ektefeller – Side 2 – Advokatfirmaet Wulff

Hvordan Barnas Eiendeler Behandles ved Skilsmisse

12. juni 2023 av Advokaten

Barnas eiendeler, Skilsmisse, Komplisert, Emosjonell prosess, Barnas interesser, Forståelse, Ekteskapsloven, Deling, Forloddskrav, Daglig omsorg, Økonomisk oppgjør, Historisk kontekst, Skifteloven, Åpenbart urimelig, Behandling, Bankkontoer, Penger, Skifteoppgjør, Likedeling, Fornuftig løsning, Opprette konto, Navigere, Prosess, Vanskelig tid, Foreldre, Beslutninger, Barnas velferd, Juridisk veiledning, Familieprosess, Ektefeller, Arv, Gave, Oppgjør, Rettigheter, Skilsmisseavtale, Barnefordeling, Familierett, Barnefordelingsavtale, Skilsmissebarn, Samværsrett, Barnepass, Foreldremyndighet

Skilsmisse kan være en komplisert og emosjonell prosess, og det er mange elementer å ta hensyn til – spesielt når det gjelder barn og deres eiendeler. Forståelse av hvordan barnas eiendeler behandles ved skilsmisse er avgjørende for å sikre at barnas interesser ivaretas.

Regulering av Barnas Eiendeler

Ekteskapsloven § 61 bokstav e) bestemmer at eiendeler som er kjøpt for spesiell bruk for barna, kan holdes utenfor delingen som forloddskrav av den forelderen som har den daglige omsorgen for barna. Dette betyr at det ikke skal foretas et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Historisk Kontekst

Før innføringen av ekteskapsloven i 1991 var det en lignende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det et forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke medførte et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må derfor anses å gjelde selv om det fører til et resultat som kan virke urimelig.

Behandling av Barnas Bankkontoer

Hva skjer med penger som er satt på barnas konto? Dette er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen derimot står i en av ektefellenes navn, skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig løsning kan være å opprette en egen konto for barnet der midlene settes inn, og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Konklusjon

Å navigere i prosessen med skilsmisse kan være utfordrende, men å forstå hvordan barnas eiendeler blir behandlet kan bidra til å lette prosessen. Husk at barnas interesser alltid bør være i sentrum for alle beslutninger som tas. Ved å ha denne kunnskapen, kan foreldrene bedre sikre barnas velferd i en slik vanskelig tid.

Skjevdeling og Forlodd

9. juni 2023 av Advokaten

Når vi ser på de komplekse prosessene rundt økonomisk oppgjør etter en skilsmisse, er det to konsepter i norsk ekteskapslov som ofte skaper forvirring: forloddskrav og skjevdelingskrav. Disse to elementene spiller en viktig rolle i hvordan eiendeler og gjeld fordeles mellom partene. La oss dykke dypere inn i disse konseptene og analysere deres betydning i lys av ekteskapsloven.

Forloddskrav og Skjevdelingskrav: En Grunnleggende Forklaring

Forloddskrav, i henhold til ekteskapsloven § 61 bokstav b) eller c), henviser til situasjonen hvor en verdi eller eiendel holdes utenfor delingen. Med andre ord, verdien av denne eiendelen blir ikke tatt i betraktning under den videre fordelingen av aktiva.

På den andre siden står skjevdelingskrav, som innebærer at en ektefelle beholder både verdien av eiendelen i sitt eget navn. Dette har spesiell relevans når det kommer til fradrag for gjeld, og ikke for eiendeler holdt utenfor som forlodd. Dette er klart definert i ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b).

Konsekvenser og Implikasjoner

En interessant konsekvens av disse lovmessige bestemmelsene er at gjeld knyttet til barnas eiendeler, som kan kreves uttatt som forlodd i henhold til ekteskapsloven § 61 bokstav e), blir regnet som annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c). Dette kan ha betydelige effekter på den økonomiske oppdelingen etter en skilsmisse.

Det er viktig å forstå at disse reglene er designet for å sikre en rettferdig oppdeling av både eiendeler og gjeld mellom ektefeller ved en skilsmisse. Skjevdeling og forlodd er komplekse juridiske konsepter, og å navigere i dem kan være vanskelig uten riktig veiledning.

Konklusjon

Når man står overfor en skilsmisse, er det avgjørende å forstå de juridiske begrepene og deres konsekvenser, spesielt når det gjelder økonomisk oppgjør. Forloddskrav og skjevdelingskrav er to slike viktige konsepter i norsk ekteskapslov som påvirker fordelingen av eiendeler og gjeld mellom partene. Å ha en klar forståelse av disse vil hjelpe i å navigere i den juridiske labyrinten som en skilsmisse kan være.

Uskiftet bo med særeie – En vei til trygghet og fleksibilitet ved arveoppgjør

11. mai 2023 av Advokaten

samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Arveoppgjør kan være en krevende og følelsesmessig prosess for de etterlatte. For ektefeller kan det å sitte i uskiftet bo være en måte å utsette dette oppgjøret på. Men visste du at det også er mulig å avtale uskifte med særeie i en ektepakt? I dette blogginnlegget vil vi forklare hvordan dere kan avtale uskifte med særeie og hvilke vilkår og betingelser dere kan inkludere i ektepakten.

Uskiftet bo med særeie – En ektepaktbestemmelse For å kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidler, må dette avtales i en ektepakt. Denne bestemmelsen gir gjenlevende ektefelle muligheten til å utsette arveoppgjøret når den andre ektefellen går bort.

Samtykke fra avdødes barn: Dersom avdøde har barn med andre enn gjenlevende ektefelle, må disse barna gi sitt samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med særeie. Dette samtykket kan ikke tinglyses, men det kan inkluderes i ektepaktskjemaet.
Tilpassede betingelser for uskifte med særeie: Dere kan begrense uskifte med særeie til å gjelde spesifikke gjenstander eller verdier. Dette gir dere muligheten til å tilpasse avtalen etter deres personlige ønsker og behov.
Tidsbegrensning og vilkår: Det er også mulig å avtale at uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode. Dere kan sette vilkår for denne ordningen, men det er viktig at vilkårene ikke strider mot ekteskapsloven eller annen relevant lovgivning.

Konklusjon: Avtale om uskiftet bo med særeie i en ektepakt kan gi ekstra trygghet og fleksibilitet for ektefeller ved arveoppgjør. Ved å tilpasse vilkårene og betingelsene etter deres individuelle behov og ønsker, kan dere skape en løsning som passer deres unike situasjon. Husk å ta hensyn til lovgivningen og å innhente nødvendig samtykke fra eventuelle stebarn for å sikre en gyldig og rettferdig avtale.

Trenger man en ektepakt?

11. mai 202310. mai 2023 av Advokaten

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.

Hvem eier huset? Samboere og ektefeller

22. september 202011. juni 2020 av Advokaten

Et spørsmål som ofte oppstår i skiftesaker er hvem som eier partenes felles bolig. Er det den ene ektefelles om eier boligen alene, eller eier de den sammen?

Det er ikke slik som mange tror at det avgjørende er hvem som står som eier i grunnboken. Det er ikke noe i veien for at to parter kan eie en bolig sammen, selv om den bare står registrert på den ene. Det avgjørende er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskap. For ektefeller kompliseres dette ytterligere ved at gaver bare kan gis i ekteskaps form. En avtale om at halve huset gis i gave, uten at dette gjøres i ektepakt, vil derfor være ugyldig.

Tinglysningen danner imidlertid et utgangspunkt. Det skal svært mye til av bevis for at man skal anse at en av partene er eier alene hvis begge parter er tinglyst som eiere. En ektepakt med gave kan være et slikt bevis. Det skal ikke like mye til for å anse begge som eiere selv om bare den ene er tinglyst som eier, men tinglysningen danner også her et utgangspunkt.

Det sentrale vurderingstema er hvem som anskaffet eiendommen. Ble dette gjort sammen eller av en av ektefellene alene. Hvordan kjøpet ble finansiert er av stor betydning i denne sammenheng.

Det er derfor viktig hvem som er og har vært ansvarlig for boliggjelden. Hvis begge er ansvarlig for lånet og har vært det siden kjøpet, tilsier det at begge kan være eiere selv om bare den ene står tinglyst som eier.

Hvis det kan fastslås at den ene ektefellen anskaffet eiendommen alene, skal det mye til for at den andre skal anses som eier. Eiendomsretten må da enten være opparbeidet gjennom gave (som for ektefeller må gjøres i ektepakt), eller det må være et betydelig direkte eller indirekte bidrag til eiendommens verdi. Betydelig arbeid ved en stor utbygging eller restaurering, kan være et slikt bidrag. Videre kan arbeid i hjemmet og med felles barn som frigir tid til arbeid med boligen eller arbeid som gir inntekt som brukes på boligen være noe som kan føre til opparbeidelse. I tillegg til bidrag må boligen også ha vært et felles prosjekt.

Ønsker du hjelp i ditt skilsmisseoppgjør/skifte? Kontakt advokat Nilsskog her: Kontaktskjema

Gave og gavesalg

19. november 201919. november 2019 av Advokaten

I de fleste sammenhenger er gave et uproblematisk begrep som de fleste forstår innholdet av. Tvilen oppstår ved såkalte gavesalg, som er både gave og salg. Det vil si at en ting selges til underpris på grunn av et giverløfte. Gavesalg vil både være en gave og et salg og det vil avhenge av konteksten og spørsmålet om det skal legges vekt på gaveaspektet eller salgaspektet ved transaksjonen.

Det er flere grunner til å skille mellom overføringer av verdier i form av gaver og i form av salg. Her er noen av de viktigste:

Ved tolkning av et gaveløfte er det større grunn til å legge vekt på givers subjektive oppfatning av ordene han har brukt enn det er ved salg, der det må legges til grunn en objektiv tolkning med mindre det er en subjektiv enighet mellom partene som fraviker den objektive tolkningen.
Det er begrensninger i adgangen til å gi gaver for personer som sitter i uskifte.
Gaver kan regnes som forskudd på arv. Det kan ikke salg.
Ektefeller som mottar gaver vil kunne skjevdele disse
En giver kan bestemme at gaven skal være særeie for ektefellen som mottar gaven. Dette kan ikke en selger bestemme. Grunnen til dette er at det er vanskelig å se legitime grunner for selgere å skulle blande seg inn i kjøpers ekteskaplige fordeling av formue, sammenholdt med at en slik åpning ville gitt en av ektefellene mulighet til å ensidig gjøre felleseie om til særeie gjennom transaksjoner, og slik unndratt midler som egentlig skulle gå til deling.

Hvordan sikre lengstlevende ektefelle med ektepakt og testament?

7. oktober 20197. oktober 2019 av Advokaten

Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles.

Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være en god løsning ved død. Videre kan en ektepakt som er designet for å være en god løsning ved skilsmisse, være en dårlig løsning ved den ene ektefellens død.

Det finnes metoder for å sikre ektefellene ved død, uten at det får stor betydning for oppgjøret ved skilsmisse. En kombinasjon av testament og ektepakt som bestemmer særeie i livet, felleseie ved død, vil ofte være en god løsning. Det er imidlertid viktig å tenke på hva slike avtaler har å bety for eventuelle skjevdelingskrav.