Advokaten

Advokat med prosesserfaring siden februar 2004. Ekspert i barnerett (barnefordeling, barnevern mm)

Usaklig forskjellsbehandling

av
Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Etter Grunnloven § 98 andre ledd må «Intet menneske… utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Grunnlovsbestemmelsen ble innført i forbindelse med 200-års feiringen av Grunnloven i 2014. Det hadde lenge før bestemmelsen eksistert et forbud mot usaklig forskjellsbehandling fra forvaltningen. Det nye med grunnlovsbestemmelsen er at den også setter skranker for usaklig forskjellsbehandling fra lovgiver. Om grunnlovsbestemmelsen grunnlovsfester alt som tidligere fulgte av det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling er omdiskutert.

Hva som er usaklig grunn til å forskjells må avgjøres konkret i den enkelte sak. Det vil være saklig å vektlegge allergier ved forskjellsbehandling av søknader om stønad ved fordyret kosthold fra NAV. Det vil imidlertid ikke være et saklig grunn til forskjellsbehandling ved spørsmål om ansettelse.

Enkelte hensyn vil som utgangspunkt være usaklige grunner for å forskjellsbehandle. Disse er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og omfatter «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder.» Etter § 9 i samme lov kan disse hensynene likevel vektlegges hvis forskjellsbehandlingen «har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Det vil f.eks derfor være greit hvis kvinner kvoteres inn i lederstillinger. Det samme gjelder samene særrettigheter knyttet til reindrift (HR-2018-872-A).

Hvis du har fått avslag mens andre har fått innvilget det sammen og det ikke er saklige forskjeller mellom dere så kan dette være på grunn av usaklig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling som skyldes avvikende praksis mellom saksbehandlere vil også være usaklig, selv om det ikke foreligger direkte diskriminering.

Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Hvilke rettsvirkninger har en forlovelse?

av

 

Forlovelse er ikke definert i norsk rett, men det er vanlig å betegne to personer som forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Et slikt løfte om ekteskap er ikke bindende slik at enhver av dem kan til enhver tid heve forlovelsen.

Forlovelse har etter norsk rett få rettsvirkninger. De tilfeller hvor forlovelse er gitt rettsvirkninger er bakgrunnen at personene anses å stå hverandre nær slik som for eksempel ved slektskap og ekteskap.

En rettsvirkning finner i i domstolloven § 106  om habilitet:

§ 106.​ Ingen kan være dommer:​

1. naar han selv er part  i saken eller medberettiget, medforpligtet eller regrespligtig  i forhold til en part, eller naar han i en straffesak er fornærmet ved den strafbare handling;

2. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskendebarn med nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;

3. naar han er eller har været gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;

4. når han er verge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge for en part, etter at saken begynte; 

5. når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, et samvirkeforetak, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1, eller når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken, og det ikke er tingretten selv som styrer boet;

6. naar han har handlet i saken  for en part, eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;

7. naar han er i slegt eller svogerskap  i op- eller nedstigende linje eller sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som handler  i saken for en part eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;

8. når han tidligere har hatt med saken å gjøre som voldgiftsdommer  eller i lavere rett som dommer eller lagrettemedlem;

9. naar han er i slegt eller svogerskap  i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som har været dommer i saken i lavere ret.

I bestemmelsens punkt 3 fastsettes det at ingen kan være dommer i en sak hvor man er eller har vært forlovet med en av partene.

En forlovede kan derimot godt være testamentsvitnet. Arveloven § 61 har ikke med forlovede blant de vitner som gjør testamentet ugyldig:

§ 61.Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn​1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida.

En annen rettsvirkning som følge av forlovelse ligger i reglene om omstøtelse av gaver i dekningsloven § 5-2 :

 5-2.Gaver.

Gave​ som skyldneren har fullbyrdet​ senere enn ett år før fristdagen,​3 kan omstøtes.

Gave til skyldnerens nærstående​ kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen,​ hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent​ da gaven ble fullbyrdet.

Gave til skyldnerens ektefelle,​ ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen.​ Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp,​ kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen,​ dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent​ da gavene ble fullbyrdet.

Formue som en ektefelle får ved skifte av ekteskapelig​ felleseie,​  anses som gave for så vidt han eller hun har fått overført formue fra den annen ektefelles rådighetsdel som han eller hun ikke har krav på etter loven. Det samme gjelder dersom ektefellene har opprettet ektepakt om hel eller delvis opphevelse av formuesfellesskapet,​ og dette har ført til en formuesforskyvning fra skyldnerens rådighetsdel til den annen ektefelles særeie.

Unntatt fra omstøtelse etter denne paragraf er leilighetsgaver og liknende gaver og stønader som er av rimelig omfang hensett til forholdene da gaven eller stønaden ble ydet.

I bestemmelsen tredje ledd fremgår det at gave til forlovede kan omstøtes når det er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen.

Avvisning av klage

av

Klageinstansen skal etter forvaltningsloven § 34 avvise en klage hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt. Avvisning innebærer at klageinstansen ikke realitetsbehandler klagen, det vil si at klageinstansen ikke tar stilling til om vedtaket er rett. Grunner til avvisning kan være at det er klaget for sent eller at den som klager ikke har klagerett.

Et avvisningsvedtak kan påklages. Klageinstansen skal i så fall ta stilling til om avvisningen var riktig.

Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Oppsigelsestid på tidsbestemte leieavtaler

av

Utgangspunktet er at oppsigelsestiden er det som er fastsatt i leieavtalen. Tidsbestemte leieavtaler gjelder til avtalen utløper, men kan også sies opp etter reglene i husleieloven  §§ 9-4 til 9-8, såfremt det ikke er skriftlig opplyst at avtalen er uoppsigelig. Hvis det ikke er skriftlig opplyst om annet er oppsigelsestiden 3 måneder fra og med neste måned etter § 9-6.

Glemt å veksle inn seddlene?

av

Har du glemt å veksle inn 100- og 200-kroneseddelene?  Etter sentralbankloven § 15 har Norges bank plikt til å ta i mot sedlene i 10 år fremover i tid. Du kan henvende deg til hovedkontoret i Oslo eller i depotene i Tromsø, Bergen, Stavanger eller Trondheim. Husk å ta med gyldig legitimasjon hvis du har med mer enn 10 000,-.

Norges Banks hovedkontor i Oslo:

Besøksadresse: Bankplassen 2

Tromsø
Besøksadresse: Bankgata 9/11

Trondheim
Besøksadresse: Peter Eggesplass 2

Bergen
Besøksadresse: Bradbenken 1

Stavanger
Besøksadresse: Strandsvingen 10

Hva skjer når en særeiegjenstand selges og erstattes med en ny gjenstand?

av

 

Det er ikke uvanlig at det i løpet av et langt samliv skjer en ombytting av ting. Hytten på fjellet som ved ektepakt ble gjort til særeie da ekteskapet ble inngått selges og det kjøpes bobil i stedet. Det kan i slike tilfeller oppstå spørsmål om også bobilen nå er særeie eller om det må lages ny ektepakt.

Ekteskapslovens regel er at også den nye gjenstanden er særeie. Dette følger av ekteskapsloven § 49:

§ 49.Ombytning og avkastning av formue som er særeie.

Det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt​1 har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.

Som det fremgår av loven må det fastsettes ved ektepakt hvis det ikke skal være særeie på gjenstanden. Det kan også være bestemt av gavegiver eller arvelater at det ved ombytting ikke lengre skal være særeie. Med mindre noe annet er bestemt vil dermed den nye gjenstanden bli særeie.

Bestemmelsen slår også fast at avkastning er særeie. Dette kan for eksempel være leieinntekter fra en fast eiendom eller renter fra bankinnskudd.

 

Hva skjer med e-postkontoen når du slutter i jobben?

av
Etter personopplysningsforskriften § 9-4 skal arbeidstakers e-postkasse mv. avsluttes og innhold som ikke er nødvendig for den daglige driften av virksomheten skal slettes innen rimelig tid etter at arbeidsforholdet opphørte.
Etter § 9-5 i samme forskrift er det ikke adgang til å avtale større innsyn for arbeidsgiver enn det som følger av forskriften. Det er nærliggende å forstå dette som at det ikke vil være adgang til å opprettholde en arbeidstakers e-postkonto etter at arbeidstakeren har avsluttet arbeidsforholdet, selv om dette skulle være avtalt i arbeidsavtalen.

Gratis råd

av

Vi har nå i flere år gitt gratis råd til flere tusen mennesker rundt i Norge. Vi rådgir mange juridiske felt og hjelper folk videre til rett kompetanse dersom henvendelsen er noe vi ikke har kompetanse til å svare på.

Vi får ofte flere henvendelser på en dag og vårt mål er å svare samme dag eller senest dagen etter. Skjemaet som må brukes går som regel til den juristen som for  øyeblikket har tid til å svare på henvendelsen. Den som sender inn kan altså ikke bestemme hvem som skal svare på henvendelsen. Tjenesten er gratis nettopp fordi vi får den inn på skjema og at advokatfirmaet kan disponere svarressursene selv. Har du en sak eller problemstilling som du trenger hjelp til?

Kontakt oss gratis her: Skjema for gratis juridisk rådgivning

Viktig å være grundig på visning når du skal kjøpe hus

av

I dag selges nesten alle brukte eiendommer «slik de er» – altså en såkalt «as is» klausul. Det vil si at de feil og mangler som det er opplyst om i takst, på visning eller på annen måte fra megler eller selger som utgangspunkt ikke kan gjøres gjeldende som mangel. Får kjøper beskjed på visning om at det har vært vannlekkasje ved pipen så blir det svært vanskelig å gjøre dette gjeldende som en mangler senere. Kjøperens plikt strekker seg også lengre enn å ta imot opplysninger. Det følger av avhendingslova § 3-10 at kjøperen ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Måtte kjenne til gjør også at en del som ikke er direkte opplyst om, men som på visning fremsto relativt åpenbart, ikke kan gjøres gjeldende. Det kan f.eks være at det manglet trapp mellom to etasjer og det i stedet sto en stige der da man skulle gå rundt på visning. Det blir vanskelig for kjøper senere å reklamere for manglende trapp etter å ha klatret i stigen på visning.

I andre ledd i avhendingslova § 4-10 fremgår også at man kan tape sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom kjøper har latt være å følge opp en oppfordring fra selger. Det kan for eksempel være at selger har sagt til kjøper at taket ikke har vært inspisert og at han oppfordrer kjøper til å ta med seg en kyndig til å undersøke taket da det har vært noen antydninger til fukt. Undersøker kjøper da ikke taket så vil det være vanskelig å gjøre mangel gjeldende.

 

Avhendingsloven § 3-10.Synfaring og anna forundersøking

(1) Kjøparen kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko kjøparen kjente eller måtte kjenne til då avtala vart inngått.

(2) Har kjøparen før avtala vart inngått undersøkt eigedomen eller utan rimeleg grunn late vere å følgje ei oppmoding frå seljaren om undersøking, kan kjøparen heller ikkje gjere gjeldande som mangel noko kjøparen burde vorte kjent med ved undersøkinga. Dette gjeld likevel ikkje dersom seljaren har vore grovt aktlaus, uærleg eller for øvrig handla i strid med god tru.

(3) Fyrste og andre ledd gjer inga innskrenking i § 3-7 om manglande opplysning om eigedomen.

Hvilke krav gjelder til forelegg?

av

I enkelte saker som kan avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap kan påtalemyndigheten velge å gi et forelegg i stedet for å reise tiltale, men hvordan skal et forelegg utformes? Svaret finner du i Straffeprosessloven § 256.

 

Straffeprosessesloven § 256.

Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde:

1) siktedes navn og bopel,
2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken,
3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted,
4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning og det rettighetstap eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 3,
5) oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager.

Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager som har kommet til fradrag.

Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Ring oss