Lover og lovendringer som ble satt i kraft 1. juli 2014

wLovdata.no skriver på sine nettsider;

«Blant lovene og endringslovene, som er listet under, er det svært variert hva som endres og hvilke virkninger dette får for den enkelte. For eksempel politiregisterloven som skal regulere politiets behandling av opplysninger. Det innføres røykeforbud i lokaler og transportmidler og tobakksforbud i barnehager og skoler ved å endre tobakksskadeloven. Andre endringer får virkning for småbarnsforeldre, den forbeholdte mødrekvoten og fedrekvoten blir redusert, dette gjøres ved å endre folketrygdloven. Ved å endre legemiddelloven beskyttes befolkningen mot falske legemidler, og endringen i ferieloven gir rett til å overføre ferie til neste år hvis man blir syk i ferien. Til nå har det vært forbudt å fremstille alkohol på Svalbard, loven som regulerte dette blir opphevet, så nå vil det bli etablert bryggeri både i Longyearbyen og i Barentsburg. Lov om konfliktrådsbehandling innfører to nye strafferettslige reaksjoner, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktrådet, i tillegg til at loven tar mer hensyn til offeret og andre berørte i sakene. Alvorlige forbrytelser vil ikke lenger foreldes, dette gjøres ved å endre straffeloven fra 1902. Dette er noen eksempler på endringene som settes i kraft, ved å gå inn på artikler publisert på Lovdata finnes mer informasjon om de enkelte lovene.»

 

Du finner hele saken og listen over lover og endringer hos Lovdata.no

Arveloven § 19 – Uskifte

ReiseWulff(Arveloven kapittel kapittel 3)

Arveloven § 19 regulerer hvilke grenser som gjelder for gjenlevende som sitter i usikftet bo. dette er en mye brukt bestemmelse da vi som advoater ofte møter på situasjoner der eiendom eller andre store verdier er ført ut av uskifteboet uten at betalingen står i forhold til verdien.

 

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet. 

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve.

Om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn

Veileder Q-15/2004 hvor temaet er «saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn» er fortsatt den sist publiserte veilederen om gjennomføring av barnefordelingssaker for domstolene. I møte med flere tingretter kan det virke som at domstolene ikke har satt seg inn i veilederen utgitt av Barne- og familiedepartementet.

Av viktige føringer du finner i denne veilederen er:

Også når det gjelder domstolens egne ressurser vil det kunne være
nødvendig med en viss tilrettelegging. Den enkelte dommer bør ha
engasjement og interesse for sakstypen og behandle et tilstrekkelig
antall saker til å opparbeide seg erfaring og holde sine kunnskaper ved
like. I Ot. prp. side 76 andre spalte gis det enkelte antydninger om spesialisering,
og kanalisering av barnefordelingssaker til spesielt interesserte
dommere, noe som antas ikke å komme i strid med det såkalte
tilfeldighetsprinsippet. Avhengig av domstolens størrelse og sammensetningen
av dommerstaben, anbefales det at det etableres ordninger
for tildeling av saker og beredskap for innkomne saker av denne typen.

 

Om saken skal stanses formelt etter avtale eller bare stilles i bero, vil
bl.a. avhenge av prøveperiodens varighet. Varer prøveperioden mer
enn 6 måneder, vil avtalt stansing etter tvistemålsloven § 105 i utgangspunktet
kunne være aktuelt. Etter tvistemålsloven § 109 første ledd første
punktum, kan det ikke finne sted prosesshandlinger mens saken er
stanset, med unntak for prosesshandlinger som utspringer av selve
stansingen. Det er viktig at partene orienteres om dette, og at prøveperiodens
varighet styres av hva som er best for barnet og ikke tingrettenes
saksavviklingsstatistikk.

I møtene bør advokatinnlegget være kort og ikke prosederende. Advokaten må i det saksforberedende
møte være i stand til å fange opp de signaler som gis og
fortløpende vurdere forslag til tiltak. Dette avviker fra advokatens noe
mer stringente rolle i ordinære saksforberedende møter. Advokaten
bør vise distanse, men samtidig ivareta forholdet til sin klient slik at klientens
rasjonelle side representeres. Det er viktig at advokaten er åpen
for å erkjenne annet perspektiv på konflikten enn klientens og formidle
dette til egen klient. For at meklingen skal bli vellykket, må advokaten
bidra aktivt med forslag til løsning og rådgi retten ved valg av tiltak.
Advokaten må likevel ikke frata seg muligheten til å opprettholde sin
klients opprinnelige standpunkt og senere prosedere på dette.

 

Sommervikar Vilde Nergård

I juli og deler av august 2014 har vi sommervikar som tar telefonene, tar imot kunder og besøkende, og bistår med å holde hjulene i gang mens sekretær Aina Tangstad og advokatfullmektig June DeBadts er på ferie. Vilde Nergård studerer juss på universitetet i Tromsø og skal være her sammen med oss frem til 10. august.

§ 5-2 – varsel

Hva er et § 5-2 varsel?

I tvisteloven § 5-2 heter det:

§ 5-2.Varsel om krav og grunnlag for kravet

(1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget.
(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.
(3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.

 

Advokatfirmaet Wulff
Advokatfirmaet Wulff

I saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar er det et unntak fra denne regelen. Mange advokater som har lite erfaring med barnerettsprosess varsler om stevning med henvisning til § 5-2. Dette er aldri riktig henvisning. I saker etter barneloven er det krav om meklingsattest for å kunne ta en sak til retten. Dette følger av barneloven § 56, 2. ledd at «Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.»

I forarbeidene til tvisteloven (ot.prp. nr 51) heter det:

Når en sak er meklet i forliksrådet eller har vært behandlet i en tvisteløsningsnemnd, vil det vesentligste av pliktene om varsel og opplysning om krav, grunnlag og viktige bevis normalt være oppfylt gjennom saksbehandlingen for det aktuelle organ. Departementet finner ikke grunn til å lovfeste dette slik Regjeringsadvokaten foreslår. 

Videre heter det:

På enkelte rettsfelt er det gitt særlige regler som dels skal legge grunnlaget for en nærmere klarlegging av tvisten, dels for en mulig minnelig løsning. Her vil spesielle lovregler gå foran de generelle reglene i tvisteloven. Et eksempel er reglene i arbeidsmiljøloven § 61 om behandlingsreglene forut for søksmål i tvist om usaklig oppsigelse mv. i arbeidsforhold. Barneloven kapittel 7, som gir regler om mekling som vilkår for saksanlegg, er et annet eksempel

 

Hvilken tingrett hører saken min under?

Hovedregelen er at en sak går der saksøkte bor. Det er flere unntak til denne regelen både i tvisteloven men også i særlovgivningen.

I tvisteloven finner du reglene i § 4-3 til § 4-8:

 

II Stedlig domsmyndighet (verneting)
§ 4-3.Internasjonalt verneting

(1) Tvister i internasjonale forhold kan bare anlegges for norske domstoler når saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge.
(2) Dersom verneting ikke kan påvises etter §§ 4-4 og 4-5, men saken likevel er undergitt norsk domsmyndighet, kan søksmål anlegges ved Oslo tingrett. Hvis saksøkte har en formuesgjenstand i riket som kan tjene til dekning av saksøkerens krav, kan søksmål i stedet anlegges der formuesgjenstanden befinner seg.

 

§ 4-4. Alminnelig verneting

(1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminnelige verneting.
(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, har alminnelig verneting i alle rettskretsene.
(3) Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der.
(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.
(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.
0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

 

§ 4-5.Verneting som kan velges av saksøkeren

(1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser.
(2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.
(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.
(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra.
(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.
(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.
(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted.
(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting.
(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting.

 

§ 4-6.Avtalt verneting

(1) Søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskjære eller komme i tillegg til de verneting som følger av §§ 4-3 til 4-5.
(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, må være skriftlig.
(3) En avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgangen utover det som følger av §§ 4-4 og 4-5, må inngås skriftlig. En avtale inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren.

 

§ 4-7. Behandling av vernetingsspørsmålet. Overføring

(1) Er søksmål reist ved en domstol som ikke har stedlig domsmyndighet, skal domstolen henvise saken til en stedlig kompetent domstol. Er det flere stedlig kompetente domstoler, kan saksøkeren velge hvilken domstol saken skal henvises til.
(2) For overføring av sak til annen domstol gjelder domstolloven § 38.
(3) Hvis ingen norske domstoler har stedlig domsmyndighet, skal saken avvises.

 

§ 4-8.Luganokonvensjonen 2007

Konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.

Ny advokat hos oss i Advokatfirmaet Wulff

Advokat Tarjei Hugaas
Advokat Tarjei Hugaas

Etter sommerferien begynner advokat Tarjei Magnus Hugaas hos Advokatfirmaet Wulff. Fra og med 18. august er også advokat Hugaas tilgengelig for henvendelser.

Advokat Tarje Hugaas kommer fra stilling som fast advokat hos Advokathuset Trondheim DA hvor han har jobbet med flere sakstyper som strafferett, barnerett, arverett, eiendomsrett mm.

Ønsker du å sette opp møte med advokat Hugaas? ring oss på 751 75 800.

Hva kan jeg fortelle til sekretæren?

Advokatsekretær
Vi legger stor vekt på å være tilgjengelig for deg.

Vi opplever at mange er usikre på hva de kan eller bør si til vår sekretær. Det som er viktig for deg som klient å vite er at sekretæren har like streng taushetsplikt som advokaten. Sekretæren leser gjennom all utgående post og sikrer at det er minimalt med stavefeil eller andre feil. Sekretæren kopierer opp bilag, scanner innkommende post og sender kopi ut til klientene. Sekretærene setter opp møter og tar imot telefoner som kan ha relevans for din sak. Du kan gå ut fra at sekretæren kjenner din sak.

Likevel er det slik at sekretæren ikke kan gi deg juridiske råd. Det er ingen vits i å spørre sekretæren om hva du bør gjøre i en sak eller fortelle sakens historie til sekretæren. Vår sekretær kan hjelpe deg med å sette opp møter, formidle korte beskjeder, bistå i å søke om rettshjelp og en rekke andre praktiske oppgaver.

Vår sekretær heter Aina Tangstad og det er som regel hun du møter på når du ringer oss på 751 75 800. Enkelte ferieperioder vil du møte på vår ferievikar. Når vi har ferievikarvil vedkommende ha samme taushetsplikt, men som regel ikke ha samme inngående kjennskap til deg og din saks historie. Det er likevel viktig for oss å ha våre telefoner bemannet også i sommerferien slik at alt går som normalt.

Hva skal jeg ta med meg i møtet med advokaten?

Møte Wulff
Møte med advokat

Hva du tar med deg når du skal i møte med en av våre advokater varierer selvfølgelig etter hvilken sak du har. Likevel er det i de fleste saker slik at du bør ta med deg

  • Alt av brev/korrespondanse som du har i anledning saken. Har du mottatt brev fra en advokat eller fra motparten. Kanskje fra en offentlig instans. Ta det med deg.
  • I saker med mye historie synes mange advokater det er behjelpelig om du selv har skrevet noen notater i saken.
  • Dersom du ønsker å få avdekket hvorvidt du har krav på fri rettshjelp hjelper du mye på tiden om du tar med deg den siste likningen din (og din partner om du har det), samt din/deres siste lønnsutbetaling eller NAV-utbetaling.
  • Du må gjerne ta med deg støtteperson i møtet. Mange har med seg en person som støtte i møte med advokat. Ikke for at møtet er skummelt, men for å hjelpe til med å fylle ut den informasjonen som er nødvendig. Husk likevel at advokaten ønsker å snakke med sin klient. Hvordan klienten fremstår er en del av saksforberedelsene som i noen tilfeller må jobbes med. Har klienten vanskelig for å få ut sitt budskap bør det jobbes med i stedet for at andre tar ordet i et møte. I retten må klienten forklare seg selv.
  • Du trenger ikke å ta med deg lover, regler eller artikler på det rettslige. Advokaten har som regel tilgang på alle rettskilder selv.
  • Hvis saken din er dekket av en forsikring (spesielt eiendomssaker er ofte det) så er det fint om du har avklart dekning av advokathjelp med forsikringsselskapet på forhånd.

Advokatenhjelperdeg.no

AdvokatlampeWulffAdvokatenhjelperdeg.no er en nettside laget av Advokatforeningen hvor du kan søke blant Advokatforeningens medlemmer.

Her kan du finne Advokatfirmaet Wulff sin oppføring

 

Advokatforeningen skriver selv om advokatenhjelperdeg.no

«Advokatenhjelperdeg.no er en tjeneste fra Advokatforeningen. Hovedmålet med nettportalen er å gjøre advokatenes tjenester lettere tilgjengelige for forbrukere.»