Forbrukerkjøpsrett: Implementering av EU-direktiv for økt forbrukervern

Forbrukerkjøpsrett, EU-direktiv implementering, Forbrukervern, Lovendringer, Forbrukerrettigheter, Norsk lovgivning, EU-standarder, Kjøpsloven, Nytt forbrukerkjøpsdirektiv, Forbrukerbeskyttelse, Opphevelse av "som den er"-klausulen, Mangler i varer, Tidsramme for mangler, Avvisning av avhjelp, Kjøpsheving, Garantivilkår, Markedsføringsloven, Informasjonsplikt om garantier, Forbrukerinteresser, Næringsdrivende, Rettighetsbeskyttelse, Gjennomføring av EU-direktiv, Endringer i forbrukerkjøpsloven, Forbrukerlovgivning, EU-regler, Forbrukersikkerhet

Lovendringer som trådte i kraft i juni 2023, markerer en viktig milepæl for forbrukere i Norge. Disse endringene er en følge av gjennomføringen av det nye EU-direktivet for forbrukerkjøp (direktiv (EU) 2019/771) i norsk rett. Målet med disse endringene er å styrke forbrukernes rettigheter og sørge for at norsk forbrukerkjøpslovgivning er i tråd med de nye EU-standardene. Her vil vi se nærmere på fem av de viktigste endringene som er blitt implementert.

Opphevelse av «som den er»-klausulen

En av de sentrale endringene er opphevelsen av den tidligere bestemmelsen i § 17 som tillot ting å bli solgt «som den er» eller «as is». Nå tillates det særskilte forbehold på bestemte vilkår, som er regulert i § 15 andre ledd. Likevel er vernet mot generelle forbehold ufravikelig, noe som betyr at varer som biler ikke lenger kan selges «som de er».

Utvidet tidsramme for å påvise mangler

Den nye lovgivningen gir forbrukere en utvidet tidsramme for å påvise mangler. Tidligere var denne perioden seks måneder, men den er nå utvidet til to år fra leveringstidspunktet, med mindre selgeren kan påvise noe annet, i henhold til § 18 andre ledd.

Økt forbrukervern ved mangler

Når en mangel oppdages etter reparasjon eller omlevering, gir loven nå forbrukeren rett til å avvise ytterligere forsøk på avhjelp, med mindre det anses rimelig at selgeren får en ny sjanse, i samsvar med § 32 fjerde ledd.

Mulighet til å heve kjøpet ved vesentlige mangler

Dersom en mangel ikke blir avhjulpet av selgeren gjennom reparasjon eller omlevering, gir loven nå forbrukeren rett til å heve kjøpet, med mindre mangelen anses som «uvesentlig», i tråd med § 32. Det er nå selgeren som har bevisbyrden for å vise at mangelen er uvesentlig.

Endret informasjonsplikt om garantier

Markedsføringsloven § 23 tredje ledd er blitt justert for å sikre at garantivilkårene blir utlevert til forbrukeren på et varig medium senest ved levering av tjenesten eller produktet.

Hvordan deles formuen ved ekteskapets opphør

Hvordan deles formuen ved ekteskapets opphør, hva er felleseie, hva er særeie, hva er skjevdelingskrav, hvordan fungerer formuesordninger, hva er ekteskapslovens normalordning, hva er økonomisk oppgjør ved skilsmisse, hva er forskjellen mellom særeie og felleseie, hva er betydningen av skjevdelingskrav, hvorfor er skjevdelingskrav viktige?

Ved oppløsning av ekteskapet, enten det er på grunn av død eller skilsmisse, står ektefellene overfor en rekke økonomiske spørsmål. Sentralt i denne prosessen er hvordan formuen skal fordeles mellom ektefellene. I dette innlegget vil vi utforske de viktige aspektene ved økonomisk oppgjør i ekteskap, med fokus på formuesordninger som felleseie, særeie, og skjevdelingskrav.

Felleseie: deling i likhetens navn

Ekteskapsloven fastsetter at ekteskapets normalordning er felleseie. Dette betyr at alle midler og eiendeler som ektefellene har ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felles eiendom. Ved ekteskapets opphør, enten det er ved død eller skilsmisse, skal denne felles formuen deles likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie: bevaring av individuell eiendom

Særeie er en alternativ formuesordning som ektefellene kan avtale. Dette innebærer at enkelte deler eller hele formuen til hver ektefelle beholdes som deres individuelle eiendom. Særeie kan også fastsettes av giver eller arvelater. Når særeie er avtalt, blir eiendelene ikke delt ved ekteskapets opphør.

Skjevdelingskrav: unntak fra hovedregelen

Selv om hovedregelen er felleseie, gir loven rom for unntak i form av skjevdelingskrav. Dette er viktige bestemmelser som gir ektefeller muligheten til å beholde en større del av sin individuelle eiendom ved ekteskapets opphør. Skjevdelingskrav kan være basert på spesielle bidrag til formuen, som arv eller gave, og gir en viss grad av fleksibilitet i fordelingen av eiendeler.

Arbeidsrett: Endringer i loven for å bekjempe trakassering

Arbeidsrett, Trakassering på jobben, Lovendringer, Seksuell trakassering, Arbeidsmiljøloven, Rettigheter på arbeidsplassen, Beskyttelse mot trakassering, Arbeidstagere, Juridiske endringer, Likestillings- og diskrimineringsloven, Trygge arbeidsforhold, Nye lover, Trakassering på arbeidsplassen, Arbeidsrettigheter, Juridisk oppdatering, Lovgivningsendringer, Rettsvern, Bekjempe trakassering, Nulltoleranse mot trakassering, Beskyttelse av arbeidstakere, Juridisk beskyttelse, Arbeidslivsregler, Arbeidskonflikter, Rettferdige arbeidsforhold, Arbeidsrettsreform

I juni 2023 ble det vedtatt viktige endringer i arbeidsmiljøloven som er designet for å styrke beskyttelsen av arbeidstagere mot trakassering på arbeidsplassen. Disse endringene er spesifisert i §§ 4-3 tredje ledd og 6-2 andre ledd i loven og representerer et betydelig skritt i retning av å sikre trygge og rettferdige arbeidsforhold for alle.

§ 4-3 tredje ledd: Klarere definisjon av trakassering

I det første punktum i § 4-3 tredje ledd har lovgiver inkludert en tilføyelse som uttrykkelig fastsetter at forbudet mot trakassering omfatter seksuell trakassering. Det er viktig å understreke at denne endringen kun er en presisering av gjeldende rett og ikke medfører noen faktiske endringer i lovens innhold. Hensikten er å klargjøre lovens eksisterende bestemmelser og understreke at alle former for trakassering, inkludert seksuell trakassering, anses som like alvorlige og uakseptable.

§ 4-3 tredje ledd: Definisjoner på plass

I tillegg til den nevnte presiseringen har lovgiver også lagt til nye definisjoner i andre og tredje punktum i § 4-3 tredje ledd. Disse definisjonene samsvarer med de som allerede er fastsatt i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 andre og tredje ledd. Denne harmoniseringen av begreper er viktig for å sikre en ensartet forståelse og anvendelse av reglene i både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

Skal nye regler gi økt kontroll med taubaner og tivoli?

Forvaltningsrett, nye regler, taubaner, tivoli, kontroll, sikkerhetstiltak, lovgivning, Statens havarikommisjon, undersøkelser, ulykker, hendelser, tilsyn, regulering, trygghet, sikkerhetsstandarder, myndighet, virksomheter, lovhjemmel, sikkerhetsbrudd, rammeverk, ansvar, implementering, industrien, allmennheten, håndheving.

Lov 20. juni 2023 nr. 82 om endringer i taubaneloven og tivoliloven (undersøking av ulykker og hendingar) har nå trådt i kraft. Disse endringene har som formål å etablere et fast lovgrunnlag for Statens havarikommisjon, slik at de kan utføre undersøkelser av ulykker og hendelser innenfor taubane- og tivoliområdet. Dette markerer en viktig utvidelse av myndighetens kontroll og tilsyn med slike virksomheter.

Taubane- og tivoliindustrien er preget av underholdning og adspredelse, men samtidig kan det være potensielt farlige aktiviteter som involverer mennesker. Derfor er det av avgjørende betydning å ha på plass egnede sikkerhetstiltak og nødvendig regulering for å beskytte både ansatte og besøkende.

De nye endringene i lovgivningen markerer en klar intensjon om å øke tilsynet med taubaner og tivoli for å sikre at de opererer i samsvar med de nødvendige sikkerhetsstandardene. Ved å gi Statens havarikommisjon lovhjemmel for å undersøke ulykker og hendelser, blir det etablert en mekanisme for grundige og uavhengige vurderinger av potensielle sikkerhetsbrudd eller feil.

Dette er en positiv utvikling som bør bidra til å skape trygghet for både ansatte og publikum som nyter fornøyelsene som disse virksomhetene tilbyr. Å ha et etablert rammeverk for undersøkelser av ulykker og hendelser gir også myndighetene muligheten til å lære av hendelser og implementere forbedringer for å forhindre gjentakelse.

Rett og plikt til overtaking av hus og faste installasjoner

Hva er betingelsene for overtaking av hus og innretninger, Hvem kan kreve overtaking av hus og faste tilskipinger, Hva er innløysingssummen ved overtaking, Hvordan settes vederlaget ved overtaking, Hvilke hensyn tas ved vurderingen av overtaking, Hvordan påvirker verdien av hus og tilskipinger vederlaget, Hva er fristen for å frafalle kravet om overtaking, Hvordan fastsettes godtgjørelsen for verdiforbedringer, Hvordan behandles tvister om overtaking, Hva er de viktigste hensynene ved overtaking av festetomter?

I den komplekse verden av tomtefeste er det viktig å forstå de ulike aspektene knyttet til overtaking av hus og faste installasjoner. Dette er et område der både festeren og bortfesteren har visse rettigheter og plikter som må balanseres i samsvar med loven.

Situasjoner der overtaking kan kreves

I henhold til § 39 i tomtefesteloven kan både festeren og bortfesteren kreve overtaking av hus og faste installasjoner når det er fare for at verdier går tapt i utrengsmål. Dette kan være situasjoner der det er nødvendig å forhindre økonomisk tap eller opprettholde viktige verdier.

Det er imidlertid viktig å merke seg at det er visse begrensninger på når overtaking kan pålegges. Dersom festeren har rett til å kreve innløsning av tomten, eller hvis bortfesteren tilbyr innløsning i samsvar med § 37, kan ikke overtaking pålegges. For å avgjøre dette, må man se på rettsgrunnlaget til bortfesteren, eventuelle avtaler, og andre relevante forhold som kan påvirke innløsingsprosessen.

Avgjørelse av tvister

Når det oppstår tvister om rett og plikt til overtaking, kommer skjønnsprosessen inn i bildet. Dersom partene ikke har inngått en avtale eller blitt enige om en annen metode for avgjørelse, vil en skjønnsprosess være nødvendig. Dette skjønnet vil avgjøre spørsmålet om hvem som har rett til overtaking og fastsette vederlaget som skal betales.

Vederlag ved overtaking

Spørsmålet om vederlag er sentralt ved overtaking av hus og faste installasjoner. Når bortfesteren krever overtaking, skal vederlaget fastsettes i henhold til kostnadene ved å bygge tilsvarende strukturer på tomten på overtakingstidspunktet. Dette vederlaget justeres imidlertid for verdiforringelse på grunn av alder og bruk av strukturene i festetiden.

Når festeren krever overtaking, fastsettes vederlaget til verdien av husene og tilskipingene for bortfesteren. Det er viktig å merke seg at hvis overtakingen skyldes mislighold fra festeren eller en oppsigelse som ikke er relatert til tyngende festevilkår, kan vederlaget bli redusert.

Festeren har også rett til å kreve en rimelig godtgjørelse for verdiforbedringer som de har gjort på tomten gjennom egne tiltak eller tilskudd til tiltak som er gjort av bortfesteren eller andre.

Prioritering av odelsrett for ektemaker og samboere i samodlingssituasjoner

odelsrett, odelsprioritet, ektemaker, samboer, odelsloven, arverett, samodling, jordbrukseiendom, prioritering av odelsrett, særkullsbarn, fellesbarn, skifte av felleseie, odelsrettslige regler, landbrukseiendom, odelsrekkefølge, eiendomsrettigheter, prioritering i arv, juridisk rådgivning, odelslovgivning, adopsjon og odelsrett, odelsrettshavere, samodling og odelsrett, arv og eiendomsrett, juridiske rettigheter i odelsrett, odelsrettslige endringer.

Odelsretten i Norge er en kompleks rettighet som regulerer arv og overføring av landbrukseiendommer. En av de spesielle aspektene ved odelsretten handler om prioriteringen av rettigheter når landet er odlet av ektemaker eller samboere i ekteskapsliknende forhold. .

Når jord er odlet av ektemaker eller samboere i ekteskapsliknende forhold, regulerer § 15 i odelsloven hvordan odelsprioriteten skal fastsettes. Her slås det fast at ektemaker og samboere har lik odelsprioritet når de har dyrket jorden sammen. Dette prinsippet gjelder selv om de ikke har felles barn.

Det er imidlertid en viktig distinksjon å merke seg når det gjelder barna til ektemakerne eller samboerne. Dersom ektemakerne eller samboerne har barn sammen, får disse barna bedre odelsrett enn eventuelle særkullsbarn som den ene eller begge måtte ha. Dette betyr at barna som er resultatet av forholdet mellom ektemakerne eller samboerne, vil ha prioritet når det kommer til odelsretten.

For særkullsbarna til ektemakerne eller samboerne går odelen etter § 12 i odelsloven. Dette betyr at dersom det ikke er felles barn involvert, vil særkullsbarna ha rettigheter i henhold til § 12, mens barna født av ekteskapet eller samboerskapet vil ha prioritet etter § 15.

Ved skifte av felleseie mellom ektemakerne, har den av dem som har deltatt i samodlingen av jorden, prioritet når det gjelder odelsretten. Dette betyr at den som aktivt har bidratt til dyrkingen av jorden, vil ha rettigheter som gir fortrinn i odelsprioriteten i tilfelle skifte.

Det er også viktig å merke seg at når det er særkullsbarn involvert, kan odelsprioriteten endre seg over tid. Dersom den ene ektemaken eller samboeren og deres etterkommere har hatt jorden i 20 år, vil odelen falle bort fra den andre linjen.

Til slutt, de samme prinsippene gjelder for samboere som har dyrket jord i henhold til § 15 fjerde stykket. I tilfelle jorden blir overtatt av en av samboerne, vil prioriteringen av odelsretten være i tråd med de ovennevnte reglene.

Tomtefeste – Retningslinjer for avgjørelse av søknad om innløsning

tomtefeste, innløsning av tomtefeste, rettslige retningslinjer, festers interesser, grunneiers interesser, festetomt, tomtefesteordning, festekontrakt, tomtefesteloven, innløsningsregler, festetid, boligtomt, fritidstomt, tomteeier, grunneier, festegiver, interesseavveining, juridisk rådgivning, festeforhold, festers stilling, kjøpers stilling, avgjørelse om innløsning, retningslinjer for innløsning, eiendommens karakter, festeforholdets historie, profesjonell juridisk rådgivning.

Tomtefeste er en juridisk ordning som regulerer leieforholdet mellom en festegiver (grunneier) og en fester (tomteeier). Denne ordningen gir festere rett til å bruke tomten for en bestemt periode, vanligvis langvarig, for bolig- eller fritidsformål. En viktig del av tomtefesteordningen er muligheten for festere å kreve innløsning av tomten, som gir dem rett til å kjøpe tomten fra grunneieren.

Avgjørelsen om hvorvidt en søknad om innløsning skal samtykkes, er basert på en interesseavveining som er underlagt forvaltningens frie skjønn. Tomtefesteloven og dens forarbeider gir ingen klare signaler om vesentlige endringer i forhold til tidligere lovgivning når det gjelder denne interesseavveiningen.

Ved vurderingen av en søknad om innløsning foretas en interesseavveining mellom festerens og bortfesters interesser. Dette er den sentrale delen av beslutningsprosessen. Festerens interesse i innløsning må veies opp mot grunneierens interesse i å avslutte festeforholdet.

Det er verdt å merke seg at en av hovedintensjonene bak den tidligere tomtefesteloven var å styrke festers stilling og gjøre den mer lik en kjøpers stilling. Som følge av dette har det vært vanlig praksis å samtykke til innløsning med mindre vesentlige interesser taler imot det.

Et underliggende formål med innløsningsreglene er å sikre at festere av tomter for bolig- og fritidshus, i tilfeller som omfattes av reglene, skal ha muligheten til å få en varig disposisjonsrett til tomten før den avtalte festetiden utløper. Som en generell retningslinje vil det være større grunn til å samtykke i innløsning dess kortere tid som gjenstår av den avtalte festetiden.

Avgjørelsen om innløsning tar hensyn til ulike faktorer, inkludert eiendommens karakter, festeforholdets historie og partenes interesser. Det er derfor viktig å søke profesjonell juridisk rådgivning når man vurderer innløsning av en festetomt.

Odelsvilkår knyttet til eiendommer som deles av ektemaker og samboere

Hvordan påvirker odelsrett eiendomsoverføring, Hva er forskjellen mellom odelsrett og eiendomsrett, Hvordan fungerer odelsrett for ektemaker, Hvilke vilkår gjelder for odelsrett hos samboere, Hva er unntakene fra odelsretten, Hvordan påvirker arv odelsretten, Hvilke rettigheter har fellesbarn i odelsretten, Hvordan kan odelslovgivningen endres, Hvorfor er odelsrett viktig ved eiendomsoverføring, Hvordan kan en advokat hjelpe med odelsrettslige spørsmål.

I Norge er odelsretten en viktig juridisk rettighet som regulerer arv og eiendomsoverføring av landbrukseiendommer. Odelsretten kan være komplisert når det kommer til eiendommer som deles av ektemaker og samboere.

Ektemaker og odelsrett til felles eiendommer

Odelsloven er klar når det gjelder ektemaker og odelsrett. En ektemake kan ikke få odelsrett til en eiendom som den andre ektemaken allerede har odelsrett til, verken før ekteskapet eller gjennom arv eller gave under ekteskapet. Dette gjelder også hvis en av ektemakene eier eiendommen før ekteskapet uten å ha odelsrett til den.

Fellesskapet i eiendomsrett og odelsrett

I tilfeller der en ektemake blir eier av eiendom under ekteskapet gjennom arv, gave eller som særeie, blir denne eiendommen betraktet som en del av ekteskapets fellesskap. Dette betyr at begge ektemakene regnes som eiere i henhold til loven. Når det gjelder odelsloven, hevder begge ektemakene odelsrett for seg selv, samt for fellesbarn og særkullsbarn i henhold til § 13. Hvis en av ektemakene dør før hevdstiden er over, får likevel fellesbarn og særkullsbarn odelsrett når den overlevende fullfører odelshevden.

Samboere og eiendomsrett med like deler

Når samboere i ekteskapsliknende forhold blir eiere av en eiendom med like eierandeler, hevder de odelsrett for seg selv, samt for fellesbarn og særkullsbarn. Hvis en av medeierne dør før hevdstiden er over, får likevel fellesbarn og særkullsbarn odelsrett når den overlevende fullfører odelshevden. Det er også verdt å merke seg at personer som oppfyller vilkårene i arveloven § 2 tredje ledd, anses som samboere i henhold til denne bestemmelsen.

Odelsrett og arv for barn utenfor ekteskap og adoptivbarn

odelsrett, arv, adoptivbarn, barn utenfor ekteskap, arverett, norsk arvelov, familiens eiendom, arverettigheter, odelsretten, juridisk rådgivning, arv og odelsrett, arv i Norge, odelsrettspraksis, familiearv, adopsjon, arveregler, arv og testament, norsk arverett, odelsrettsbetingelser, arverett etter § 7, arveloven, arv og rettigheter, adopsjonsloven, biologiske barn, odelsrettsarv, arverett etter adoptivforeldre

Odelsretten er en viktig del av norsk arverett, og den gir barn rettigheter til å arve familiens eiendom. I dette blogginnlegget skal vi utforske odelsretten for barn som er født utenfor ekteskap og for adoptivbarn. Dette er viktige aspekter av odelsretten som har betydning for familier og arvinger i Norge.

Barn som er født utenfor ekteskap har også rett til odelsrett, under visse betingelser. Odelsretten oppstår når farskapet er fastsatt på en måte som gir barnet arverett i henhold til arveloven § 7, første ledd. Dette prinsippet sikrer at barn utenfor ekteskap ikke blir ekskludert fra arv og odelsrett.

Adoptivbarn har også odelsrett på lik linje med biologiske barn etter adoptivforeldrene. Dette betyr at de har samme rettigheter til å arve og overta familiens eiendom som om de hadde vært biologiske barn. Odelsretten til et adoptert barn i sin biologiske familie blir imidlertid opphevet ved adopsjonen. Dette er et viktig prinsipp for å sikre at adopsjonen ikke skaper komplikasjoner knyttet til arv og odelsrett i den biologiske familien.

Det er viktig å forstå at odelsretten er en viktig rettighet som kan ha stor betydning for familiens eiendom og arv. Uansett om barnet er født utenfor ekteskap eller adoptert, sikrer loven at de har rett til å arve og overta familiens eiendom på lik linje med biologiske barn. Dette prinsippet er en viktig del av norsk arverett og bidrar til å beskytte familiens interesser.

I tillegg til å forstå odelsretten for barn utenfor ekteskap og adoptivbarn, er det også viktig å være klar over eventuelle endringer eller tillegg i lovgivningen som kan påvirke disse rettighetene. Å søke juridisk rådgivning og sørge for at man er informert om arverett og odelsrett er avgjørende for å sikre at familiens eiendom blir overført i samsvar med ens ønsker og i tråd med gjeldende lovverk.

Tomtefeste – Rett til innløsning av festetomt til bolig- og fritidshus

Rett til innløsning av festetomt til bolig- og fritidshus

Tomtefeste er en juridisk ordning hvor en person (festaren) har rett til å leie en tomt av en annen (bortfester) for en bestemt periode. Festaren har ofte bygget sitt eget bolig- eller fritidshus på denne tomten. Et viktig aspekt ved tomtefeste er retten til innløsning av festetomten, som gir festaren muligheten til å kjøpe tomten fra bortfesteren. I dette blogginnlegget vil vi utforske reglene for innløsning av festetomter til både bolighus og fritidshus i henhold til tomtefesteloven.

Rett til innløsning av festetomt til bolighus

Ifølge tomtefesteloven kan festaren kreve innløsning av en festetomt til bolighus under visse betingelser. Disse betingelsene er som følger:

  1. Tidsbegrensning: Innløsningsretten kan gjøres gjeldende når det har gått 30 år av festetiden. Festaren kan også kreve innløsning hvert 10. år etter de første 30 årene. Det er imidlertid mulig å avtale kortere innløsningstider i festeavtalen.
  2. Bruk av tomta: Festaren må bruke tomten varig som bolighus for seg selv, ektefelle, livsarvinger, fosterbarn som står i samme stilling som livsarvinger, eller noen som har vært medlem av samme husstand som festaren de siste to årene.
  3. Tidspunkt for innløsning: Innløsning kan også kreves når festetiden er ute, for eksempel når avtalt festetid er utløpt.

Forlengelse av festetiden for bolighus

Dersom festaren ikke ønsker å kreve innløsning, men heller forlenge festetiden, har vedkommende rett til å søke om forlengelse av festetiden med 10 år hver gang. Festaren har dermed kontroll over hvor lenge festet skal vare, så lenge tomten brukes som bolighus.

Rett til innløsning og forlengelse hvor tomt er festet bort til fritidshus

På samme måte som for bolighus, gir tomtefesteloven også festaren rett til innløsning og forlengelse når tomten er festet til fritidshus. Her er betingelsene som gjelder:

  1. Festeavtale inngått etter 1975, men før 2002: Festaren kan kreve innløsning når det har gått 50 år av festetiden, og deretter hvert 10. år. Unntak gjelder for familie- eller kombinasjonsbruk innen landbruket.
  2. Festeavtale inngått før 1976: Festaren kan kreve forlengelse av festetiden hver gang det har gått 10 år etter at festetiden er ute. Innløsning kan kreves når festetiden er ute.
  3. Festeavtale inngått før 1976 – livstidsfeste: Ved livstidsfeste kan festaren kreve innløsning når festaren dør.
  4. Bruk av tomta: Som med bolighus, må festaren bruke tomten varig som fritidshus for seg selv, ektefelle, livsarvinger, fosterbarn som står i samme stilling som livsarvinger, eller noen som har vært medlem av samme husstand som festaren de siste to årene.
  5. Tidspunkt for innløsning: Innløsning kan også kreves når festetiden er ute, for eksempel når avtalt festetid er utløpt.
Ring oss