Straffeloven benytter ikke begrepet sovevoldtekt, men bestemmelsen som regulerer «sovevoldtekt» omfatter seksuelle handlinger med noen som ikke kan motsette seg handlingene fordi man sover, men da bestemmelsen omfatter også andre situasjoner hvor man ikke kan motsette seg handlingen (sterk beruselse mm) så benyttes ikke begrepet sovevoldtekt i lovteksten.
Seksuallovbrudd er regulert i straffelovens kapittel 26 og i § 291 som er voldtektsbestemmelsen fremgår det av bokstav b hjemmel for at det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke kan motsette seg handlingen.
§ 291.Voldtekt
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a)
skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b)
har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c)
ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Trenger du bistandsadvokat eller forsvarer i voldtektssak? kontakt oss på 751 75 800 eller bruk vårt kontaktskjema: Kontaktskjema
Skadeerstatningsloven § 1-5 regulerer erstatningsansvar for skade voldt av dyr:
§ 1-5.(ansvar for dyr)
1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg. 2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder. 3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn. 4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade. 5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler
Hvem er ansvarlig? Eier eller innehaver. Med innehaver menes den som har dyret i sin besittelse når skade oppstår. Hvis en venn av deg passer hunden mens du er på ferie vil han være ansvarlig for skaden hunden gjør på dette tidspunktet. Dette fordi han vil være den nærmeste til å avverge skade.
Hva erstattes? For det første erstattes skader på person eller på klær og andre vanlig bruksting mens noen har det på seg. For disse tilfellene gjelder et objektivt ansvar. Det vil si ansvar uansett skyld.
Tingskader utover dette erstattes bare hvis eier/innehaver har utvist feil eller forsømmelse. Fra dette er det imidlertid et unntak og det gjelder hvis det skadevoldende dyret er en hund eller ville dyr som holdes i fangenskap. I disse tilfellene gjelder det igjen et objektivt ansvar.
Hvor mye kan man få erstattet? Erstatningen fastsettes etter alminnelige erstatningsregler. Det vil si:
Tingskade: Dekke skadelidtes økonomiske tap. Hverken mer eller mindre
Personskade: Erstatning for lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Også menerstatning kan kreves.
I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie.
Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker.
Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.
Et slikt prosessvarsel er ikke nødvendig i saker etter barneloven. Dette er fordi at det som hovedregel er et vilkår at man har vært til mekling gjennom familievernkontoret og har en gyldig meklingsattest før man kan reise sak etter barneloven. Unntaket er hvis man på mekling behandler helt andre tema enn de tema man stevner inn til tingretten.
Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle skjevdele «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.»
Det må altså foreligge verdier som stammer fra arv, gave eller fra før ekteskapet. Verdiene må klart kunne føres tilbake til slike midler. I dette ligger det at hvis midlene er blitt sammenblandet slik at midlenes identitet er tapt, så kan midlene ikke klart føres tilbake til før ekteskapet.
Ta kontakt med oss her hvis du lurer på om du har et skjevdelingskrav.
Dersom foreldrene ikke blir enige om størrelsen på det bidrag som den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet skal yte, kan de be NAV om å fastsette størrelsen på bidraget.
Bidragets størrelse avhenger av foreldrenes inntekt og hvor mye samvær som praktiseres.
Det følger av barneloven § 66 at foreldrene til barnet har en fostringsplikt for barnet. Bestemmelsen lyder:
§ 66.Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.
Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.
Dersom foreldrene ikke bor sammen vil det som regel være slik at den som ikke bor sammen med barnet må betale sitt bidrag til den av foreldrene som barnet bor sammen med. Dersom foreldrene ikke blir enige om dette kan NAV fastsette et barnebidrag. Bidragets størrelse avhenger av flere faktorer, herunder foreldrenes inntekt og størrelsen på det samvær som praktiseres.
Det er vanlig at retten pålegger begge partene (prosessfullmektigene) å inngi et sluttinnlegg som er et kort skriv hvor påstanden gjengis og anførslene kort oppsummeres, samt at vitnene angis. I mange saker burde dette være unødvendig da det ikke er flere dokumenter enn stevning og tilsvar, mens i andre så kan det være ryddig med en oppsummering da saken er omstendelig og kanskje har utviklet seg noe under saksforberedelsene.
En egen frist pleier å være avslutningen av saksforberedelsene. Her er praksisen forskjellig fra domstol til domstol og noen ganger innad blant dommerne i en domstol. Mange oppgir ikke egen frist og man legger da til grunn at dette er samtidig som sluttinnleggsfristen, mens andre setter avslutningen til 1-2 uker før sluttinnleggsfristen. Som regel har man ikke behov for særlig tid mellom frist for å avslutte saksforberedelsene og inngivelse av sluttinnlegg. Dette da det ikke vil være adgang til nye anførsler eller bevis i denne mellomperioden og da et sluttinnlegg bør kunne skrivers lett på 1 time uten møter med klient eller annet da det ikke skal inneholde noe nytt eller ukjent.
Matrikkelloven med tilhørende forskrift inneholder bestemmelser om sammenføyning av to eller flere matrikkelenheter
§ 18.Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar
Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane3har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving.
Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.
Departementet kan gi forskrift om samanslåing, under dette innskrenke og utvide høvet til samanslåing
Matrikkelforskriften inneholder detaljer om fremgangsmåten ved en slik sammenslåing
§ 43.Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter
(1) Krav om sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument. Med kravet skal følge a)kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder b)bekreftelse på at eventuell hjemmelshaver til bruksrett er varslet c)dokumenter som er nødvendige for å få tinglyst sammenslåingen.
(2) Matrikkelenheter som skal slås sammen, skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum. Kommunen kan gjøre unntak fra dette når ett av følgende vilkår er oppfylt: a)det følger av krav med hjemmel i jordlova, eierseksjonsloven, jordskifteloven eller plan- og bygningsloven b)en eller flere av matrikkelenhetene som skal slås sammen, har flere teiger c)kommunen finner at sammenslåing vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold.
(3) Kommunen kan nekte sammenslåing av matrikkelenheter med forskjellig gårdsnummer.
(4) To grunneiendommer hvor registrert eier til hver av grunneiendommene er forskjellige eierseksjonssameier, kan slås sammen til en grunneiendom dersom det samtidig etableres ett samlet eierseksjonssameie på den sammenslåtte grunneiendommen bestående av alle sameierne i de to opprinnelige grunneiendommene og vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sammenslåing av grunneiendom med anleggseiendom eller to anleggseiendommer.
(5) Festegrunn på forskjellige grunneiendommer kan ikke slås sammen. Hvis festegrunn endres som følge av sammenslåingen, skal registrert fester ha signert på samtykke til sammenslåing.
(6) Når kommunen finner at vilkårene for sammenslåing er oppfylt, gir kommunen sin godkjenning. I forbindelse med sak for jordskifteretten er det jordskiftedommeren som avgjør om vilkårene for sammenslåing er oppfylt. Jordskifteretten sender melding om dette til kommunen.
(7) Kommunen sender melding om godkjenningen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør endelig om vilkårene for sammenslåing er oppfylt og sender melding om sammenslåingen til kommunen. Kommunen skal likevel ikke sende melding til tinglysing i saker hvor ingen matrikkelenhet skal føres som utgått av grunnboken. I slike saker avgjør kommunen sammenslåingen.
(8) Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. Tinglysingsmyndigheten kan også forlange at det blir tinglyst avtale om hvilken prioritetsrekkefølge andre rettigheter skal ha i forhold til hverandre såframt dette må antas å ha betydning ved eventuell tvangsdekning. Ved sammenslåing utvides panterett til hele den sammenføyde enheten. Når sammenslåingen er gjennomført i grunnboken, sender tinglysingsmyndigheten melding om dette til kommunen som fullfører matrikkelføringen.
(9) For eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Gjelder sammenslåingen seksjon med uteareal, gjelder dessuten bestemmelsene i første ledd tilsvarende
Bestemmelsens åttende ledd er verd å merke seg. Dersom sammenføyningen medfører prioritetskollisjon mellom panthaverne kan det ikke gjennomføres. Dette kan imidlertid løses ved at grunneier og de berørte panthaverne blir enige i en annen prioritetsrekkefølge.
Lurer du på hva matrikkelen er? Les vårt innlegg om matrikkelen her.
Hva skal jeg huske og hva skal jeg ta med meg i det første møtet med advokat. Som regel vet advokaten når du kommer i grove trekk hva saken handler om ettersom time som regel (hos oss) kommer som resultat av en epost eller en telefonsamtale. Dersom ikke annet er sagt eller avtalt så kan det være greit å huske:
Det bør avklares tidlig hvordan oppdraget betales (fri rettshjelp, forsikring eller selvbetalende)
Advokaten som har erfaring (forhåpentligvis) med rettsområdet vet ofte hvilken nøkkelinformasjon som er viktig å få på plass tidlig for å forstå saken. La advokaten først spørre om de viktige tingene.
Ta med det du har av relevant dokumentasjon. Det kan være avtaler, brev, skjøter, journaler osv.
Er det en komplisert sak med flere involverte personer vil mange sette pris på at du har tegnet opp et kart om hvordan ting henger sammen.
Møter du på vegne av noen (person eller selskap) er det viktig at du har de riktige fullmaktene. Advokater har streng taushetsplikt og vil ikke diskutere andres saker uten å være sikre på at klienten har akseptert det.
