Godt nyttår til alle våre klienter og samarbeidspartnere.

Godt nyttår til alle våre klienter og samarbeidspartnere.


Pressens offentlighetsutvalg har på sin nettside laget en oversikt over hva pressen har innsyn i hos domstol og politi og hva som er hjemmel for innsynsretten.
Se nettsiden her: Innsyn i Domstol og Politi (Pressens offentlighetsutvalg)

Hvis du ikke skriver testament arver barna alt som ikke ektefelle eller samboer arver. Ektefelles arverett er beskrevet her. Samboers arverett er beskrevet her.
Alle barna arver like mye. Hvis et barn har dødd og etterlatt seg barn, arver barnets barn den arven barnet i utgangspunkt skulle hatt. Dette kan illustreres med ett eksempel.
La oss si at du har en sønn og en datter. Sønnen dør før deg og etterlater seg to barn. Fordelingen av arven mellom barna blir da 1/2 til datter og 1/4 til hver av sønnens barn. Hvis datteren også dør før deg og etterlater seg ett barn, får dette barnet 1/2 av arven mens sønnens barn fortsatt får 1/4 hver. Det er altså ikke slik at alle barnebarn får like mye.
Har du spørsmål om testament eller trenger hjelp i forbindelse med arveoppgjør? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.
Barns arverett er beskrevet i arveloven § 1
«Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.
Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III.»
Ett av grunnvilkårene for at et testament er gyldig er at to vitner er til stede når testamentet signeres av testator. Testamentsvitnene skal signere navnene sine på testamentet og bør også i påskrift opplyse at testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling.
Det er imidlertid ikke slik at hvem som helst kan være testamentvitne. Arveloven stiller enkelte krav til vitnene.
Et første krav står i arveloven § 52:
§ 52. Testamentsvitna skal vere minst 18 år og ikkje sinnssjuke eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høy grad sjeleleg svekte
I arveloven § 61 stilles det krav til habilitet:
§ 61.Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida.
Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytinga er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet.
At nokon er innsett til testamentsfullførar, gjeld jamvel om den innsette eller nokon i hans teneste har vore testamentsvitne
Denne bestemmelsen har regler om ugyldighet for disposisjoner i testamentet som er til fordel for et testamentsvitne, hans ektefelle, visse nære slektninger eller arbeidsgiver og lignende til vitnet.
Det er viktig å merke seg at det er kun er den enkelte begunstigelsen og ikke testamentet i sin helhet som bli ugyldig.
Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål til arv og testament. Vi er tilgjengelig per telefon 751 75 800 (valg 5) eller på vårt kontaktskjema.


Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre.
Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd:
Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).
Det er ikke et vilkår etter arveloven at personene er gifte eller samboere.
Tidligere var det imidlertid slik at kun ektefeller kunne opprette felles testament. I forarbeidene til arveloven drøftes behovet andre enn ektefeller har for å opprette felles testament. Utkast 1962 s. 217:
Komitéen mener tvert om at adgangen til å opprette gjensidig, felles testament bør utvides slik at den blir generell. Det er behov for en slik utvidelse, bl.a. når det gjelder testasjoner som forlovede personer, forretningskompanjonger eller søsken og andre slektninger ønsker å gjøre til fordel for hverandre. I den forbindelse kan nevnes at et forlovet par kan opprette ektepakt før de gifter seg; da bør de også kunne opprette gjensidig testament. – Med den restriktive ordning som nå gjelder, løper man risikoen for at en i og for seg respektabel og vel gjennomtenkt testasjon må tilsidesettes bare fordi partene har overtrådt en særlig formforskrift, som har svært liten betydning ved siden av de alminnelige formkrav. Videre kan det være en reell fordel om testasjonene i slike tilfelle kommer til uttrykk i ett og samme dokument. Ofte er det nemlig en slik sammenheng mellom dem, at dersom en av testatorene ønsker å endre eller tilbakekalle sin disposisjon, så bør den eller de andre få anledning til å overveie om de skal treffe lignende tiltak. Regler som man av denne grunn bør ha (jfr. utk. § 57 tredje ledd), lar seg imidlertid vanskelig oppstille, dersom disposisjonene er kommet til uttrykk i flere dokumenter
Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker bistand til å opprette testament. Vi er tilgjengelig på vårt kontaktskjema eller på telefon 751 75 800.

God jul til alle våre venner og klienter.
Utgangspunktet er at en arving ikke blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. En forutsetning for privat skifte er imidlertid at en eller flere arvinger påtar seg dette ansvaret. Dette følger av skifteloven § 78:
§ 78. Skal boet bli skiftet privat, må en eller flere av de myndige loddeiere overfor retten avgi erklæring om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde. Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin lodd.
Hvis boets aktiva antas å være mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, er det solidariske ansvaret begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene er dekket.
Av ulike grunner kan avdødes gjeldsbyrde være uklar og det er en risiko for at avdøde har mer gjeld enn hva arvingene har oversikt over. Reglene om preklusiv proklama gir arvingene mulighet til å få en oversikt over avdødes gjeldsbyrde.
Proklama betyr en oppfordring til å melde seg. Preklusiv proklama er en kunngjøring som offentliggjøres i forbindelse med arveoppgjør med oppfordring til eventuelle kreditorer om å melde sine krav. At proklamaet er preklusivt innebærer at hvis kreditorene ikke har meldt seg innen seks uker fra siste kunngjøring mister de sine krav, med mindre noe annet er fastsatt i lov.
Reglene om proklama står i skifteloven kapittel 12:
§ 69.Før der skiftes mellem loddeierne, skal avdødes kreditorer innkalles ved proklama, hvis nogen av loddeierne forlanger det. Er gjelden ikke overtatt, skal sådant proklama i alle tilfelle utferdiges. Ellers kan proklama også utstedes efter at der er skiftet.
§ 70.Behandles boet av tingretten, utferdiges proklamaet av denne. Skiftes der privat, må proklamaet underskrives personlig eller ved fullmektig av minst 1 for gjelden ansvarlig loddeier.
Etter begjæring fra en loddeier kan retten utferdige proklama før det er avgjort om boet skal behandles av retten2 eller skiftes privat
§ 71.Proklama skal inneholde:
1. avdødes navn, fødselsnummer, stilling og siste bopel
2. opfordring til kreditorene om å melde sine krav med tilkjennegivelse av at disse ellers tapes;
3. fristen for anmeldelsen;
4. hvem kravet skal meldes til. Står boet under tingretten, skal kravet meldes til denne eller til den bobestyrer tingretten har oppnevnt. Under enhver omstendighet må den som kravet skal meldes til, ha bopel i riket
§ 72.Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger
§ 73.Proklamafristen er 6 uker regnet fra siste kunngjøring.
§ 75.Oversittes fristen, bortfaller fordringen, hvis ikke annet er bestemt ved lov.
På tilbakeholdsrett og panterett er fristens utløp uten innflydelse. Lov av 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 25gjelder tilsvarende.
Proklamafristens utløp er uten betydning for gjenlevende ektefelles rett til å kreve felles gjeld dekket under skiftet.
For å unngå å påta seg ukjent gjeld kan arvingene be retten utstede proklama før gjeldsovertakelse. Dette gjøres ved en skriftlig erklæring til retten.
I tillegg må arvingen betale gebyret for proklama (4 ganger rettsgebyret).
Når fristen er gått ut kan arvingene ta stilling til hvorvidt det er ønskelig å gjennomføre et privat skifte eller om det bør begjæres offentlig skifte.


Når eiendommer omsettes ved bruk av eiendomsmegler skal eiendomsmegler føre en budjournal. Budjournalen kan inneholde flere opplysninger enn kravene i forskriftens §3-5, men journalen må inneholde de opplysninger som fremkommer av bestemmelsen.
Forskrift om eiendomsmelging § 3-5. Budjournal
Hvert bud som eiendomsmeglingsforetaket mottar skal snarest mulig innføres i en budjournal. Budene skal ordnes etter det enkelte oppdrag. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger:
| a) | tidspunkt for når budet er mottatt, |
| b) | budgiverens eller fullmektigens navn, adresse og/eller telefonnummer, |
| c) | budets størrelse, |
| d) | eventuelle forbehold og tidspunktet for eventuelt bortfall av slike forbehold, |
| e) | akseptfrist, og |
| f) | tidspunkt for avslag eller aksept. |
Trenger du hjelp i en eiendomstvist? Ring oss på 751 75 800
Høyesterett har nylig avsagt dom som tar stilling til brudd på besøksforbud. At kvinnens tidligere samboer valgte å trene selv om hun var tilstede, brøt ikke med besøksforbudet, ifølge Høyesterett. Les saken her:
https://rett24.no/articles/hoyesterett-sa-nei-til-trimsenterforbud
En rettslig konsekvens av at en vare er levert er at risikoen for tingen går over på kjøperen. Om risiko står det i kjøpsloven § 12:
§ 12.Hva risikoen innebærer.
Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren
Det vil si at selgeren ved levering ikke er ansvarlig hvis det skulle skje noe med varen, herunder at kjøperen har plikt til å betale består selv om varen ved en tilfeldig hending blir ødelagt.
Om risikoens overgang står det i kjøpsloven § 13:
§ 13.Risikoens overgang.
(1) Risikoen går over på kjøperen når tingen er levert som avtalt eller i samsvar med §§ 6 eller 7.
(2) Blir tingen ikke hentet eller mottatt til rett tid, og beror dette på kjøperen eller forhold på hans side, går risikoen over på ham når tingen er stilt til hans rådighet og det inntrer kontraktbrudd fra hans side ved at han ikke overtar tingen.
(3) Skal kjøper hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når leveringstiden er inne og kjøperen er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på leveringsstedet
Risikoens overgang knytter seg til leveringstidspunktet og kjøpsloven skiller mellom tre ulike typer kjøpe som hver har sine bestemmelser om levering:
§ 6.Hentekjøp.
(1) Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83) da kjøpet ble inngått. Visste partene ved kjøpet at tingen eller det vareparti eller produksjonssted som tingen skal tas fra, var på et annet sted, skal tingen holdes klar for henting der.
(2) Tingen er levert når den er overtatt av kjøperen.
§ 7.Plasskjøp og sendekjøp.
(1) Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.
(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.
(3) Er tingen solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette sted
Ved hentekjøp anses levering og dermed risikoens overgang for å være når varen hentes. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom det er avtalt et konkret tidspunkt for henting vil risikoen etter § 13 annet ledd anses å ha gått over på kjøper når varen er stilt til hans disposisjon.
