År: 2018

Hvor lenge mister jeg førerkortet når jeg har kjørt for fort?

av

Ved noen fartsovertredelser som er mer graverende vil en av reaksjonene være tap av førerkort. Tapstiden er skjematisk og du finner oversikten i §2-2 i Tapsforskriften (førerettforskriften):

Tapsforskriften § 2-2. Fartsovertredelser

Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt.

1.Fartsgrense 30 km/t:
Fart:Tap av førerett:
56–65…………………………………………….3–7 md.
65–70…………………………………………….7–9 md.
70–75…………………………………………….9–12 md.
75–80…………………………………………….12–18 md.
80–85…………………………………………….18–24 md.
85–90…………………………………………….24–30 md.
90–95…………………………………………….30–36 md.
Over 95…………………………………………….Over 36 md.
2.Fartsgrense 40 km/t:
Fart:Tap av førerett:
66 – 75…………………………………………….3 – 6 md.
75 – 80…………………………………………….6 – 8 md.
80 – 83…………………………………………….8 – 10 md.
83 – 87…………………………………………….10 – 13 md.
87 – 90…………………………………………….13 – 15 md.
90 – 93…………………………………………….15 – 18 md.
93 – 97…………………………………………….18 – 21 md.
97 – 100……………………………………………21 – 24 md.
100 – 105…………………………………………..24 – 28 md.
105 – 110…………………………………………..28 – 33 md.
Over 110……………………………………………Over 33 md.
3.Fartsgrense 50 km/t:
Fart:Tap av førerett:
76 – 82…………………………………………….3 – 6 md.
82 – 90…………………………………………….6 – 9 md.
90 – 95…………………………………………….9 – 12 md.
95 – 100……………………………………………12 – 15 md.
100 – 105…………………………………………..15 – 18 md.
105 – 110…………………………………………..18 – 21 md.
110 – 114…………………………………………..21 – 24 md.
114 – 118…………………………………………..24 – 27 md.
118 – 122…………………………………………..27 – 30 md.
122 – 126…………………………………………..30 – 33 md.
126 – 130…………………………………………..33 – 36 md.
Over 130……………………………………………Over 36 md.
4.Fartsgrense 60 km/t:
Fart:Tap av førerett:
86 – 95…………………………………………….3 – 6 md.
95 – 100……………………………………………6 – 8 md.
100 – 106…………………………………………..8 – 12 md.
106 – 112…………………………………………..12 – 16 md.
112 – 118…………………………………………..16 – 20 md.
118 – 124…………………………………………..20 – 24 md.
124 – 130…………………………………………..24 – 28 md.
130 – 136…………………………………………..28 – 32 md.
136 – 142…………………………………………..32 – 36 md.
Over 142……………………………………………Over 36 md.
5.Fartsgrense 70 km/t:
Fart:Tap av førerett:
106 – 110…………………………………………..3 – 6 md.
110 – 114…………………………………………..6 – 8 md.
114 – 118…………………………………………..8 – 10 md.
118 – 120…………………………………………..10 – 11 md.
120 – 123…………………………………………..11 – 13 md.
123 – 126…………………………………………..13 – 15 md.
126 – 129…………………………………………..15 – 17 md.
129 – 134…………………………………………..17 – 20 md.
134 – 140…………………………………………..20 – 24 md.
140 – 146…………………………………………..24 – 28 md.
146 – 152…………………………………………..28 – 32 md.
152 – 160…………………………………………..32 – 36 md.
Over 160……………………………………………Over 36 md.
6.Fartsgrense 80 km/t:
Fart:Tap av førerett:
116 – 120…………………………………………..3 – 5 md.
120 – 130…………………………………………..5 – 8 md.
130 – 140…………………………………………..8 – 13 md.
140 – 150…………………………………………..13 – 19 md.
150 – 160…………………………………………..19 – 25 md.
160 – 170…………………………………………..25 – 30 md.
170 – 180…………………………………………..30 – 36 md.
Over 180……………………………………………Over 36 md.
7.Fartsgrense 90 km/t motortrafikkvei
Fart:Tap av førerett:
126 – 135…………………………………………..3 – 6 md.
135 – 145…………………………………………..6 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
8.Fartsgrense 90 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
131 – 135…………………………………………..3 – 5 md.
135 – 137…………………………………………..5 – 6 md.
137 – 139…………………………………………..6 – 7 md.
139 – 141…………………………………………..7 – 8 md.
141 – 145…………………………………………..8 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
9.Fartsgrense 100 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
141 – 145…………………………………………..3 – 5 md.
145 – 147…………………………………………..5 – 6 md.
147 – 149…………………………………………..6 – 7 md.
149 – 151…………………………………………..7 – 8 md.
151 – 155…………………………………………..8 – 9 md.
155 – 161…………………………………………..9 – 12 md.
161 – 167…………………………………………..12 – 15 md.
167 – 173…………………………………………..15 – 18 md.
173 – 179…………………………………………..18 – 21 md.
179 – 185…………………………………………..21 – 24 md.
185 – 191…………………………………………..24 – 27 md.
191 – 197…………………………………………..27 – 30 md.
197 – 204…………………………………………..30 – 33 md.
204 – 210…………………………………………..33 – 36 md.
Over 210……………………………………………Over 36 md.
10.Fartsgrense 110 km/t:
Fart:Tap av førerett:
151–155…………………………………………….3–5 md.
155–157…………………………………………….5–6 md.
157–159…………………………………………….6–7 md.
159–161…………………………………………….7–8 md.
161–165…………………………………………….8–9 md.
165–171…………………………………………….9–12 md.
171–177…………………………………………….12–15 md.
177–183…………………………………………….15–18 md.
183–189…………………………………………….18–21 md.
189–195…………………………………………….21–24 md.
195–201…………………………………………….24–27 md.
201–207…………………………………………….27–30 md.
207–214…………………………………………….30–33 md.
214–220…………………………………………….33–36 md.
Over 220…………………………………………….Over 36 md.

Ved skjerpende omstendigheter, for eksempel dårlig sikt eller vanskelige kjøreforhold for øvrig, kan tap av førerett fastsettes for mindre hastighetsoverskridelser enn det som fremgår av ovenstående tabeller.

Har fartsovertredelsen skjedd i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring, vurderes forholdet noe mildere (fradrag med 20-30%). Dette gjelder ikke når fartsoverskridelsen har vært vesentlig høyere enn det som er påkrevet for å foreta en ellers aktsom forbikjøring, eller den motorvogn som ble forbikjørt holdt høyere hastighet enn tillatt

Trenger du testament? Hva arver barna?

av

Hvis du ikke skriver testament arver barna alt som ikke ektefelle eller samboer arver. Ektefelles arverett er beskrevet her. Samboers arverett er beskrevet her.

Alle barna arver like mye. Hvis et barn har dødd og etterlatt seg barn, arver barnets barn den arven barnet i utgangspunkt skulle hatt. Dette kan illustreres med ett eksempel.

La oss si at du har en sønn og en datter. Sønnen dør før deg og etterlater seg to barn. Fordelingen av arven mellom barna blir da 1/2 til datter og 1/4 til hver av sønnens barn. Hvis datteren også dør før deg og etterlater seg ett barn, får dette barnet 1/2 av arven mens sønnens barn fortsatt får 1/4 hver. Det er altså ikke slik at alle barnebarn får like mye.

Har du spørsmål om testament eller trenger hjelp i forbindelse med arveoppgjør? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Barns arverett er beskrevet i arveloven § 1

«Næraste slektsarvingar er avkomet​ (livsarvingane) til arvelataren.

Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar.​ Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.

Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake,​ gjeld reglane i kapittel II og III.​»

 

Krav til testamentsvitner

av

Ett av grunnvilkårene for at et testament er gyldig er at to vitner er til stede når testamentet signeres av testator. Testamentsvitnene skal signere navnene sine på testamentet og bør også i påskrift opplyse at testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling.

Det er imidlertid ikke slik at hvem som helst kan være testamentvitne. Arveloven stiller enkelte krav til vitnene. 

Et første krav står i arveloven § 52:

§ 52.​ Testamentsvitna skal vere minst 18 år og ikkje sinnssjuke eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høy grad sjeleleg svekte

I arveloven § 61 stilles det krav til habilitet:

§ 61.Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn​1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida.

Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytinga er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet.

At nokon er innsett til testamentsfullførar, gjeld jamvel om den innsette eller nokon i hans teneste har vore testamentsvitne

Denne bestemmelsen har regler om ugyldighet for disposisjoner i testamentet som er til fordel for et testamentsvitne, hans ektefelle, visse nære slektninger eller arbeidsgiver og lignende til vitnet.

Det er viktig å merke seg at det er kun er den enkelte begunstigelsen og ikke testamentet i sin helhet som bli ugyldig. 

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål til arv og testament. Vi er tilgjengelig per telefon 751 75 800 (valg 5) eller på vårt kontaktskjema. 

Må man være ektefeller eller samboere for å opprette felles testament?

av

Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre. 

Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd:

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).​

Det er ikke et vilkår etter arveloven at personene er gifte eller samboere. 

Tidligere var det imidlertid slik at kun ektefeller kunne opprette felles testament. I forarbeidene til arveloven drøftes behovet andre enn ektefeller har for å opprette felles testament. Utkast 1962 s. 217:

Komitéen mener tvert om at adgangen til å opprette gjensidig, felles testament bør utvides slik at den blir generell. Det er behov for en slik utvidelse, bl.a. når det gjelder testasjoner som forlovede personer, forretningskompanjonger eller søsken og andre slektninger ønsker å gjøre til fordel for hverandre. I den forbindelse kan nevnes at et forlovet par kan opprette ektepakt før de gifter seg; da bør de også kunne opprette gjensidig testament. – Med den restriktive ordning som nå gjelder, løper man risikoen for at en i og for seg respektabel og vel gjennomtenkt testasjon må tilsidesettes bare fordi partene har overtrådt en særlig formforskrift, som har svært liten betydning ved siden av de alminnelige formkrav. Videre kan det være en reell fordel om testasjonene i slike tilfelle kommer til uttrykk i ett og samme dokument. Ofte er det nemlig en slik sammenheng mellom dem, at dersom en av testatorene ønsker å endre eller tilbakekalle sin disposisjon, så bør den eller de andre få anledning til å overveie om de skal treffe lignende tiltak. Regler som man av denne grunn bør ha (jfr. utk. § 57 tredje ledd), lar seg imidlertid vanskelig oppstille, dersom disposisjonene er kommet til uttrykk i flere dokumenter

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker bistand til å opprette testament. Vi er tilgjengelig  på vårt kontaktskjema eller på telefon 751 75 800. 

Avtalefrihet i skilsmisseoppgjør

av

Det er mange lover og regler som regulerer hvordan et økonomisk oppgjør (skift) skal gjennomføres etter endt ekteskap.

Det er likevel sånn at man kan velge å se bort fra disse reglene dersom man er enige om en annen løsning.

Det følger av ekteskapsloven § 65 at ektefellene har avtalefrihet når de velger å skille seg. De kan selv mene at en annen løsning enn den loven gir anvisning på er den rimelige.

  • Inngår man en løsning som avviker vesentlig fra det resultatet som ellers ville blitt er det fornuftig å ha vitner til avtalen og være detaljert i avtalen mht hvorfor en slik avtale inngås.
  • Det kan fort bli en sak om å tilsidesette avtalen dersom den vil virke urimelig. Derfor er vitner og beskrivelser viktig.
  • Terskelen for tilsidesettelse kan være vanskelig for en ikke-jurist å kjenne til. Søk gjerne råd om du er usikker på om avtalen kan kreves satt tilside.

 

Ekteskapsloven § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.

Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.

Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Vil du ha en gratis vurdering av din skiftesak?

Kontakt oss her: SKJEMA FOR GRATIS ADVOKATVURDERING

Hvordan kan arvingene unngå å påta seg ukjent gjeld ved privat skifte?

av

Utgangspunktet er at en arving ikke blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. En forutsetning for privat skifte er imidlertid at en eller flere arvinger påtar seg dette ansvaret. Dette følger av skifteloven § 78:

§ 78. Skal boet bli skiftet privat, må en eller flere av de myndige​ loddeiere​ overfor retten avgi erklæring​ om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde.​ Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin lodd.

Hvis boets aktiva antas å være mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden,​ er det solidariske ansvaret begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene​ er dekket.

Av ulike grunner kan avdødes gjeldsbyrde være uklar og det er en risiko for at avdøde har mer gjeld enn hva arvingene har oversikt over. Reglene om preklusiv proklama gir arvingene mulighet til å få en oversikt over avdødes gjeldsbyrde. 

Proklama betyr en oppfordring til å melde seg. Preklusiv proklama er en kunngjøring som offentliggjøres i forbindelse med arveoppgjør med oppfordring til eventuelle kreditorer om å melde sine krav.  At proklamaet er preklusivt innebærer at hvis kreditorene ikke har meldt seg innen seks uker fra siste kunngjøring mister de sine krav, med mindre noe annet er fastsatt i lov. 

Reglene om proklama står i skifteloven kapittel 12:

§ 69.Før der skiftes mellem loddeierne,​ skal avdødes kreditorer innkalles ved proklama, hvis nogen av loddeierne forlanger det. Er gjelden ikke overtatt, skal sådant proklama i alle tilfelle utferdiges. Ellers kan proklama også utstedes efter at der er skiftet.

§ 70.Behandles boet av tingretten, utferdiges proklamaet av denne. Skiftes der privat, må proklamaet underskrives personlig eller ved fullmektig av minst 1 for gjelden ansvarlig loddeier.​

Etter begjæring fra en loddeier kan retten utferdige proklama før det er avgjort om boet skal behandles av retten​2 eller skiftes privat

§ 71.Proklama skal inneholde:

1. avdødes navn, fødselsnummer,​ stilling og siste bopel
2. opfordring til kreditorene om å melde sine krav med tilkjennegivelse av at disse ellers tapes;
3. fristen for anmeldelsen;
4. hvem kravet skal meldes til.​ Står boet under tingretten, skal kravet meldes til denne eller til den bobestyrer tingretten har oppnevnt. Under enhver omstendighet må den som kravet skal meldes til, ha bopel i riket

§ 72.Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad​ og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger

§ 73.Proklamafristen er 6 uker regnet fra siste kunngjøring.​

§ 75.Oversittes fristen, bortfaller fordringen, hvis ikke annet er bestemt ved lov.​

På tilbakeholdsrett og panterett er fristens utløp uten innflydelse. Lov av 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 25gjelder tilsvarende.

Proklamafristens utløp er uten betydning for gjenlevende ektefelles​ rett til å kreve felles gjeld dekket under skiftet.​

For å unngå å påta seg ukjent gjeld kan arvingene be retten utstede proklama før gjeldsovertakelse. Dette gjøres ved en skriftlig erklæring til retten. 

I tillegg må arvingen betale gebyret for proklama (4 ganger rettsgebyret). 

Når fristen er gått ut kan arvingene ta stilling til hvorvidt det er ønskelig å gjennomføre et privat skifte eller om det bør begjæres offentlig skifte. 

Budjournal | Eiendomsmegling

av

Når eiendommer omsettes ved bruk av eiendomsmegler skal eiendomsmegler føre en budjournal. Budjournalen kan inneholde flere opplysninger enn kravene i forskriftens §3-5, men journalen må inneholde de opplysninger som fremkommer av bestemmelsen. 

Forskrift om eiendomsmelging § 3-5. Budjournal

Hvert bud som eiendomsmeglingsforetaket mottar skal snarest mulig innføres i en budjournal. Budene skal ordnes etter det enkelte oppdrag. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger:

a)tidspunkt for når budet er mottatt,
b)budgiverens eller fullmektigens navn, adresse og/eller telefonnummer,
c)budets størrelse,
d)eventuelle forbehold og tidspunktet for eventuelt bortfall av slike forbehold,
e)akseptfrist, og
f)tidspunkt for avslag eller aksept.

Trenger du hjelp i en eiendomstvist? Ring oss på 751 75 800

Ring oss