dersom en enkeltpost ikke er kjent på tidspunktet for fremleggelse. Det kan være tilfellet med tilbakereisekostnader dersom rettsstedet er et annet sted enn advokatens kontor (men som regel burde også det være en kjent størrelse.) Det kan også være utgifter til sakkyndig vitne mm.
Hvis en livsarving har mottatt en betydelig gave og de øvrige livsarvingene ikke har mottatt tilsvarende verdier kan arvelater bestemme at verdien skal avkortes i arven:
§ 38.Har arvelataren gitt ein livsarving ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.
Vilkårene er:
Arvelater ønsker det: Det er bare dersom arvelater har fastsatt at verdien skal avkortes, eller at det vil være i samvær med arvelaters forutsetninger.
Gaven må være «monaleg»: Det er ikke alle verdier arvingen mottar som kan være gjenstand for avkorting. Det må etter bestemmelsen gjelde en betydelig gave. Hva som er en betydelig gave vil bero på skjønnsmessig vurderingen. Gavens størrelse er det sentrale, men arvelaters inntekts-og formuesforhold vil også være et sentralt moment.
Utlegget er ikke en del av arvelaters forsørgelsesplikt, herunder utlegg til underholdning, sykehjelp eller utdanning
Det stilles ikke som vilkår i bestemmelsen at arvelater skriftlig fastsetter dette, også muntlig beskjed er gyldig. Det kan imidlertid føre til bevismessig tvil og by på konflikter innad i familien.
At det skal foretas en avkortning av arven kan tas med i testament. Hvis man ikke har testament og ikke ønsker å opprette dette er en mer enkel måte at arvelater skriver en bekreftelse. Bekreftelsen kan fastsette hvor mye som skal avkortes, samt bakgrunnen for dette. Et kopi kan gis hver av livsarvingene.
Ta gjerne kontakt med oss på telefon 751 75 800 om du har flere spørsmål.
Som utgangspunkt endrer ikke et samboerskap det økonomiske forholdet mellom partene. Det innebærer at hver av samboerne får beholde det de eier. Hvis samboerne eier noe sammen så må dette enten selges eller overtas av en av ektefellene, da forsatt sameie som oftest ikke er praktisk etter et samlivsbrudd.
Hver av partene har rett til å kreve sameiet oppløst etter sameieloven § 15. Oppløsning av sameie etter denne bestemmelsen innebærer tvangssalg og som regel vil salgkostnadene bli mindre dersom partene selv engasjerer megler. Ved samlivsbrudd bør derfor partene frivillig selge det som de ikke er enige om at den ene skal overta.
Hvis partene ikke er enige om verdien til tingen de skal overta bør de finne en prosess for å avklare dette. Alternativet er at tingene legges ut for tvangssalg og dette er som nevnt en kostbar løsning. Ofte vil det være praktisk med en takst eller verdivurdering for å fastslå verdien på bolig. For andre ting som for eksempel bil kan tilbud fra forhandler eller pris på lignende ting være en måte for å komme til enighet om tingens verdi.
Selv om det er enighet om hvordan prosessen skal gjennomføres og hvordan ting skal verdsettes kan det fortsatt oppstå konflikt. Det er ofte uenighet om hvem som eier tingene og hvor stor del av tingene de eier.
Ved konflikt i forbindelse med samlivsbrudd kan hver av partene velge å la seg bistå av advokat. Det er mulig å få fritt rettsråd på 7 timer hvis man er under inntekt og formuesgrensen i rettshjelpsloven, men det gis som utgangspunkt ikke fri rettshjelp hvis det blir rettssak.
For at det skal være økonomisk fornuftig å engasjere advokat bør tvisten dreie seg om mer enn kr. 100 000. Hvis tvisten gjelder mindre beløp enn kr. 100 000 vil advokatkostnadene kunne bli større enn det partene er uenige om. Et magert forlik kan da være bedre enn en dyr prosess.
Har du spørsmål i forbindelse med samlivsbrudd kan vi gi deg en gratis konsultasjon. I en slik konsultasjon kan vi avklare om vi kan hjelpe deg og vi kan gi deg svar på hva du mest sannsynlig har krav på. Du kan kontakte oss her.
For å kunne få bistand av namsmannen må du ha et tvangsgrunnlag og dette må være tvangskraftig.
Tvangsfullbyrdelsesloven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene er nedfelt i § 4-1 og er i hovedsak dommer og kjennelser. Hvis du ikke har dom eller kjennelse som grunnlag for kravet ditt må det foreligge et særlig tvangsgrunnlag.
Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 inneholder bestemmelser om særlig tvangsgrunnlag for pengekrav:
§ 7-1.Innledning
Den som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.
Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg ved pålegg om trekk (utleggstrekk).
§ 7-2.Tvangsgrunnlag
Tvangsgrunnlag for utlegg er foruten de alminnelige tvangsgrunnlagene: a)Gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum og som inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål. Gjeldsbrevet er tvangsgrunnlag overfor utstederen når vedkommendes underskrift er bekreftet av to myndige vitner eller i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Gjeldsbrevet er også tvangsgrunnlag overfor enhver som ved påskrift på gjeldsbrevet har påtatt seg selvskyldneransvar ved en overdragelse eller stilt seg som selvskyldnerkausjonist eller som kausjonist på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71, forutsatt at påskriften inneholder vedtakelse av inndriving uten søksmål, og at vedkommendes underskrift er bekreftet som nevnt ovenfor. b)Veksler for krav som nevnt i vekselloven §§ 47 til 49 jf § 77. c)Sjekker for krav som nevnt i sjekkloven §§ 44 til 46. d)Beslutning om tvangsmulkt, administrativ sanksjon eller disiplinærstraff truffet av offentlig myndighet med hjemmel i lov. Beslutningen er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivingskostnader. e)Krav som etter særlig lovbestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg. f)Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang. g) Elektronisk gjeldserklæring som lyder på en bestemt pengesum, når erklæringen er avgitt til foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven § 2-1 eller til institusjon som nevnt i finansforetaksloven § 1-6 første ledd, og erklæringen inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål, samt elektronisk erklæring om kausjonsansvar som selvskyldner eller på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71 for en slik forpliktelse når kausjonserklæringen er avgitt til foretak eller institusjon som nevnt og inneholder vedtakelse av inndrivelse uten søksmål.
Tvangsgrunnlag som nevnt i første ledd er også tvangsgrunnlag for utenrettslige inndrivingskostnader og renter med mindre annet følger av lov eller tvangsgrunnlaget.
Hvis det er tale om et alminnelig pengekrav som ikke er utformet i et gjeldsbrev vil alternativ f om skriftlig meddelelse til skyldneren være aktuell å bruke. Bestemmelsen er ment å gi en enklere behandling av pengekrav der beløpet ikke er særlig omtvistet. Det slås fast i rettspraksis at det er viktig at skyldneren blir meddelt skriftstykke på en slik måte at det er mulig for ham å ta stilling til kravet. Skyldneren må i tillegg gis en frist til å etterkomme kravet.
Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler har du nå et tvangsgrunnlag som er tvangskraftig. Før begjæring om tvangsinndrivelse sendes namsmannen må det imidlertid sendes et varsel til skyldneren om at kravet vil bli begjært tvangsinndrevet ved manglende betaling:
§ 4-18.Særlige tvangsgrunnlag
Et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte. I varselet, som tidligst kan sendes på forfallsdagen, skal det gjøres oppmerksom på at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt.
Varsel kan unnlates dersom a)saksøkte ikke har kjent oppholdssted, b)saksøkte ikke har kjent fullmektig med kjent oppholdssted som kan motta varsel på saksøktes vegne, og c)saksøkte og fullmektig heller ikke har kjent kontaktinformasjon for elektronisk varsling som nevnt i § 1-10 annet ledd. Namsmyndigheten kan frita saksøkeren for varslingsplikten dersom det er grunn til å frykte at fullbyrdelsen ellers ville bli vanskeliggjort.3 Er det urimelig å kreve at saksøker skal varsle elektronisk, har kjent kontaktinformasjon som nevnt i første punktum bokstav c ikke betydning.
Unnlates varsel etter annet ledd, kan fullbyrdelse begjæres når to uker er gått fra forfallstiden.
Varsel kan ikke frafalles på forhånd.
Lyder et vedtak om administrativ sanksjonpå betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet. Utleggstrekk kan likevel ikke besluttes før vedtaket er endelig. Tvangsdekning etter reglene i lovens kapittel 8 til 12 kan ikke begjæres før vedtaket er endelig
Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler kan du nå sende begjæring til namsmannen:
§ 5-2.Begjæring om tvangsfullbyrdelse
Begjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde: (a)opplysning om hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres, (b)saksøkerens og saksøktes navn og adresse, (c)dersom saksøkeren bruker prosessfullmektig, prosessfullmektigens navn og adresse, (d)bestemt betegnelse av kravet, og for pengekrav særskilt angivelse av hovedkrav og grunngitte tilleggskrav, (e)bestemt betegnelse av tvangsgrunnlaget, og dessuten de opplysninger namsmannen ellers trenger for å avgjøre om det er adgang til å ta begjæringen til følge.
Begjæring kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig. En skriftlig begjæring skal være undertegnet. En muntlig begjæring nedtegnes av namsmannen og undertegnes av saksøkeren.
Skriftlige tvangsgrunnlag skal legges ved i gjenpart eller original hvis ikke annet er bestemt. Saksøkeren trenger ikke legge fram bevis for at grunnlaget ikke er angrepet. Dersom tvangsgrunnlaget er en utenlandsk avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i vedkommende fremmede stat, og de øvrige dokumenter som overenskomsten med den fremmede stat bestemmer. Er grunnlaget en avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav g, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen er tvangskraftig. Dersom tvangsgrunnlaget er et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav h, vedlegges de dokumenter som overenskomsten bestemmer.7 Om oversettelse av dokumenter gjelder
Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema eller ved telefon 751 75 800 dersom du har flere spørsmål eller ønsker bistand i din sak.
