Fri rettshjelp

Fri rettshjelp for voldsoffer

av

Det er ulike måter et voldsoffer kan få dekket advokatbistand på. Hvis saken blir en straffesak vil det i mange saker bli oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede. Bistandsadvokaten vil da fremme erstatningskravet i forbindelse med straffesaken. Det er imidlertid ikke alltid at voldssaker blir straffesaker. Det kan være at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt og at politiet derfor henlegger saken. Sakene kan dreie seg om voldtektssaker med ord mot ord og ingen andre til stede, eller slåsskamper på byen der det er uklart hva som skjedde fordi alle vitnene var beruset. Selv om man kan sannsynliggjøre at man er blitt utsatt for vold av en gjerningsperson, vil politiet henlegge saken hvis det er rimelig tvil som kan komme gjerningspersonen til gode.

Hvis politiet henlegger saken kan man fremme et sivilrettslig erstatningssøksmål mot gjerningspersonen. Voldsoffer har etter rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 4 krav på fritt rettsråd i forbindelse med erstatningssak mot gjerningspersonen. Voldsofferet må sannsynliggjøre at det har fått en personskade. Personskade inkluderer både fysiske og psykiske skader. En legeerklæring eller utskrift av legejournal vil normalt være tilstrekkelig dokumentasjon for å sannsynliggjøre dette. Fritt rettsråd i en slik sak innebærer grovt sett at et voldsoffer kan få en gratis vurdering av advokat for å finne ut om han eller hun har en mulig erstatningssak, selv om politiet har henlagt saken. Bistanden fra advokaten kan også inkludere å innhente bevis i saken og å sette i gang prosessen mot et søksmål.

For selve erstatningssøksmålet mot gjerningspersonen har voldsofferet krav på fri saksførsel etter § 16. Dette innebærer i korte trekk at voldsofferet kan få dekket kostnadene til advokat i erstatningssaken. Det er ikke et vilkår at man vinner erstatningssaken. Dette kommer klart frem av Borgarting lagmannsretts kjennelse  LB-2009-182426.

Rettshjelp for erstatningssak mot gjerningsperson er ikke behovsprøvd. Dette innebærer at voldsofferet har krav på rettshjelp uavhengig av inntekt. Det er ingen egenandeler ved denne rettshjelpen.

Rettshjelp ved søknad om voldsoffererstatning er behovsprøvd og gis bare personer som er under inntektsgrensen fastsatt i rettshjelpsforskriften.

 

 

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

av

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav på 400 for hvert påbegynte døgn etter dette. Du vil videre ha krav på erstatning for tap du har lidt, eller fremtidig tap som følge av etterforskningen etter straffeprosessloven § 444.

I saker om erstatning etter straffeforfølgelse har du krav på fri rettshjelp uten behovsprøving og uten egenandel. Dette innebærer at det er nok for deg å be advokaten din eller oss om å skrive søknaden for deg, og så får du hjelp til dette uten å måtte betale noe.

 

Bostedsforbeholdet

av

Dersom du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp og saken blir bragt inn for rettsapparatet vil retten oppnevne advokat og innvilge fri sakførsel. Dette skjer etter søknad fra deg, som sendes inn av advokaten.

I slike saker er det som utgangspunkt tatt bostedsforbehold. Dette betyr at retten dekker alle advokatutgifter unntatt reiseutgiftene dersom du velger en advokat med kontorsted i et annet distrikt enn den domstolen saken går for. Du har altså rett til å velge akkurat den advokaten du ønsker, hvor som helst i Norge, men kan da måtte påregne at rettshjelpsordningen ikke dekker at du velger en advokat som har kontorsted i et annet distrikt enn ditt eget.

Man kan søke om å få opphevet bostedsforbeholdet. Dette gjøres samtidig som man søker om fri sakførsel. Du må ha en god grunn til å velge en advokat i et annet distrikt. Dette kan være at du har benyttet samme advokat tidligere. Hvis du bor i samme distrikt som advokaten vil ofte det også være tilstrekkelig, selv om saken går i et annet distrikt.

Fri rettshjelp i trygdesaker

av

Hvis du fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, så vil du kunne få fri rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven. Dette innebærer at du må søke selv, og først kan få fri rettshjelp for å skrive en klage etter at du har fått et avslag. Nav kan ikke nekte å ta i mot en søknad med den begrunnelse at du ikke fyller vilkår om å få ytelsen.

 

EMD – Dom avsagt i sak mot Norge

av

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsa 7. september 2017 dom i saken M.L. v. Norway (no. 43701/14).

Klageren er en kvinnelig norsk statsborger født i 1987. Saken gjaldt akutt fosterhjemsplassering av hennes yngste sønn i 2012. Hennes eldste sønn ble i 2010 plassert hos klagerens mor og stefar, og hun ønsket at hennes yngste sønn også skulle bo hos dem. Barnevernet plasserte hennes yngste sønn i et annet fosterhjem av hensyn til barnets beste. Dette var imot morens ønske om å holde guttene samlet i familiens omsorg.

Etter å ha prøvd sin sak i det norske rettsvesenet forela klageren saken for EMD i 2014. Hun anførte at barnevernets plassering av hennes yngste sønn krenket hennes rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Domstolen konkluderte med at det ikke forelå krenkelse av EMK artikkel 8.

Dommen kan leses i sin helhet her.

Egenandel ved fri sakførsel

av

egenandelrettshjelpUtgangspunktet er at selv om man er innvilget fri rettshjelp (fri sakførsel eller fritt rettsråd) så er det slik at den som får hjelpen skal betale en egenandel. For fritt rettsråd er dette 1 x offentlig salærsats (nå kr 995), mens det for fri sakførsel er 1/4 (35) av kostnadene, men likevel ikke mer enn 5 x 995 (kr. 4975)

Unntaket er hvis den som får hjelpen tjener under kr. 100.000 brutto i inntekt. Dette følger av rettshjelploven §2-2.

§ 2-2.Personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år betaler ikke egenandel.

Forskrift til lov om fri rettshjelp – Inntektsgrense og formuesgrense

av

frirettshjelp

I forskrift om lov om fri rettshjelp (rettshjelpforskriften) finner du bl.a. bestemmelsen om hvilke økonomiske grenser som gjelder hvor det er behovsprøvd om du får fri rettshjelp eller ikke (eksempel på behovsprøvd er barnefordelingssaker etter barneloven, mens saker etter barnevernloven ikke er behovsprøvd.)

§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.
§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn.

Rettshjelpforskriften og økonomiske grenser

av

P_17

Forskrift til lov om fri rettshjelp

Kapittel 1. Inntekts- og formuesgrenser for rett til fri rettshjelp

§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.

§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn.
Ring oss