Advokatfirmaet Wulff

Straffesak når siktede er under 15 år

av

En straffesak i denne sammenheng legger jeg til grunn er når et barn under 15 år er under etterforskning for et straffbart forhold eller det straffbare forholdet skjedde før vedkommende fylte 15 år. Dette er spesielt ettersom den straffbare lavalderen er 15 år og vedkommende barn ikke vil kunne straffes for sine handlinger. 

Så hvorfor i det hele tatt etterforske saker mot barn som ikke kan straffes? 

  • Det vil i mange situasjoner være viktig for både siktede og fornærmede, men også andre nærstående, å få klarhet i hva som har skjedd. Ikke minst for å hjelpe de involverte.
  • Siktede kan komme i politiets register.
  • Barnevernet og andre som skal hjelpe har ofte ikke samme evne til å få frem faktum i en sak som f.eks politiet med bruk av kompetansen til Barnehusene. 
  • Fornærmede kan få voldsoffererstatning selv om siktede er under 15 år og ikke kan straffes. 

Når bør man skrive ektepakt?

av

Det er to muligheter når man skal skrive ektepakt. Enten skriver man en ektepakt før man gifter seg eller etter man gifter seg. Dersom man gjør det før så er det som regel i perioden etter man har blitt forlovet. Jeg har ikke vært borti at noen har skrevet en ektepakt for det tilfellet at de en gang i fremtiden skal gifte seg.

  • En ektepakt som skrives før ekteskapet er inngått kan være lettere å få til da noen kanskje vil unngå å inngå ekteskap hvis de ikke får til den ektepakten de har sett for seg.
  • De som skriver ektepakt etter ekteskapet ble inngått får ofte en problemstilling fra den som blir stilt svakere enn lovens regler om hvorfor de skal gå med på å lage en ektepakt da det vil stille dem svakere ved et brudd enn ellers etter loven.
  • Andre inngår ektepakter som gir samme rettighet som f.eks. skjevdeling ville gitt dem, men sikrer da at det ikke blir særlig konflikt om et skjevdelingskrav ved et brudd. F.eks har en av ektefellene mottatt en større arv og vil ha denne som sitt særeie (ved ektepakt) mens det uansett ville kunne blitt krevd som skjevdeling. Det kan være gode grunner for å sikre arven som særeie selv om man ville kunne krevd dette skjevdelt.
  • Særeie kan kun avtales ved bruk av ektepakt.

Trenger du ektepakt eller er du i konflikt med din eks om skiftet etter ekteskapet? Ring oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Hva er skjevdeling?

av

Kort fortalt er et skjevdelingskrav et krav om å holde verdier utenfor delingen når det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse skal gjennomføres.

  • Skjevdeling er ikke utgangspunktet. Likedeling er utgangspunktet. Ønsker du å skjevdele midler må du kreve det.
  • Det er et krav at det du ønsker skjevdelt fortsatt er i behold. Det vil si at hadde du 10.000 kroner på konto da du giftet deg er det ikke nødvendigvis slik at dette beløpet er i behold selv om du har 12.000 kroner på konto når du skiller deg. Hvis beløpet sto på egen konto og det ikke har vært noen uttak eller ombytting av midler, så vil et slikt beløp kunne skjevdeles. Er det på lønnskontoen og det har vært hundrevis av disposisjoner etter inngått ekteskap fra kontoen så er det ikke mulig å bevise at midlene er i behold. Lettere er det med det store Picasso-bildet på stueveggen.

 

Ekteskapsloven § 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Trenger du hjelp til et skifteoppgjør? Kontakt oss på 751 75 800

Trenger du testament? Hva arver ektefellen?

av

Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.

Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.

Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.

Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.

Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.

 

Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.

Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger​ etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda​ ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Må en ektepakt tinglyses?

av

En ektepakt må ikke tinglyses for at den skal være gyldig mellom ektefellene, men dersom den skal stå seg mot krav fra andre så må den tinglyses.

Skal ektepakten få rettsvern mot f.eks. den enes kreditorer så er det viktig at man har husket på å tinglyse ektepakten.

Ektepakten sendes til: Ektepaktregisteret, 8910 Brønnøysund

Hva koster det å tinglyse en ektepakt?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 1516,-

Hva koster det å bestille en kopi av ektepakt i Ektepaktregisteret?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 181,-

 

Ekteskapsloven § 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Gratis advokathjelp

av

Ordningen med gratis advokathjelp fortsetter.

Etter flere år med tusenvis av hendelser på flere rettsområder fortsetter nå ordningen hvor folk kan sende inn sine saker til oss for en gratis vurdering.

Vi ønsker å være der for de som er usikker på om de har en sak som er god nok til å prøve den for domstolene eller om det kan være andre midler, som f.eks. advokatbrev, som kunne løst saken. Ofte er det beste rådet vi kan gi å la saken ligge, men andre ganger vil det være naturlig å gi konkrete råd mht hvordan du bør forholde deg fremover i din sak.

Vi tar ikke betalt for denne tjenesten da vi får henvendelsene på epost gjennom skjema på våre sider og kan svare innimellom når vi har tid.

Ønsker du å få din sak gratis vurdert? Da tar du bare kontakt her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

 

Hvem bestemmer over gravferden?

av

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) fastsetter blant annet hvem som sørger for gravferden i lovens § 9:

§ 9.Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Etter bestemmelsens første ledd kan avdøde selv bestemme hvem som skal sørge over gravferden. Dette gjøres ved at det skrives en erklæring.  Hvem som skal sørge for gravferden og øvrige ønsker rundt dette kan også tas med som del av et testament. 

I følge forarbeidene til bestemmelsen vil det å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, herunder om det skal være kirkelig medvirkning og hvor avdøde skal gravlegges. 

Hvis avdøde ikke har en erklæring om hvem som sørger for gravferden følger det av annet ledd en lovbestemt rekkefølge hvem som gis denne oppgaven. 

Oppstår det uenigheter omkring hvem som skal besørge gravferden er det opp til kommunen å treffe en avgjørelse om dette. 

 

Utlevering av testament som er oppbevart i domstolen

av

  • Dersom du oppbevarer et testament i domstolen kan du når som helst be om å få det tilbake igjen.
  • Du må vise legitimasjon dersom du henter det selv.
  • Dersom andre henter det eller ber om å få det tilsendt må det legges ved fullmakt fra den som har skrevet testamentet.
  • Gjensidige testamenter må hentes av begge testatorene. Hvis begge ikke kan møte samtidig må den som møter ha med fullmakt fra den andre.
  • Advokater som ber om testament må ha med følgebrev og fullmakt.
  • Dersom en verge ønsker utlevert testament må han/hun først kontakte Fylkesmannen for å avklare om vergeoppdraget omfatter adgangen til å få utlevert testament.

Vi i Advokatfirmaet Wulff hjelper deg med ditt testament. Ring oss for en samtale på 751 75 800 og tast 5 når du kommer til svarer.

Innløsning av festetomt – unntak

av

Det finnes noen unntak fra den lovbestemte retten til innløsning. Det er bortfester som har bevisbyrden for at unntaket kommer til anvendelse.

Tomtefesteloven § 34 lyder:

§ 34.Unntak frå festarens rett til innløysing

Retten til innløysing​ gjeld berre så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Ein tredjeperson med rett til bortfestareigedomen kan ikkje setje seg i mot at tomta seinare vert innløyst, dersom han eller ho må reknast å ha gjeve samtykke til bortfestinga utan atterhald mot innløysing.

Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus​ som høyrer til ein bygdeallmenning,​ kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging etter § 33. Det same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt til fritidshus som høyrer til ein statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark.​

Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus​ høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festearealet som høyrer til bruket, tilseier at innløysing ikkje finn stad.

Unntaka i paragrafen her gjeld berre så langt innløysingsretten følgjer av § 32

Samlivsbrudd mellom samboere. Hvem får hva?

av

Samboerskap medfører som utgangspunkt ikke endringer i formuesforholdet mellom samboerne. Det å flytte sammen med en kjæreste har  få juridiske rettsvirkninger, selv om det finnes enkelte og i det har i de siste årene blitt flere.

Når samboere flytter fra hverandre beholder hver sitt. I enkelte tilfeller er det grunnlag for å justere fordelingen gjennom vederlagskrav, men vilkårene for dette er relativt strenge.

Går du gjennom et samlivsbrudd og trenger juridiske råd? Kontakt oss på petter@advoaktwulff.no eller på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

 

 

Ring oss