Pliktdelsarv

pliktdelsarvSlik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue.

Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik:

  • 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Depositum

Depositum reguleres av husleieloven § 3-5. Her fremgår det hvordan innbetaling av depositum skal skje, i hvilke tilfeller husverten kan ta ditt depositum, og hvilke klagemuligheter du har. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om depositum.

§ 3-5. Depositum

Det kan avtales at leieren til sikkerhet for skyldig leie, skader på husrommet, utgifter ved fraviking og for andre krav som reiser seg av leieavtalen, skal deponere et beløp oppad begrenset til summen av seks måneders leie. Det kan avtales at depositumet skal endres i takt med endringer i leien.

Det deponerte beløp skal settes på særskilt konto i leierens navn med vanlige rentevilkår i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge.

Så lenge leieforholdet varer, kan ingen av partene disponere over beløpet på egen hånd. Leieren kan likevel kreve opptjente renter utbetalt fra finansinstitusjonen.

Etter leieforholdets opphør skal finansinstitusjonen etter krav fra utleieren med frigjørende virkning utbetale skyldig leie fra kontoen dersom:

a) partene skriftlig har avtalt at leien skal godskrives annen konto i den samme finansinstitusjonen,
b) utleieren har dokumentert skyldig leie, og
c) leieren ikke dokumenterer å ha reist søksmål innen fem uker etter at varselet etter femte ledd er sendt.

Krever utleieren utbetaling etter fjerde ledd, skal finansinstitusjonen varsle leieren om kravet og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt til utleieren hvis leieren ikke innen fem uker etter at varselet er sendt, dokumenterer å ha reist søksmål. Varselet skal sendes til leierens oppgitte adresse og til en eventuell oppgitt elektronisk postadresse.

Hver av partene kan kreve utbetaling av det deponerte beløpet i samsvar med den annen parts skriftlige samtykke, rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig dom. Krever leieren utbetaling av depositum ut over opptjente renter, skal finansinstitusjonen varsle utleieren skriftlig om kravet og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt til leieren hvis utleieren ikke innen fem uker etter at varselet ble sendt, fremmer krav etter bestemmelsene i fjerde ledd eller dokumenterer å ha reist søksmål. Mottar ikke finansinstitusjonen slikt krav eller dokumentasjon innen fristen, og leieren ikke har trukket kravet tilbake, skal finansinstitusjonen med frigjørende virkning utbetale beløpet til leieren.

Utleieren dekker kostnadene med å opprette depositumskonto. Utleieren kan anvise i hvilken finansinstitusjon depositumskontoen skal opprettes så sant dette ikke er til vesentlig ulempe for leieren. Leieren plikter ikke å opprette depositumskonto i utlandet.

Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i paragrafen her.

Småkravsprosess

småkravsprosessSmåkravsprosess er en måte å behandle krav på i rettssystemet som krever bruk av færre ressurser

Reglene om når det skal anses å være småkravsprosess fremkommer av tvisteloven § 10-1. I hovedsak er det når det beløpet man krangler om er på under krone 125.000,-

 


§ 10-1.Hovedregel og virkeområde

(1) Småkravprosessen er den ordinære behandlingsmåten for små krav i saker for tingretten, med særlig vekt på at behandlingen er tilpasset betydningen av tvisten.

(2) Ved småkravprosess behandles
a) alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000,
b) saker med tvistesum på kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og
c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling.

(3) Ved småkravprosess behandles likevel ikke
a) gruppesøksmål etter kapittel 35,
b) saker etter spesialprosess med mindre det er bestemt i vedkommende lov,
c) søksmål om rettsforhold hvor partenes rådighet er begrenset, jf. § 11-4, eller
d) saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess.

(4) Tvist om en sak skal behandles ved småkravprosess, avgjøres ved kjennelse. Treffes det uten saksøkerens samtykke avgjørelse etter tredje ledd bokstav d om at saken ikke skal behandles ved småkravprosess, kan saksøkeren frafalle saken uten å oppgi kravet og uten ansvar for motpartens sakskostnader.

Egenandel ved fri sakførsel

egenandelrettshjelpUtgangspunktet er at selv om man er innvilget fri rettshjelp (fri sakførsel eller fritt rettsråd) så er det slik at den som får hjelpen skal betale en egenandel. For fritt rettsråd er dette 1 x offentlig salærsats (nå kr 995), mens det for fri sakførsel er 1/4 (35) av kostnadene, men likevel ikke mer enn 5 x 995 (kr. 4975)

Unntaket er hvis den som får hjelpen tjener under kr. 100.000 brutto i inntekt. Dette følger av rettshjelploven §2-2.

§ 2-2.Personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år betaler ikke egenandel.

Når er en straffbar handling foreldet?

straffesaktingrettenFristene for foreldelse er avhengig av strafferammen til handlingen. Det er altså intervaller hvor foreldelsestiden varierer etter hvor alvorlig bruddet på straffeloven er. Dette fremgår av straffeloven (av 2005) § 86:

§ 86. Foreldelsesfristen

Fristen for foreldelse av straffansvar er

a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.

Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Vilkårene for samfunnsstraff

forsvarersamfunnsstraffVilkårene for å få samfunnsstraff som reaksjon i straffesak fremgår av straffeloven (av 2005) § 48.

§ 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.


Advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med som forsvarere i straffesaker. Vurderer du å benytte oss som forsvarer? Kontakt oss først på telefon 751 75800 og ta en prat om saken først.

Husk at dersom du har en sak på et annet sted enn Helgeland vil det som utgangspunkt være slik at du selv må betale reisen til advokaten. Dette kan fravikes i enkelte saker med et visst omfang.

Rettsferien er over

5BiB15. august var siste dagen av rettsferien denne sommeren. Rettsferien er til og med 15. august, slik at 16 august er første virkedag etter rettsferien.

I praksis begynner nå frister som har vært satt på pause nå å løpe.

 

§ 140.Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar.

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt.

Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også skal løpe i rettsferien.

Lovendring i barnehageloven

Lov 17. juni 2016 nr. 65 om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) innebærer endringer som gir rett til spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og kortere ventetid for barnehageplass. Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttes fra opplæringsloven til barnehageloven. PP-tjenesten får ved lovendringen plikt til å bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne fastsettes i barnehageloven og ventetiden for barnehageplass blir kortere ved at barn som fyller ett år i september eller oktober skal få rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år

Lov 17. juni 2016 nr. 66 om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) følger opp Sundvolden-platformen ved at det innføres et uavhengig tilsyn i barnehagesektoren. Barnehageloven blir endret slik at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med at den enkelte barnehage i særlige tilfeller. Dette betyr at foreldre kan be om at fylkesmannen fører tilsyn dersom det viser seg at kommunens tilsyn ikke fungerer etter intensjonen. Kommunene skal beholde hovedansvaret for tilsyn med barnehagene. Loven gir hjemmel til å fastsette rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

 

.hundeloven

Besøksforbud

Et besøksforbud kan bidra til å forebygge vold, trusler og uønsket kontakt mellom personer. De tilfeller der det kan ilegges besøksforbud fremgår av straffeprosessloven § 222a. Det står i bestemmelsen at

Påtalemyndigheten2 kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person,
c) på annet vis krenke en annens fred,3 eller
d) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.

Det følger videre av bestemmelsen hva forbudet kan gå ut på:

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Det åpnes videre for at besøksforbud kan gå ut på å forby noen å oppholde seg i sitt eget hjem.