Som kjøper i et kjøp mellom to privatperson har man en plikt til å undersøke gjenstanden både før og etter at kjøpet er fullført.
Kjøperens undersøkelsesplikt før levering er nedfelt i kjøpsloven § 20:
§ 20.Kjøperens onde tro, forundersøkelse m m.
(1) Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.
(2) Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
(3) Reglene foran gjelder tilsvarende når kjøperen før kjøpet er gitt høve til å undersøke en prøve og mangelen angår en egenskap som skulle framgå av prøven
Det første ledd slår fast er at dersom en kjøper inngår en avtale etter å ha blitt gjort oppmerksom på bestemte egenskaper kan han ikke senere gjøre gjeldende at denne egenskapen utgjør en mangel. Dette forutsetter imidlertid at kjøperen forsto betydningen av egenskapen for bruken av tingen.
Andre ledd i bestemmelsen regulerer virkningen av manglende forundersøkelse fra kjøperens side. Hovedregelen er at dersom kjøperen har undersøkt tingen før kjøpet, kan han ikke gjøre gjeldende som mangel noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen. Det samme gjelder dersom han uten rimelig grunn har latt være å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den.
Kjøperens plikt til å undersøke gjenstanden etter levering er nedfelt i kjøpsloven § 31
§ 31.Kjøperens undersøkelse etter leveringen.
(1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.
(2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet,2 kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.
(3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet
Forsømmes denne undersøkelsesplikten kan kjøper miste retten til å gjøre mangelen gjeldende, fordi reklamasjonsfristen begynner å løpe fra det tidspunktet kjøper burde ha oppdaget mangelen
Ved skilsmisse skal det gjennomføres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at hver av partene beholder sine ting. Hvis man eier ting sammen må man bli enige om hvem som skal beholde tingen, eller selge den.
Når tingene er fordelt skal det gjøres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at verdien av tingene skal likedeles. Dette gjelder imidlertid ikke midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller midler han har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Hvis en ektefelle beholder bilen sin med en verdi på kr. 100 000 som ble kjøpt under ekteskapet, så må han som utgangspunkt betale den andre kr. 50 000.
Men hvis bilen ble finansiert gjennom lån, og dette lånet er på 100 000 eller mer, så tar ikke ektefellen med seg en nettoverdi ut av boet, og må følgelig heller ikke betale den andre ektefellen noe.
Hvis ektefellene bare har likedelingsmidler. Det vil si at de ikke skjevdeler noe som følge av arv eller gave, og ikke har midler fra før ekteskapet eller særeie, så kan de gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette fører til at verdien av eiendelene ektefellen tar med seg ut av ekteskapet summeres opp. Etter dette gjøres det fradrag for all gjeld ektefellen er ansvarlig for. Det nettobeløp som gjenstår er det som skal likedeles.
Hvis en ektefelle har skjevdelingsmidler eller særeie skal det gjøres fradrag fra gjeld etter hvilke aktiva gjelden knytter seg til. Gjeld knyttet til likedelingsmidler kan det gjøres fradrag for i likedelingsmidlene. Gjeld knyttet til skjevdelingsmidler kan det bare kreves fradrag for hvis skjevdelingsmildlenes aktiva er mindre enn passiva knyttet til disse midlene.
For annen gjeld skal det gjøres forholdsmessig fradrag. «Annen gjeld» er midler som ikke knytter seg til objekter, som for eksempel forbrukgjeld eller studiegjeld. Hvis netto likedelingsmidler er kr. 100 000 og netto skjevdelingsmidler er kr. 200 000 mens studiegjelden er 150 000 kan det kreves fradrag for 50 000 i likedelingsmidlene.
Har du spørsmål knyttet til det økonomiske oppgjøret etter ekteskap kan du kontakte oss her for gratis råd.
Fradrag for gjeld er regulert i ekteskapsloven § 58 andre og tredje ledd:
«En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c.
For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del»
I Ot.prp. nr. 28 (1990–1991) Om lov om ekteskap side 120 gir departementet følgende kommentarer til bestemmelsen:
Andre ledd regulerer fradrag for gjeld når en ektefelle bare har formue som er gjenstand for deling; det vil si verken særeie eller midler som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om ektefellen også har eiendeler som er særskilt unntatt fra deling etter § 61. I tilfellene som omfattes av andre ledd, kan ektefellen fullt ut gjøre fradrag for gjeld i sin del av formue som er felleseie. Særreglene i tredje ledd kommer ikke til anvendelse. Det gjelder uansett hva slags gjeld det er snakk om. Regelen er i samsvar med gjeldende rett. Den er også i samsvar med utvalgets forslag, men her er regelen bare forutsatt. Av pedagogiske grunner har departementet valgt å stille opp en uttrykkelig regel i loven.
Tredje ledd har særregler om i hvilken utstrekning det kan gjøres fradrag for gjeld i formue som er felleseie, når en ektefelle har særeie eller holder midler utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Etter § 59 skal skjevdeling ikke skje automatisk; det er et vilkår at en ektefelle begjærer at skjevdeling skal finnes sted. § 58 tredje ledd gjelder bare der skjevdeling faktisk er begjært, jf formuleringen «holder».
Bokstav a fastsetter at gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er felleseie, fullt ut skal kunne trekkes fra i den delen av ektefellens formue som er felleseie. Slik er det også etter gjeldende rett. Unntak gjelder etter utkastet for gjeld som knytter seg til felleseiemidler som omfattes av bokstav b, f.eks midler som skal skjevdeles. Se nærmere om bestemmelsen i delinnstilling II s 128 til 129 (merknadene til andre ledd andre punktum).
Bokstav b første punktum omfatter gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er særeie eller som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Slik gjeld kan bare trekkes fra i formue som er felleseie, hvis den samledeverdien av særeie- og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. Det innebærer at hvis gjelden som knytter seg til særeiemidler, er større enn verdien av disse midlene, kan differansen likevel ikke trekkes fra i formue som er felleseie, hvis ektefellen også har skjevdelingsmidler som har en nettoverdi som overstiger differansen. Bestemmelsen svarer langt på vei til skifteloven § 45 andre ledd. Det har skjedd en utvidelse av regelens anvendelsesområde ved at den også skal gjelde gjeld som knytter seg til eiendeler som skal skjevdeles. «Påkostning» i utkastet tilsvarer «forøkelse» i skifteloven § 45 andre ledd. For eksempel må vedlikehold omfattes.
Andre punktum gjelder for det første gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c. I tillegg omfatter den gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. Slik gjeld kan bare trekkes fra i fellesmidler hvis verdien av særeiemidlene eller skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Om alternativet gjeld som ektefellen har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen, se delinnstilling II s 129. Andre punktum tilsvarer skifteloven § 45 andre ledd, bortsett fra at skjevdelingsmidler også skal tas i betraktning etter utkastet. – Se nærmere om bokstav b første og andre punktum i delinnstilling II s 128 til 129.
Bokstav c er ny. Den omfatter gjeld som verken faller inn under bokstav a eller bokstav b, f.eks studiegjeld eller annen forbruksgjeld. For slik gjeld kan det gjøres fradrag i felleseiemidler med en forholdsmessig del. Se nærmere delinnstilling II s 128 om beregningen av fradraget
Ja, det kan du. Det du skal huske på er at dersom det ikke er rettssak og du har fritt rettsråd så får du ikke ny 7 timer i stykkpris (hvis det er en 7-timerssak) hver gang du bytter. Det er ikke mulig å omgå systemet på den måten. Er det derimot en rettssak og du har fri sakførsel så vil den nye advokaten bare fakturere domstolen sine timer og du faktureres bare 1 egenandel uansett om du har hatt både 2 og 3 advokater.
Ved endt samboerskap er utgangspunktet at hver part beholder sine eiendeler og verdien av disse eiendelene. Ved endt ekteskap har partene også rett til å beholde sine eiendeler. Verdien av eiendelene skal imidlertid som utgangspunkt likedeles. Har du en bil som er verd 100 000 får du altså beholde bilen, men må betale 50 000 til ektefellen, fordi verdien likedeles.
Likedelingsregelen i ekteskapsloven § 58 gjelder imidlertid ikke for verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og verdier man har mottatt i arve eller gave fra andre enn ektefellen.
Ekteskapet innebærer altså at alt av verdier som skapes i ekteskapet skal deles likt. Et samboerskap medfører ingen slik likedelingsregel. Hvis man ønsker å gifte seg uten at likedelingsregelen skal gjelde så kan man inngå ektepakt.
Har du spørsmål om delingen ved samlivsbrudd så kan du kontakte oss her for gratis konsultasjon.
Reglene om arv på grunnlag av ekteskap er inntatt i arveloven kapittel II.
I arveloven § 7 gis arvelater hjemmel til å avgrense ektefellens arverett:
§ 7.Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død.Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han. Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda3 kan likevel ikkje avgrensast
Vilkåret er at ektefellen har fått kunnskap om at det er opprettet testament der ektefellens arverett er avgrenset. Hva som nærmere ligger i dette kunnskapskravet er behandlet i forarbeidene til bestemmelsen NUT 1962: 2 side 201 :
Det bør være tilstrekkelig at testators ektefelle faktisk har fått kunnskap om testamentet før testators død, selv om dette ikke er skjedd ved at testator eller noen annen har bragt testamentet til ektefellens kunnskap. Hensikten med bestemmelsen er jo at ektefellen skal ha fått kunnskap om testamentet, slik at han på sin side kan overveie om han bør opprette tilsvarende testament til skade for testator eller treffe andre mottiltak. Det vil bli et konkret bevisspørsmål om gjenlevende ektefelle har hatt kunnskap om testamentet.
Ektefellen har imidlertid uansett rett på minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Arvelater kan dermed ikke gjøre ektefellen arveløs.
Har du flere spørsmål i tilknytning til testament? Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktet samtale. Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800 eller vår gratistjeneste: Gratis kontaktskjema
Et særeie kan både gjøres tidsbestemt og være betinget. Det kan for eksempel avtales at særeie begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeie blir felleseie hvis ektefellene får barn sammen. Sistnevnte er såkalt betinget særeie.
Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker bistand til å opprette ektepakt.
Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800.
For bistand til ektepakt har vi en faspris på kr 3 000 + 25 % mva ( 3 750 inkl.mva)
I forbindelse med skilsmisse kan det være fornuftig å snakke med advokat. Selv om man skilles som venner er det greit å vite hva man har krav på. Når et samliv gjøres opp kan det dreie seg om betydelige summer.
Det kan også være greit å vite hva man ikke har krav på. Kanskje den andre ikke fremstår som så urimelig hvis man vet at han bare krever det han faktisk har krav på.
Det er også mulig å dra til advokat sammen og be advokaten om råd i forbindelse med skifte etter ekteskapet. Hvis det er en begynnende konflikt og uenigheter så kan dette være en grei løsning for å få avklart hvem som har juridisk rett.
Ønsker du eller dere en gratis konsultasjon med advokat kan dere kontakte oss her.
Dersom du sitter i uskifte etter din avdøde ektefelle faller retten din til fortsatt å sitte i uskifte bort ved at du velge å gifte deg på nytt. Dette følger av arveloven § 23, 1. ledd;
Arveloven § 23.
Retten til uskifte fell bort når attlevande ektemake gifter seg.
Det same gjeld når attlevande ektemake er fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, likevel slik at føresegna i § 13 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.
I tråd med utviklingen av den digitale verden er det noen tap underveis. Norges Lover 1687-2018 blir siste utgave av den tradisjonsrike, papirbaserte lovsamlingen.
Redaksjonen har opplyst at salget av hovedutgaven de siste årene har sunket til under 1500 eksemplarer per år. Det som har holdt produksjonen flytende, har vært salget av rundt 10 000 studentutgaver, men nå forsvinner også dette. Årsaken er at de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø er i ferd med å gå over til heldigital eksamen.
Som utgangspunkt er det ikke et krav om advokat for å skrive testament. Grunnen til at det likevel kan være lurt å bruke advokat er at testamentet vil ikke være gyldig hvis man ikke har fulgt formkravene i arveloven. Videre vil testament som strider med pliktdelsreglene være ugyldig. Får du hjelp av en advokat som er oppdatert på reglene kan du sikre et gyldig testament der du oppnår så mye som mulig av du ønsker.
Ønsker du hjelp til å skrive testament eller bistand i forbindelse med arv. Kontakt oss for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.
