Skifte av bo av liten verdi

Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi:

§ 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

Med formuleringen «må antas bare å gi en minimal arvelodd» har lovgiver ment å gi skifteretten rom for en skjønnsmessig vurdering. Lovgiver har derfor ikke villet tallfeste dette i lovteksten, men har gått ut fra at regelen vil være aktuell i bo der aktiva utgjør opptil ca grunnbeløpet i folketrygden med fradrag for begravelsesutgiftene. Retten bør gjøre anmerkning om hvilke midler man antar er i boet når attest utstedes.

Dersom du ønsker å påta deg ansvar på denne måten må et eget skjema (Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi) fylles ut og sendes til tingretten.

 


Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800



Hvem bestemmer av to militær med samme grad?

Selv om to personer i militæret har samme grad, så er den ene overordnet og den andre underordnet. Dersom de har samme grad så er den med «ældst Anciennetet» den som er overordnet.

Dette følger av militær straffelov § 6, andre ledd.

 

Militær Straffelov § 6.

Enhver, som er berettiget til at give en Befaling, der skal adlydes af en anden (den undergivne), er dennes foresatte.

Enhver, som har høiere Grad end en anden (den underordnede), er dennes overordnede. Har begge samme Grad, er den, der har ældst Anciennetet, den overordnede.

Rettsvederlag fra staten

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning.

Ordningen er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte. Det er derfor et vilkår at forholdet det søkes rettferdsvederlag for er foreldet og ikke omfattes av andre erstatningsordninger.

Du kan søke om rettferdsvederlag dersom du er kommet i en særlig uheldig stilling og dette har påført deg skade eller ulempe. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side.

Søknad om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning gjennomgår saken og innhenter uttalelser fra faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Deretter utarbeider Statens sivilrettsforvaltning innstilling i saken, som blir oversendt Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Utvalget fatter vedtak i saken, og dette blir tilsendt deg per post.

Det er tidvis lang saksbehandlingstid i disse sakene. Bakgrunnen for dette er at saken i de fleste tilfeller må forelegges faginstanser, som skal utrede saken og innhente dokumentasjon. Saksbehandlingstiden vil variere avhengig av hva det søkes rettferdsvederlag for. Saksbehandlingstiden er ca. 12-20 måneder.

Du kan lese mer om ordning her.

Når er avtale inngått?

Ved inngåelse av avtaler kan det oppstå spørsmål om partene har bundet seg. Er det først ved skriftlig signering? Eller må partene anses bundet av utsagn de kommer med i forbindelse med forhandlingene? Det er svært mange forskjellige typer avtaler og måter å inngå avtaler på. Det er en vesentlig forskjell mellom å handle på butikken og å inngå en fusjonsavtale mellom aksjeselskaper. Det er derfor ikke mulig å gi korte almengyldige svar på når en avtale er kommet i stand. Enkelte utgangspunkt kan imidlertid slås fast.

Avtaleloven fra 1918 regulerer når avtaler er inngått gjennom tilbud og aksept. Hovedregelen er her at den som har kommet med et tilbud er bundet hvis aksept av tilbudet er kommet frem til tilbyderen før akseptfristen er ute eller før tilbudet er trukket tilbake.

I forbindelse med forhandlinger kan det imidlertid komme utspill som er ment for å vise forhandlingsposisjon og ikke ment som tilbud i avtalelovens forstand. Det kan oppnås enighet om deler av det som avtalen handler om uten at det er inngått en avtale. Hvis kjøper og selger av en bil er enige om hvilken bil det gjelder og leveringssted vil likevel ikke en avtale være inngått hvis partene ikke er enige om pris og når bilen skal leveres. Utgangspunktet er at avtalen først er inngått når ytelsene i det vesentlige er fastlagt.

Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78:

§ 78. Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80:

§ 80.Fullmaktens innhold og omfang

En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder.

Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i § 78. 

Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov.

Hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, kan fullmektigen samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens område.

Det finnes to hovedtyper av fremtidsfullmakter.

Ren fremtidsfullmakt:

En ren fremtidsfullmakt er en fullmakt som skal gjelde fra et tidspunkt i fremtiden dersom handleevnen går tapt.

Vedvarende fremtidsfullmakt:

Det er også mulig å opprette en fullmakt som skal tre i kraft umiddelbart etter opprettelsen eller fra et annet bestemt tidspunkt i fremtiden, men før fullmaktsgiveren mister handleevnen. Denne type fullmakt vil fortsette å gjelde også etter at handleevnen er tapt. At det er mulig å la en fremtidsfullmakt få virkning allerede fra opprettelsen, har kommet noe uklart til uttrykk i lovteksten. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene at også denne type fullmakt omfattes.

 Det gjelder samme formkrav til fremtidsfullmakt som ved opprettelse av testament.

§ 81.Formkrav

En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske.

Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens​ ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.

Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.

I tillegg til de absolutte kravene finner man i vergemålsloven § 82 forslag til andre opplysninger som bør innarbeides i fullmakten.

§ 82.Opplysninger fullmakten bør inneholde

En fremtidsfullmakt bør dateres.

Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør inneholde opplysning om vitnenes fødselsdato og adresse.

Det er ingen krav til eller system for registrering av opprettede eller ikrafttrådte fremtidsfullmakter. . Det er imidlertid mulig for fullmektigen å be fylkesmannen stadfeste ikrafttredelsen av fullmakten:

§ 84.Stadfesting

Fullmektigen kan be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt.​ Stadfesting skal skje hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd, og fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78.

Stadfesting skal likevel ikke skje hvis

a) det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning når fremtidsfullmakten ble opprettet, jf. § 79 første ledd,
b) det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd, eller
c) det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget.

Fullmektigen skal legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet, jf. § 83 annet ledd, og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Slik legeerklæring kan fullmektigen innhente uten hinder av taushetsplikt. Fylkesmannen sørger for sakens opplysning ellers.

Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta en attest om dette. Stadfestingen skal registreres i samsvar med § 77.

Kongen kan gi nærmere regler om stadfesting og registrering av stadfestingen.

Fremtidsfullmakten kan trekkes tilbake, så lenge fullmaktsgiveren er i stand til å forstå hva dette innebærer. Dette følger av vergemålsloven § 89:

§ 89.Tilbakekall av fremtidsfullmakt

Et løfte om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt​1 er ikke bindende.

Fullmaktsgiveren​2 kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette.

Tilbakekall skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten tilbake eller får den ødelagt. Fullmektigen plikter etter krav fra fullmaktsgiveren å levere fullmakten tilbake. Har en tredjeperson fått en særskilt erklæring om at fremtidsfullmakten er tilbakekalt, gjelder dette som tilbakekall overfor ham eller henne.

Ta gjerne kontakt hvis det ønskelig med en nærmere gjennomgang og hjelp til utforming av en fremtidsfullmakt.

Hva er den militære påtalemyndigheten?

Dersom den militære straffeloven brytes er det den militære påtalemyndigheten som avgjør påtale og forfølger saken rettslig. Den militære påtalemyndigheten rådgir også militære sjefer i disiplinærsaker. Den militære påtalemyndighet består av Generaladvokaten, Krigsadvokatene for Nord-Norge og Krigsadvokatene for Sør-Norge.

I fredstid er embedet underlagt statsadvokatene påtalemessig. I krigstid har embedet samme påtalekompetanse som statsadvokatene og er direkte underlagt Riksadvokaten. Den militære påtalemyndighet er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Fordeling mellom samboere – vederlag

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles.

Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt grunnlag for noe annet. Ett av disse grunnlagene er erverv av sameieandel gjennom såkalt felles prosjekt. For erverv gjennom felles prosjekt kreves det imidlertid både bidrag til anskaffelsen og et fellesskap rundt eiendelen.

Hvis du ikke har krav på eierskap til eiendelen kan du kanskje likevel kreve vederlag. Vederlag er en sum som settes på bakgrunn av skjønn. For å kunne kreve vederlag er det to vilkår som kommer frem av praksis fra Høyesterett. (Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168.) Det første er at det må være rimelig at vederlag tilkjennes. Dette innebærer at du ikke vil få vederlag hvis du ikke får frem hvorfor det er rettferdig at du skal bli tilkjent vederlag. Det andre vilkåret er at du må ha tilført den andre samboeren en berikelse. Den andre samboeren må altså sitte igjen med mer midler enn det han eller hun ville ha gjort uten din innsats.

 

 

Hva gjør riksadvokaten?

nettsiden til riksadvokaten beskrives oppgavene slik:

Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Hovedmålet for Riksadvokatembetet er å bidra til redusert kriminalitet ved målrettet og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som kravene til høy kvalitet og rettssikkerhet ivaretas. Riksadvokaten fastsetter årlig hvilke kriminalitetstyper påtalemyndigheten skal prioritere, og hvilke krav som skal stilles til behandlingen av straffesaker i politiet og hos statsadvokatene.

Hos Wikipedia beskrives oppgavene slik:

Riksadvokaten er et norsk statlig embede og det øverste leddet i påtalemyndigheten i Norge.

Riksadvokaten tar ut tiltale i de mest alvorlige straffesakene, se straffeprosessloven § 65. Mindre alvorlige saker behandles enten av statsadvokatene eller av politiet. Riksadvokaten er påtalemyndighetens daglige leder. Han fatter avgjørelser i enkeltsaker, behandler klagesaker, og opptrer også av og til som anklager (aktor) i straffesaker for domstolene, særlig når viktige prinsipielle spørsmål skal behandles i Høyesterett. Hans rundskriv og direktiver er styrende for påtalemyndigheten.

Hvor mye ferie har jeg krav på?

Ferieloven § 5 regulerer ferietidens lengde.

I korte trekk kan man si at dersom annet (bare mer kan avtales) er reglene slik:

  • 25 virkedager hvert ferieår. Også lørdag er en virkedag. Likevel slik at dersom arbeidsstedet ikke er åpent på lørdag eller vedkommende ikke jobber lørdager, så trekkes lørdager i ferien fra på tiden.
  • Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret har krav på 6 virkedager ekstra ferie.

 

Ferieloven § 5. Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

(4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

(6) (Fravikelighet)

Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.

Hva er en notarius publicus?

Norge er notarius publicus en offentlig tjenestemann som utfører notarialforretninger. Utføring av notarialforretninger hører inn under tingretten. Til og med 2017 var borgerlig vigsel en notarialforretning. (wikipedia)

Lov om notarius publicus forklarer notarialforretninger slik:

§ 2. Notarialforretningar

Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi.

Dersom notarius publicus skal ta imot forsikring, kan forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova § 141.

Kongen kan gje forskrift om den praktiske utføringa av notarialforretningar.

Kongen kan i forskrift gi reglar om gebyr for forretningar etter lova her. Gebyret tilkjem staten. Gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 1. Notarius publicus

Utføringa av notarialforretningar høyrer under tingretten. Har eit domssokn fleire domstolar, fastset Kongen kva domstol notarialoppgåvene skal høyre under. Dommarane ved embetet er notarius publicus.

For Svalbard er Sysselmannen notarius publicus.

I utlandet er norsk utanrikstenestemann eller den han eller ho gjev fullmakt, notarius publicus.

Kongen kan ved forskrift gje andre notarialkompetanse.

Kongen kan gje forskrift om delegasjon av notarialkompetanse.

Ring oss