Utgangspunktet er at oppsigelsestiden er det som er fastsatt i leieavtalen. Tidsbestemte leieavtaler gjelder til avtalen utløper, men kan også sies opp etter reglene i husleieloven §§ 9-4 til 9-8, såfremt det ikke er skriftlig opplyst at avtalen er uoppsigelig. Hvis det ikke er skriftlig opplyst om annet er oppsigelsestiden 3 måneder fra og med neste måned etter § 9-6.
Dersom man blir fosterforeldre finnes det en rekke rettigheter og muligheter man kan benytte seg av. Vi opplever til tider at fosterforeldre ikke har fått nok oppfølging av barneverntjenestene. Da er det viktig å vite at man kan finne informasjon og be om den støtten man føler man har behov for.
Fosterhjem skal godkjennes av Bufetat. Du kan lese om prosessen her.
Alle som skal bli fosterforeldre må bli invitert til og gjennomføre PRIDE-kurs.
Det finnes ulike former for fosterhjem. Du kan se de ulike formene her.
Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverntjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse.
Fosterhjemsgodtgjørelsen består av
Fosterhjemsgodtgjørelsens størrelse avhenger av barnet eller ungdommens behov og hvilken avtale du gjør med barneverntjenesten i kommunen din. Du/dere og barneverntjenesten skriver kontrakt på fosterhjemsgodtgjørelsen.
Dersom fosterbarnet trenger særlig oppfølging eller tilsyn, kan barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. Omfanget avtales i forkant av hver plassering.
Noen ganger er det behov for at en av fosterforeldrene er hjemme med fosterbarnet i en periode. I denne perioden blir du helt eller delvis frikjøpt fra din ordinære jobb og barneverntjenesten gir deg en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, innenfor den veiledende grensen i folketrygden.
Er du fosterhjem for et barn i familien eller nettverket ditt har du de samme rettighetene som andre fosterhjem.
Fosterhjemsforeningen tilbyr hjelp og støtte og er en aktiv bidragsyter i fosterhjemsdebatten. Nettsidene finner du her. Du kan finne relevant informasjon, få rådgivning og tips om kurs samt møte andre fosterhjemsforeldre og utveksle erfaringer.
Har du glemt å veksle inn 100- og 200-kroneseddelene? Etter sentralbankloven § 15 har Norges bank plikt til å ta i mot sedlene i 10 år fremover i tid. Du kan henvende deg til hovedkontoret i Oslo eller i depotene i Tromsø, Bergen, Stavanger eller Trondheim. Husk å ta med gyldig legitimasjon hvis du har med mer enn 10 000,-.
Norges Banks hovedkontor i Oslo:
Besøksadresse: Bankplassen 2
Tromsø
Besøksadresse: Bankgata 9/11
Trondheim
Besøksadresse: Peter Eggesplass 2
Bergen
Besøksadresse: Bradbenken 1
Stavanger
Besøksadresse: Strandsvingen 10
Det er ikke uvanlig at det i løpet av et langt samliv skjer en ombytting av ting. Hytten på fjellet som ved ektepakt ble gjort til særeie da ekteskapet ble inngått selges og det kjøpes bobil i stedet. Det kan i slike tilfeller oppstå spørsmål om også bobilen nå er særeie eller om det må lages ny ektepakt.
Ekteskapslovens regel er at også den nye gjenstanden er særeie. Dette følger av ekteskapsloven § 49:
§ 49.Ombytning og avkastning av formue som er særeie.
Det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt1 har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.
Som det fremgår av loven må det fastsettes ved ektepakt hvis det ikke skal være særeie på gjenstanden. Det kan også være bestemt av gavegiver eller arvelater at det ved ombytting 
ikke lengre skal være særeie. Med mindre noe annet er bestemt vil dermed den nye gjenstanden bli særeie.
Bestemmelsen slår også fast at avkastning er særeie. Dette kan for eksempel være leieinntekter fra en fast eiendom eller renter fra bankinnskudd.
Vi har nå i flere år gitt gratis råd til flere tusen mennesker rundt i Norge. Vi rådgir mange juridiske felt og hjelper folk videre til rett kompetanse dersom henvendelsen er noe vi ikke har kompetanse til å svare på.
Vi får ofte flere henvendelser på en dag og vårt mål er å svare samme dag eller senest dagen etter. Skjemaet som må brukes går som regel til den juristen som for øyeblikket har tid til å svare på henvendelsen. Den som sender inn kan altså ikke bestemme hvem som skal svare på henvendelsen. Tjenesten er gratis nettopp fordi vi får den inn på skjema og at advokatfirmaet kan disponere svarressursene selv. Har du en sak eller problemstilling som du trenger hjelp til?
Kontakt oss gratis her: Skjema for gratis juridisk rådgivning
I dag selges nesten alle brukte eiendommer «slik de er» – altså en såkalt «as is» klausul. Det vil si at de feil og mangler som det er opplyst om i takst, på visning eller på annen måte fra megler eller selger som utgangspunkt ikke kan gjøres gjeldende som mangel. Får kjøper beskjed på visning om at det har vært vannlekkasje ved pipen så blir det svært vanskelig å gjøre dette gjeldende som en mangler senere. Kjøperens plikt strekker seg også lengre enn å ta imot opplysninger. Det følger av avhendingslova § 3-10 at kjøperen ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Måtte kjenne til gjør også at en del som ikke er direkte opplyst om, men som på visning fremsto relativt åpenbart, ikke kan gjøres gjeldende. Det kan f.eks være at det manglet trapp mellom to etasjer og det i stedet sto en stige der da man skulle gå rundt på visning. Det blir vanskelig for kjøper senere å reklamere for manglende trapp etter å ha klatret i stigen på visning.
I andre ledd i avhendingslova § 4-10 fremgår også at man kan tape sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom kjøper har latt være å følge opp en oppfordring fra selger. Det kan for eksempel være at selger har sagt til kjøper at taket ikke har vært inspisert og at han oppfordrer kjøper til å ta med seg en kyndig til å undersøke taket da det har vært noen antydninger til fukt. Undersøker kjøper da ikke taket så vil det være vanskelig å gjøre mangel gjeldende.
Avhendingsloven § 3-10.Synfaring og anna forundersøking
| (1) Kjøparen kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko kjøparen kjente eller måtte kjenne til då avtala vart inngått. |
| (2) Har kjøparen før avtala vart inngått undersøkt eigedomen eller utan rimeleg grunn late vere å følgje ei oppmoding frå seljaren om undersøking, kan kjøparen heller ikkje gjere gjeldande som mangel noko kjøparen burde vorte kjent med ved undersøkinga. Dette gjeld likevel ikkje dersom seljaren har vore grovt aktlaus, uærleg eller for øvrig handla i strid med god tru. |
| (3) Fyrste og andre ledd gjer inga innskrenking i § 3-7 om manglande opplysning om eigedomen. |
I enkelte saker som kan avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap kan påtalemyndigheten velge å gi et forelegg i stedet for å reise tiltale, men hvordan skal et forelegg utformes? Svaret finner du i Straffeprosessloven § 256.
Straffeprosessesloven § 256.
Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde:
| 1) | siktedes navn og bopel, |
| 2) | opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, |
| 3) | en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted, |
| 4) | fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning og det rettighetstap eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 3, |
| 5) | oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager. |
Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager som har kommet til fradrag.
Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Ta deg tid på nasjonaldagen/grunnlovsdagen til å se på den originale håndskrevne grunnlovsdokumentet signert 17. mai 1814: Grunnloven av 17. mai 1814
I tilfelle du lurte er grunnlovsdokumentet skrevet med jerngallusblekk som er en blanding av jernsulfat, galleple og arabisk gummi. Les mer om originaldokumentet
Det følger av Sentralbankloven § 14 at sedler og mynter fra sentralbanken er tvungent betalingsmiddel i Norge og av Finansavtaleloven § 38 at en forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. Det vil som utgangspunkt si at du ikke kan nektes å betale med kontanter. Begrensningen er at ingen er pliktig til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet. Du kan altså ikke kreve å betale med 26 enkroner. Derimot kan du kreve å få betale med 25 enkroner.
I forarbeidene (Ot.prp. nr. 25 1984-1985) heter det:
‘»Utvalget har i § 14 andre ledd tatt inn en regel om en avgrensning av kreditors plikt til å motta oppgjør av pengefordringer i mynt. Slike regler finnes i gjeldende pengelovgivning, og tar sikte på å forhindre at pengeoppgjør får sjikanøse former. Utvalget foreslår at ingen er pliktig til i én betaling å motta mer enn femogtyve mynter av hver enhet.»
I en avgjørelse fra Markedsrådet (MR-2012-575) om kortpåbud i Shop-Express-kassene til Coop Øst SA heter det:
«Markedsrådet deler Forbrukerombudets vurdering av innklagdes påklagde praksis. Det er opplyst at det er mulighet for kontant betaling i alminnelige kasser i de butikkene som tilbyr Shop Express. Opplysningen er ikke bestridt, og legges således til grunn. Så lenge kundene har en reell mulighet for å betale med kontanter i butikkene, anses det ikke å være i strid med fil. § 38 (3) at det kun tilbys kortbetaling i ekspresskassene, jf. bl.a. JDLOV-2001-8796c om bompengeavgift. Uttalelsen har overføringsverdi også for det foreliggende tilfellet.»
Sentralbankloven § 14. Tvungent betalingsmiddel
Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel1 i Norge.2 Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.
Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
Finansavtaleloven § 38.Oppgjørsmåte
| (1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter. |
| (2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. |
| (3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. |