Høyesterett har nylig avsagt dom som tar stilling til brudd på besøksforbud. At kvinnens tidligere samboer valgte å trene selv om hun var tilstede, brøt ikke med besøksforbudet, ifølge Høyesterett. Les saken her:
https://rett24.no/articles/hoyesterett-sa-nei-til-trimsenterforbud
Det er bare samboere som har, har hatt eller venter barn sammen som har rett på arv fra den andre. Arven man har krav på er 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet er p.t. 96 883 og arveretten er derfor på kr. 387 532.
Samboere med felles barn kan også har krav på å få sitte i uskifte.
Samboere som ikke fyller kriteriet om felles barn må tilgodese hverandre i testament for å kunne arve hverandre.
Har du spørsmål knyttet til arveoppgjør eller hvordan samboere kan sikre hverandre økonomisk? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.
Er du gift? Ektefellers arverett er nærmere beskrevet her.
Samboeres arverett er regulert i arveloven § 28b:
«Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.
Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.
Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever.»
Samboeres rett til å sitte i uskifte er regulert i arveloven § 28c:
«Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova
| a) | felles bustad og innbu, |
| b) | bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane. |
Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.
Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.
Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.
Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet.»
Etter barneloven § 36 kan domstolen bestemme at foreldrene skal ha delt bosted hvis det foreligger «særlige grunner» for dette. Som utgangspunkt skal barna ha delt bosted hvis dette er deres beste etter barneloven § 48, men vilkåret om «særlige grunner» ble lagt til for at ikke delt bosted skulle bli brukt som en lettvint-løsning.
I forarbeidene er det lagt til grunn en rekke forutsetninger for at det skal være aktuelt for domstolen å idømme delt bosted.
Det er grunn til å stille spørsmål til hvor bastant forarbeidene synes å være på dette. Grensen på 7 år er begrunnet i manglende forskning på barn under 7 år med delt bosted. Det er siden lovendringen kommet noe ny forskning som åpner for tvil knyttet til begrunnelsen for en slik grense.
En rettslig konsekvens av at en vare er levert er at risikoen for tingen går over på kjøperen. Om risiko står det i kjøpsloven § 12:
§ 12.Hva risikoen innebærer.
Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren
Det vil si at selgeren ved levering ikke er ansvarlig hvis det skulle skje noe med varen, herunder at kjøperen har plikt til å betale består selv om varen ved en tilfeldig hending blir ødelagt.
Om risikoens overgang står det i kjøpsloven § 13:
§ 13.Risikoens overgang.
(1) Risikoen går over på kjøperen når tingen er levert som avtalt eller i samsvar med §§ 6 eller 7.
(2) Blir tingen ikke hentet eller mottatt til rett tid, og beror dette på kjøperen eller forhold på hans side, går risikoen over på ham når tingen er stilt til hans rådighet og det inntrer kontraktbrudd fra hans side ved at han ikke overtar tingen.
(3) Skal kjøper hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når leveringstiden er inne og kjøperen er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på leveringsstedet
Risikoens overgang knytter seg til leveringstidspunktet og kjøpsloven skiller mellom tre ulike typer kjøpe som hver har sine bestemmelser om levering:
§ 6.Hentekjøp.
(1) Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83) da kjøpet ble inngått. Visste partene ved kjøpet at tingen eller det vareparti eller produksjonssted som tingen skal tas fra, var på et annet sted, skal tingen holdes klar for henting der.
(2) Tingen er levert når den er overtatt av kjøperen.
§ 7.Plasskjøp og sendekjøp.
(1) Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.
(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.
(3) Er tingen solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette sted
Ved hentekjøp anses levering og dermed risikoens overgang for å være når varen hentes. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom det er avtalt et konkret tidspunkt for henting vil risikoen etter § 13 annet ledd anses å ha gått over på kjøper når varen er stilt til hans disposisjon.
En straffesak i denne sammenheng legger jeg til grunn er når et barn under 15 år er under etterforskning for et straffbart forhold eller det straffbare forholdet skjedde før vedkommende fylte 15 år. Dette er spesielt ettersom den straffbare lavalderen er 15 år og vedkommende barn ikke vil kunne straffes for sine handlinger.
Så hvorfor i det hele tatt etterforske saker mot barn som ikke kan straffes?
I straffeloven er det flere straffebud hvor «de nærmeste» omtales. Men hvem er «de nærmeste?» Legaldefinisjonen finner du i Straffeloven § 9 (kapittel 2):
Straffeloven § 9.De nærmeste
Med de nærmeste menes
| a) | ektefelle, |
| b) | slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller, |
| c) | ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller, |
| d) | stesøsken og deres ektefeller, |
| e) | fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken, og |
| f) | forlovede. |
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte. Besvogrede regnes likevel bare som de nærmeste for forhold som har skjedd før oppløsningen av ekteskapet. Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjelder også for forlovede etter at forlovelsen er hevet.
Svogerskap anses fortsatt å bestå når ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død.
Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap1 og andre tilfeller når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.
Det er to muligheter når man skal skrive ektepakt. Enten skriver man en ektepakt før man gifter seg eller etter man gifter seg. Dersom man gjør det før så er det som regel i perioden etter man har blitt forlovet. Jeg har ikke vært borti at noen har skrevet en ektepakt for det tilfellet at de en gang i fremtiden skal gifte seg.
Trenger du ektepakt eller er du i konflikt med din eks om skiftet etter ekteskapet? Ring oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)
Mange samboere lager samboerkontrakter og de har da den beste forsikringen de kan ha mot et vanskelig og uoversiktlig økonomisk forhold etter samlivet opphører. Samboerkontrakter er ikke lovfestet og vi har ingen samboerlov i Norge slik de har i Sverige (Sambolag 2003:376).
Det betyr også at vi ikke har noen formkrav for samboeravtaler og at man kan gjøre det slik man selv vil. Det vanligste er at man setter det opp som et dokument og behandler det som om det var et testament eller en ektepakt som ble inngått. Altså med vitner som overværer at partene skriver frivillig under på dokumentet. Selv om dokumentet er like gyldig uten vitner så vil det være bevismessig smart å ha vitner slik at dersom en part senere hevder press eller at dokumentet er forfalsket så vil et vitne kunne oppklare dette.
Trenger du samboeravtale eller er du i en konflikt med tidligere samboer? Vi har lang erfaring med å bistå i planlegging av samboerforhold og i oppløsning av samboerforhold. Vi står klare til å hjelpe deg nå: 751 75800 eller vår gratistjeneste: Gratis kontaktskjema
Kort fortalt er et skjevdelingskrav et krav om å holde verdier utenfor delingen når det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse skal gjennomføres.
Ekteskapsloven § 59. Skjevdeling.
Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.
Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.
Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.
Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.
Trenger du hjelp til et skifteoppgjør? Kontakt oss på 751 75 800
Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.
Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.
Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.
Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.
Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.
Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.
Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:
Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.
Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.
I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.
Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.