Som utgangspunkt endrer ikke et samboerskap det økonomiske forholdet mellom partene. Det innebærer at hver av samboerne får beholde det de eier. Hvis samboerne eier noe sammen så må dette enten selges eller overtas av en av ektefellene, da forsatt sameie som oftest ikke er praktisk etter et samlivsbrudd.
Hver av partene har rett til å kreve sameiet oppløst etter sameieloven § 15. Oppløsning av sameie etter denne bestemmelsen innebærer tvangssalg og som regel vil salgkostnadene bli mindre dersom partene selv engasjerer megler. Ved samlivsbrudd bør derfor partene frivillig selge det som de ikke er enige om at den ene skal overta.
Hvis partene ikke er enige om verdien til tingen de skal overta bør de finne en prosess for å avklare dette. Alternativet er at tingene legges ut for tvangssalg og dette er som nevnt en kostbar løsning. Ofte vil det være praktisk med en takst eller verdivurdering for å fastslå verdien på bolig. For andre ting som for eksempel bil kan tilbud fra forhandler eller pris på lignende ting være en måte for å komme til enighet om tingens verdi.
Selv om det er enighet om hvordan prosessen skal gjennomføres og hvordan ting skal verdsettes kan det fortsatt oppstå konflikt. Det er ofte uenighet om hvem som eier tingene og hvor stor del av tingene de eier.
Ved konflikt i forbindelse med samlivsbrudd kan hver av partene velge å la seg bistå av advokat. Det er mulig å få fritt rettsråd på 7 timer hvis man er under inntekt og formuesgrensen i rettshjelpsloven, men det gis som utgangspunkt ikke fri rettshjelp hvis det blir rettssak.
For at det skal være økonomisk fornuftig å engasjere advokat bør tvisten dreie seg om mer enn kr. 100 000. Hvis tvisten gjelder mindre beløp enn kr. 100 000 vil advokatkostnadene kunne bli større enn det partene er uenige om. Et magert forlik kan da være bedre enn en dyr prosess.
Har du spørsmål i forbindelse med samlivsbrudd kan vi gi deg en gratis konsultasjon. I en slik konsultasjon kan vi avklare om vi kan hjelpe deg og vi kan gi deg svar på hva du mest sannsynlig har krav på. Du kan kontakte oss her.
For å kunne få bistand av namsmannen må du ha et tvangsgrunnlag og dette må være tvangskraftig.
Tvangsfullbyrdelsesloven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene er nedfelt i § 4-1 og er i hovedsak dommer og kjennelser. Hvis du ikke har dom eller kjennelse som grunnlag for kravet ditt må det foreligge et særlig tvangsgrunnlag.
Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 inneholder bestemmelser om særlig tvangsgrunnlag for pengekrav:
§ 7-1.Innledning
Den som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.
Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg ved pålegg om trekk (utleggstrekk).
§ 7-2.Tvangsgrunnlag
Tvangsgrunnlag for utlegg er foruten de alminnelige tvangsgrunnlagene: a)Gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum og som inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål. Gjeldsbrevet er tvangsgrunnlag overfor utstederen når vedkommendes underskrift er bekreftet av to myndige vitner eller i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Gjeldsbrevet er også tvangsgrunnlag overfor enhver som ved påskrift på gjeldsbrevet har påtatt seg selvskyldneransvar ved en overdragelse eller stilt seg som selvskyldnerkausjonist eller som kausjonist på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71, forutsatt at påskriften inneholder vedtakelse av inndriving uten søksmål, og at vedkommendes underskrift er bekreftet som nevnt ovenfor. b)Veksler for krav som nevnt i vekselloven §§ 47 til 49 jf § 77. c)Sjekker for krav som nevnt i sjekkloven §§ 44 til 46. d)Beslutning om tvangsmulkt, administrativ sanksjon eller disiplinærstraff truffet av offentlig myndighet med hjemmel i lov. Beslutningen er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivingskostnader. e)Krav som etter særlig lovbestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg. f)Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang. g) Elektronisk gjeldserklæring som lyder på en bestemt pengesum, når erklæringen er avgitt til foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven § 2-1 eller til institusjon som nevnt i finansforetaksloven § 1-6 første ledd, og erklæringen inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål, samt elektronisk erklæring om kausjonsansvar som selvskyldner eller på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71 for en slik forpliktelse når kausjonserklæringen er avgitt til foretak eller institusjon som nevnt og inneholder vedtakelse av inndrivelse uten søksmål.
Tvangsgrunnlag som nevnt i første ledd er også tvangsgrunnlag for utenrettslige inndrivingskostnader og renter med mindre annet følger av lov eller tvangsgrunnlaget.
Hvis det er tale om et alminnelig pengekrav som ikke er utformet i et gjeldsbrev vil alternativ f om skriftlig meddelelse til skyldneren være aktuell å bruke. Bestemmelsen er ment å gi en enklere behandling av pengekrav der beløpet ikke er særlig omtvistet. Det slås fast i rettspraksis at det er viktig at skyldneren blir meddelt skriftstykke på en slik måte at det er mulig for ham å ta stilling til kravet. Skyldneren må i tillegg gis en frist til å etterkomme kravet.
Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler har du nå et tvangsgrunnlag som er tvangskraftig. Før begjæring om tvangsinndrivelse sendes namsmannen må det imidlertid sendes et varsel til skyldneren om at kravet vil bli begjært tvangsinndrevet ved manglende betaling:
§ 4-18.Særlige tvangsgrunnlag
Et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte. I varselet, som tidligst kan sendes på forfallsdagen, skal det gjøres oppmerksom på at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt.
Varsel kan unnlates dersom a)saksøkte ikke har kjent oppholdssted, b)saksøkte ikke har kjent fullmektig med kjent oppholdssted som kan motta varsel på saksøktes vegne, og c)saksøkte og fullmektig heller ikke har kjent kontaktinformasjon for elektronisk varsling som nevnt i § 1-10 annet ledd. Namsmyndigheten kan frita saksøkeren for varslingsplikten dersom det er grunn til å frykte at fullbyrdelsen ellers ville bli vanskeliggjort.3 Er det urimelig å kreve at saksøker skal varsle elektronisk, har kjent kontaktinformasjon som nevnt i første punktum bokstav c ikke betydning.
Unnlates varsel etter annet ledd, kan fullbyrdelse begjæres når to uker er gått fra forfallstiden.
Varsel kan ikke frafalles på forhånd.
Lyder et vedtak om administrativ sanksjonpå betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet. Utleggstrekk kan likevel ikke besluttes før vedtaket er endelig. Tvangsdekning etter reglene i lovens kapittel 8 til 12 kan ikke begjæres før vedtaket er endelig
Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler kan du nå sende begjæring til namsmannen:
§ 5-2.Begjæring om tvangsfullbyrdelse
Begjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde: (a)opplysning om hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres, (b)saksøkerens og saksøktes navn og adresse, (c)dersom saksøkeren bruker prosessfullmektig, prosessfullmektigens navn og adresse, (d)bestemt betegnelse av kravet, og for pengekrav særskilt angivelse av hovedkrav og grunngitte tilleggskrav, (e)bestemt betegnelse av tvangsgrunnlaget, og dessuten de opplysninger namsmannen ellers trenger for å avgjøre om det er adgang til å ta begjæringen til følge.
Begjæring kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig. En skriftlig begjæring skal være undertegnet. En muntlig begjæring nedtegnes av namsmannen og undertegnes av saksøkeren.
Skriftlige tvangsgrunnlag skal legges ved i gjenpart eller original hvis ikke annet er bestemt. Saksøkeren trenger ikke legge fram bevis for at grunnlaget ikke er angrepet. Dersom tvangsgrunnlaget er en utenlandsk avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i vedkommende fremmede stat, og de øvrige dokumenter som overenskomsten med den fremmede stat bestemmer. Er grunnlaget en avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav g, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen er tvangskraftig. Dersom tvangsgrunnlaget er et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav h, vedlegges de dokumenter som overenskomsten bestemmer.7 Om oversettelse av dokumenter gjelder
Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema eller ved telefon 751 75 800 dersom du har flere spørsmål eller ønsker bistand i din sak.
Det er et grunnleggende prinsipp i Norsk rett at man kan velge den advokaten man selv vil ha. Man er aldri tvunget til å benytte den advokaten som oppnevnes, uansett om det er politiet, tingrett eller forsikringsselskap som oppnevner advokaten. Du har alltid rett til å velge advokaten din selv på alle stadier av saken.
Det man skal være klar over at det i noen tilfeller kan være dyrere å velge en annen advokat. Dette gjelder spesielt når man velger en advokat som holder til et annet sted i landet og hvor bostedsforbehold ikke er opphevet. At bostedsforbehold ikke er opphevet betyr at retten ikke er villig til å betale for advokatens reiseutgifter.
Ønsker du å bytte til en av våre advokater ringer du bare til 751 75 800
Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles.
Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan en forholdsmessig andel av verdistigning som skyldes alminnelig markedssvingninger skjevdeles. Det vil si at hvis en bolig var belånt med 750 000 og var verd 1 000 000 ved ekteskapets inngåelse, og verdien er økt til 2 000 000 på grunn av endringer i boligmarkedet, vil ektefellen kunne kreve skjevdelt 500 000. Dette ble endelig avklart av Høyesterett i Rt. 2002 s. 1596.
Hvis verdistigningen skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet, som feks i form av oppussing så skal verdistigningen likedeles. Se NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.
Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9:
6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok
(1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører hvis begge parter ber om det.
(2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av kapittel 14.
(3) Rettsboken fra forliksrådets møte skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.
Hovedregelen om offentlighet gjelder også for møter i forliksrådet. Om adgangen til å la møtet gå for lukkede dører vises det i forarbeidene til bestemmelsen hensynet til en vellykket gjennomføring av meklingen.
Som det fremgår av bestemmelsen forutsetter imidlertid dette at begge parter ber om dette, samt at det ikke er ønskelig med dom i saken.
Ekteskapsloven § 61 inneholder regler om eiendeler man kan holde utenfor skifte etter ekteskapet. I motsetning til retten til å få beholde eiendeler etter §§ 66 og følgende innebærer et forloddskrav at ektefellen får beholde både tingen og verdien av tingen.
I det følgende vil det gis en gjennomgang av hovedreglene om forloddskrav:
Etter ekteskapsloven § 61 bokstav a) kan man holde utenfor deling «Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. »
Dette er typisk klær eller lignende. Hjelpemidler i forbindelse med skade eller sykdom som trygdebil eller krykker vil kunne holdes utenfor etter denne bestemmelsen.
Etter § 61 bokstav b) kan man holde utenfor «Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere.»
Dette innebærer at trygde-, pensjon, og forsikrings-rettigheter som gir krav på utbetalinger i fremtiden og som ikke kan realiseres i forbindelse med skilsmissen, vil kunne holdes utenfor delingen. Grunnen til denne regelen er at hvis ektefellen med disse rettighetene måtte kjøpe ut den andre ektefellen, så ville det raskt stilt han i likviditetsproblemer. Videre kan disse rettighetene ses på som noe som tjenes ved utbetaling, altså etter ekteskapet er opphørt.
Etter bokstav c) kan en ektefelle holde utenfor «Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter»
Regelen har likhetstrekk med bokstav a). Forskjellen er at bokstav c) retter seg mot eiendeler av personlig karakter, mens vurderingstemaet etter bokstav a) er mer hva tingen er brukt til. Bokstav c) gir også anledning til å holde utenfor rettigheter av rent personlig karakter. Verdien av arbeidsavtalen eller et medlemskap en klubb eller forening kan altså holdes utenfor deling.
Bokstav d) gir rett til å holde utenfor erstatning for fremtidig erverv og men- og oppreisningerstatning ved personskade. Bakgrunnen for denne regelen er at erstatningssummen knytter seg til tap i fremtiden og traumer og nedsatt livskvalitet som personen må leve med også etter ekteskapet.
Bokstav e) gir rett til å holde barnas ting utenfor deling. Det er den med den daglige omsorgen for barna som får denne retten.
Du har rett til å la deg bistå av en prosessfullmektig eller en medhjelper i forliksrådsmøte:
§ 6-7.Prosessfullmektiger og medhjelpere
(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene bruke a) advokat og autorisert advokatfullmektig, b) rettshjelper etter domstolloven3 § 218 annet ledd nr. 1 til 3, c)inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken, d)ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken, e)ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, eller f)en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.
(2) Som prosessfullmektig under møte kan partene dessuten bruke a)myndig person som er ansatt hos og står under faglig ledelse av en prosessfullmektig etter første ledd bokstav a til c, eller b)medlem av utvalget av faste møtefullmektiger etter sjette ledd.
(3) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan ikke brukes en person som a)utfører arbeid eller verv for forliksrådet, eller b) driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten å være omfattet av første eller annet ledd.
(4) Som rettslig medhjelperunder møte kan partene la seg bistå av en som kan være prosessfullmektig for forliksrådet.
(5) Vil en part møte med advokat som prosessfullmektig, medhjelper eller stedfortreder,7 skal motparten og forliksrådet ha melding om dette senest en uke før møtet. I så fall kan motparten møte med advokat uten særskilt varsel.
(6) Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Kongen gir forskrift om antall møtefullmektiger, deres kvalifikasjoner og godtgjøring mv
Etter bestemmelsen er er kretsen av personer som kan bistå i forlikrådsmøte nokså vid.
Ta gjerne kontakt om du ønsker bistand fra en av våre advokater i forliksrådet. Vi er tilgjengelig på telefon 751 75 800.,
De siste dagene har vi eksperimentert med en ny chattefunksjon på våre nettsider. Du ser oss dukke opp på skjermen din etter et halvt minutt inne på siden og spør deg om du trenger å snakke med en advokat. Tilgjengeligheten er best på dagtid i våre åpningstider som er fra kl 0830 til 1600 og hvem som er tilgjengelig varierer etter hvem som til enhver tid har mulighet til å stille på chatten. Du ser bildet av den som er tilgjengelig for deg når du er inne. Det koster ingenting å ta kontakt. Ikke alle problemstillinger lar seg løse raskt, men forhåpentligvis kan vi sende deg i riktig retning enten det er til en samtale på telefonen med oss eller til noen andre med kompetanse vi ikke har.
ukke opp på skjermen din etter et halvt minutt inne på siden og spør deg om du trenger å snakke med en advokat. Tilgjengeligheten er best på dagtid i våre åpningstider som er fra kl 0830 til 1600 og hvem som er tilgjengelig varierer etter hvem som til enhver tid har mulighet til å stille på chatten. Du ser bildet av den som er tilgjengelig for deg når du er inne. Det koster ingenting å ta kontakt. Ikke alle problemstillinger lar seg løse raskt, men forhåpentligvis kan vi sende deg i riktig retning enten det er til en samtale på telefonen med oss eller til noen andre med kompetanse vi ikke har.
Ekteskapsloven inneholder regler for hvordan verdiene skal fordeles ved ekteskapets slutt med mindre ektefellene har avtalt noe annet ved ektepakt.
Det er stor variasjon når det gjelder de økonomiske forholdene i ekteskap. I noen ekteskap har begge mye midler. I andre ekteskap har begge lite midler. Det er også mange ekteskap der den ene tjener mye bedre enn den andre. Noen har med seg mye midler inn i ekteskapet. Andre starter ekteskapet på bar bakke.
I og med at variasjonen er stor, er det vanskelig for lovgiver å lage regler som passer alle. Hovedreglene i ekteskapsloven er at alt som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens det som er skapt forut for ekteskapet kan man ta med seg ut av ekteskapet uten å måtte dele med den andre. Arv og gave trenger man heller ikke å dele. Dette følger av ekteskapsloven §§ 58 og 59
Det første, at det som skapes i ekteskapet skal likedeles, skyldes at ektefeller ofte innretter seg slik at det gagner fellesskapet mellom dem og ikke den enkeltes økonomisk stilling. Hvis kona for eksempel er hjemme med barna, er det rimelig at hun får halvparten av verdien som mannen skaper, ved at han er på jobb, noe han ikke kunne vært i samme grad uten konas innsats.
Det andre, at midler ektefellene hadde forut for ekteskapet kan skjevdeles, skyldes at det ikke er rimelig at ekteskapet i seg selv skal endre det økonomiske forholdet mellom partene. Regelen hindrer folk fra å gifte seg til den andres penger.
Disse reglene passer for mange, men ikke for alle. Hvis begge er enige i at de ønsker en annen fordeling kan de skrive ektepakt.
Kontakt oss her hvis du har spørsmål knyttet oppgjør etter ekteskap eller ektepakt.
Hvordan tenker dommere om forskjellige tema? Hør på Dommerpodden – En flott podcast med tema som barnesamtalen, Domskonferanse i straffesaker og hvor objektive er dommerne.
