Arv

Skifte av bo av liten verdi

av

Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi:

§ 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket,​ overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

Med formuleringen «må antas bare å gi en minimal arvelodd» har lovgiver ment å gi skifteretten rom for en skjønnsmessig vurdering. Lovgiver har derfor ikke villet tallfeste dette i lovteksten, men har gått ut fra at regelen vil være aktuell i bo der aktiva utgjør opptil ca grunnbeløpet i folketrygden med fradrag for begravelsesutgiftene. Retten bør gjøre anmerkning om hvilke midler man antar er i boet når attest utstedes.

Dersom du ønsker å påta deg ansvar på denne måten må et eget skjema (Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi) fylles ut og sendes til tingretten.

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800



Kan avdødes særkullsbarn kreve skjevdeling ved arveoppgjøret med gjenlevende ektefelle?

av

Det følger av ekteskapsloven § 59 første ledd at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er hovedregelen om skjevdeling ved ektefelleskifte.

La oss si at Per i 2017 arver en hytte av sin mor til en verdi av kr 1 000 000. Ved en eventuell skilsmisse i 2018  kunne Per krevd verdien skjevdelt, men la oss si at Per dør i 2018 og etterlater seg et særkullsbarn. Spørsmålet er da om et krav om skjevdeling kan gjøres gjeldende av Per sitt særkullsbarn.

Svaret er i utgangspunktet ja.

Forholdet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger reguleres i ekteskapsloven § 77:

Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve:

a. forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d,
b. vederlag etter § 63 eller
c. lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65.

Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger gjelder reglene i skifteloven og arveloven.

Bestemmelsen slår fast at reglene i ekteskapsloven kapittel 12 skal legges til grunn i arveoppgjøret. Det vil si at arvingene trer inn i avdødes rettigheter.

Dersom den gjenlevende ektefellen overtar boet i uskiftet faller imidlertid retten til skjevdeling bort. Hvis et særkullsbarn ønsker å kreve skjevdeling må han derfor ikke samtykke til at gjenlevende overtar boet i uskifte.

Vurderingen blir da om verdien klart kan føres tilbake til midler en ektefelle har ervervet ved gave. Det må heller ikke medføre et åpenbart urimelig resultat jf. ekteskapsloven § 59 annet ledd om skjevdeling.

Rettspraksis viser imidlertid at gjenlevende ektefelle ofte får medhold i krav at det må gjøres unntak fra hovedregelen om skjevdelingen. Dette da det fort kan medføre et urimelig resultat for gjenlevende.

 

Kollisjon mellom to testamenter

av

I noen tilfeller etterlater avdøde seg flere testamenter. Utgangspunktet er da at alle legges til grunn.

Men hva skjer dersom Per gis arverett til sommerhytten på Herøy i et testament og Pål gis samme arverett i et annet testament? Her oppstår det en direkte kollisjon mellom to testamenter. Spørsmålet blir da om arvelater har ment at sommerhytten skal være et sameie, eller om arvelater har endret mening underveis men glemt å tilbakekalle et av testamentene. Her må man prøve å finne frem til hva som var arvelaterens siste vilje. Dette imidlertid kan være svært vanskelig å avdekke.

I mangel på holdepunkter for hva som er arvelaterens siste vilje faller man tilbake på arvelovens bestemmelsen i § 66 nr. 5:

«Er det meir enn eitt testament etter testator, gjeld alle, med mindre eit yngre testament kallar tilbake eller står i strid med noko som er fastsett før. Rekk ikkje buet til, skal nyare disposisjonar gå føre eldre.»

Bestemmelsen fastsetter at nyere testament går foran eldre. Det nyere testamentet anses som et tilbakekall selv om dette ikke er uttrykkelig uttalt av arvelateren.

Et viktig unntak fra dette er dersom det eldste testamentet er gjort ugjenkallelig etter arveloven § 56. Da vil det eldste testamentet gå foran alle senere disposisjoner.

Hva skjer med arven hvis avdøde er uten arvinger og ikke etterlater seg testament?

av

Kapittel VII i arveloven inneholder bestemmelser for disponering av formuen når avdøde ikke har arvinger og det ikke er skrevet testament.

Tidligere fastsatte arveloven § 46 at

«Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven til staten».

Bestemmelsen ga uttrykk for statens arverett. Statens arverett ble imidlertid avviklet ved lovendring i 2015.

Det følger nå av § 46 første ledd:

«Har avdøde ikkje slektningar,​ ektemake​ eller sambuar som arvar han,​ og har han ikkje gjort testament om arven, skal nettoformuen fordelast til frivillig verksemd til fordel for barn og unge. Kongen​ kan i forskrift gi nærmare føresegner om ordninga for fordeling av formuen til slik verksemd.

Nå er det slik at dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger eller testament går nettoformuen til frivillige organisasjoner for barn og unge. Frivillige organisasjoner og frivillig innsats har spilt en viktig rolle i oppbygningen av det norske samfunnet. Det anses viktig at slike organisasjoner får midler til å drive det viktige arbeidet fremover.

Men hva med en person som sto avdøde svært nært som kanskje har hjulpet ham i mange år, men som ikke er slektarving etter loven? Kan han arve til tross for at det ikke er fastsatt i testament?

Lovgiver har tatt slike tilfeller i betraktning i bestemmelsens annet ledd:

«I særlege høve kan departementet​ etter søknad avgjere at formuen heilt eller delvis skal fordelast til slektningar eller andre som har stått avdøde nær. Kongen​ kan i forskrift gi nærmare føresegner om slik fordeling av formuen.»

Det fastsettes at departementet i «særlige tilfeller» kan fordele formuen til fordel for slektninger eller andre som har stått avdøde nær. Det uttales i forarbeidene til bestemmelsen at praktiseringen bør være restriktiv. Eksempler på der utdeling kan være aktuelt etter annet ledd er der avdøde har utformet et testament uten å tilfredsstille formkravene, men det er klart hva som er avdøde sin siste vilje. Et annet eksempel lovgiver nevner er der det har vært et nært forhold mellom den avdøde og den andre personen på grunn av regelmessig forsørgelse, felles hushold over tid eller ekstraordinær bistand. 

Sikre samboer borett etter min død

av

Planlegging av hva som skal skje ved dødsfall er viktig og for mange vanskelig å vite hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det viktigste for de fleste som tar kontakt med oss er å sikre at samboeren har rett til fortsatt å bo i felles bolig ved død.

Det enkleste er ofte da å gi samboeren en tinglyst borett på eiendommen. Boretten kan være livsvarig eller tidfestet. Dette bør da være i kombinasjon med en samboerkontrakt som bestemmer at boretten skal slettes ved et samlivsbrudd. Dette er mest praktisk i forhold der den ene eier boligen som den andre flytter inn i, men kan også være praktisk selv om boligen er eid av begge (for å slippe å bli presset ut ved tvangsoppløsning av avdødes arvinger.)

Det er også andre måter å sikre samboer ved, som f.eks testament.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å sikre din samboer: Skjema for gratis kontakt

 

Hvor lenge kan man kreve arv?

av

Retten til å kreve arv faller i følge arveloven § 75 bort når arvingen ikke gjør den gjeldende innen 10 år etter at arvelateren døde.

§ 75. Retten til å krevje arv fell bort når arvingen ikkje gjer den gjeldande innan 10 år etter at arvelataren døydde. Forelding blir hindra ved at arvekravet blir meldt til den tingretten som har buet, eller – dersom skifte av buet ikkje tidlegare er avslutta – ved at offentleg skifte blir kravt, eller ved at søksmål blir reist mot dei som elles får arven eller har fått den. Kravet på arv blir heller ikkje forelda dersom dei nemnde arvingane har godkjent arvekravet før fristen er ute.

Krav på arv blir ikkje forelda så lenge dødsbuet til arvelataren står under offentleg skifte. Er buet tatt over av attlevande ektemake etter reglane om uskifte i kapittel III, går foreldingsfristen først frå den tid den attlevande ektemaken døyr. Har attlevande ektemake skift tidlegare, går fristen frå den tid skiftet var slutt. Følgjer det av testamentet til arvelataren at arvingen ikkje kan gjere krav på arv gjeldande på den tid arvelataren døyr, går fristen først frå den tid kravet kunne ha vore gjort gjeldande.

For arving som er fråverande eller bortkomen, gjeld det som er fastsett i særskild lov.

Både legalarv og testamentarv er gjenstand for foreldelse. Arveloven § 75 er i tillegg objektiv. Det vil si at det er uten betydning om arvingen har kjennskap til dødsfallet eller det forhold at han er arving.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at :

  • Arvekravet blir meldt til den tingretten som har boet
  • Skifte av boet ikke tidligere er avsluttet
  • Ved å kreve offentlig skifte
  • Ved at søksmål blir reist mot de som ellers får arven eller har fått den.

Kravet blir heller ikke foreldet dersom de arvingene har godkjent arvekravet før fristen er ute.

Oppbevaring av testament

av

Etter arveloven kapittel VIII må et testament opprettes i bestemte former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vinter, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede. Det er imidlertid ingen krav etter arveloven hvor testamentet oppbevares. Som testator står du dermed fritt til å velge hvor testamentet oppbevares. De vanligste løsningene er å oppbevare testamentet hjemme, i bankboks, hos en slektning eller hos en advokat. Det ikke mange er klar over er at testamentet kan oppbevares hos tingretten. Dette er også den sikreste formen for oppbevaring. Da sikrer du deg både mot at det endres, at det holdes tilbake eller at ingen er oppmerksom på dokumentet den dagen arven skal fordeles.

Alle kan levere inn et testament i tingretten i distriktet der man bor. Oppbevaring av testament koster per dags dato 839 kroner. Oversikten over innleverte testament er landsdekkene. Det medfører at når et dødsfall registreres, vil det automatisk bli undersøkt om det er registrert et testament på fødselsnummeret.

Det er viktig å presisere at retten ikke kan hjelpe deg med selve opprettelsen av testament eller vurdere dets innhold og gyldighet. Tingretten kontrollerer kun om det foreligger nødvendig påtegning av vitner, samt testators fødselsnummer. Tingrettens personale kan heller ikke være testamentsvitner. Det er dermed viktig å ta kontakt med en advokat for hjelp til opprettelse av testament.

Du finner mer informasjon om oppbevaring av testament hos tingretten her. En hensiktsmessig løsning for oppbevaring av testamentet er at original testament oppbevares hos tingretten, mens det gis en kopi av testamentet til familien.

Trenger du hjelp til opprettelse av testament, eller har du et testament du ønsker en vurdering av?  Ta kontakt via vårt kontaktskjema så hjelper vi deg gjerne!

Arver samboere etter loven?

av

Det korte svaret er ja, dersom man har, har hatt eller venter felles barn. Dette er forutsetningen slik den fremkommer i arveloven § 28b. Rett til arv for samboere med felles barn ble innført med virkning fra 1. juli 2009.

Samboere sin arverettslige stilling er tatt inn i arvelovens kapittel 3A.

Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap.

0 Kapittelet føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528). Reglane gjeld for rett til arv og uskifte etter arvelater som døyr etter at lova her er sette i kraft.

§ 28 a. Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.

Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman.

Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i sambuarskap etter første, jf. andre ledd.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 b.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 c.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova

a) felles bustad og innbu,
b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.

Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.

Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 d.Den attlevande sambuaren som tar over eigedelar uskift etter § 28 c, blir personleg ansvarleg for skyldnader som kvilte på den avdøde. Han eller ho kan utferde proklama etter kapittel 12 i skiftelova.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 e. Ved skifte mellom arvingane til den førstavdøde og den lengstlevande eller arvingane til den lengstlevande skal uskiftebuet delast i høve til verdien av kvar av sambuarane sine eigedelar i uskiftebuet på den tida då uskiftet tok til. Blir buet skift medan den lengstlevande sambuaren lever, har den lengstlevande sambuaren rett til arv etter § 28 b i tillegg til sin eigen part. Skiftelova kapittel 10 gjeld tilsvarande, med unntak av § 63 andre og tredje ledd.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 f.Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige.

0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 g. Ein attlevande sambuar som vil nytte retten til uskifte, skal innan 60 dagar etter dødsfallet, jf. skiftelova § 81, sende melding til tingretten med opplysing om namn og alder på arvingane og om opphaldsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eigedelar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde sambuaren. Den attlevande sambuaren og arvingane kan gjere avtale om verditilhøvet av eigedelane i uskiftebuet etter den avdøde og den attlevande, jf. § 28 e første punktum, som skal leggjast ved meldinga til tingretten. Har det ikkje late seg gjera å få til ein slik avtale, skal den attlevande sambuaren i staden la det bli halde registrering og verdsetjing gjennom tingretten. § 14 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande.

Retten skal skrive ut uskifteattest i samsvar med skiftelova § 89.

Ein sambuar som har rett til å overta eigedelar uskift, kan krevje dei opplysingane som er nødvendige for å vurdere den økonomiske stillinga til den avdøde. For dette formålet kan ein sambuar krevje at skattestyresmaktene gir opplysningar om eller kopi av skattemelding og fastsetjing av formues- og inntektsskatt for den andre sambuaren. Ein sambuar kan også krevje opplysingar av selskap, føretak eller andre institusjonar som driv finansieringsverksemd eller forsikringsverksemd, og av andre som har midlar til forvalting. Kongen kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.

Advokatene i Advokatfirmaet Wulff AS jobber med arverett og kan bistå deg i saker etter arveloven. Kontakt oss på 751 75 800 for bistand.

Hvem arver deg hvis du ikke har barn?

av

Dersom du ikke er gift og ikke har barn er det dine foreldre som arver deg. Dette følger av arveloven § 2

Arveloven § 2. 

Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans.

Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.

Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.

Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III.

Hva hvis dine foreldre ikke lever? Da går arven til dine besteforeldre eller til deres etterkommere.

Arveloven § 3.

Har arvelataren ikkje livsarving1 eller ektemake, og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.

Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida.

Ring oss