arveloven

Hva er tillatt for gjenlevnede i uskifte å gjøre?

av

Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte har rett til å råde over midlene fullt ut. Arveloven § 18 første ledd bestemmer at gjenlevende råder fritt med mindre det er hjemmel for annet.

De viktigste unntakene er følgende:

Ektefellen kan i testament bare råde over sin del av boet etter arveloven § 18 andre ledd.

Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boet etter arveloven § 19.

Det kan ikke gis arveoppgjør til en av arvingene uten at alle arvingene får det samme etter arveloven § 21

Gjenlevendes rett til å sitte i uskifte faller bort etter arveloven § 23 hvis gjenlevende gifter seg på nytt. Det er heller ikke mulig å overta ett nytt bo i uskifte før det første boet er skiftet jf. arveloven § 28c andre ledd.

Uskifte

Kan man legge til grunn et testament man ikke finner?

av

Ja, testamentet gjelder selv om det ikke kan finnes dersom man kan klarlegge innholdet på andre måter. Det gjelder ikke dersom man må legge til grunn at testamentet var tilbakekalt eller at det ville vært ugyldig. Dette følger av arveloven § 69;

Arveloven § 69.

Kan eit testament ikkje finnast når testator er død, skal det likevel gjelde når innhaldet kan klårleggjast, med mindre ein må gå ut frå at testamentet er kalla tilbake eller at det har vore ugyldig.

Hva er sammensatt skifte?

av

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør.

Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som satt i uskifte døde. Dødsboene gjøres opp på vanlig måte etter arveloven.

Det er på grunn av sammensatt skifte at ektefeller kan sikre hverandre ved død gjennom ektepakt. En ektepakt regulerer skiftet etter ekteskapsloven.  Ektefellene kan også sikre hverandre ved død gjennom testament som regulerer skifte etter arveloven.

Har du spørsmål om skifte etter ekteskapsloven eller arveloven, eller spørsmål om ektepakt eller testament. Ta kontakt på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

Må man være ektefeller eller samboere for å opprette felles testament?

av

Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre. 

Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd:

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).​

Det er ikke et vilkår etter arveloven at personene er gifte eller samboere. 

Tidligere var det imidlertid slik at kun ektefeller kunne opprette felles testament. I forarbeidene til arveloven drøftes behovet andre enn ektefeller har for å opprette felles testament. Utkast 1962 s. 217:

Komitéen mener tvert om at adgangen til å opprette gjensidig, felles testament bør utvides slik at den blir generell. Det er behov for en slik utvidelse, bl.a. når det gjelder testasjoner som forlovede personer, forretningskompanjonger eller søsken og andre slektninger ønsker å gjøre til fordel for hverandre. I den forbindelse kan nevnes at et forlovet par kan opprette ektepakt før de gifter seg; da bør de også kunne opprette gjensidig testament. – Med den restriktive ordning som nå gjelder, løper man risikoen for at en i og for seg respektabel og vel gjennomtenkt testasjon må tilsidesettes bare fordi partene har overtrådt en særlig formforskrift, som har svært liten betydning ved siden av de alminnelige formkrav. Videre kan det være en reell fordel om testasjonene i slike tilfelle kommer til uttrykk i ett og samme dokument. Ofte er det nemlig en slik sammenheng mellom dem, at dersom en av testatorene ønsker å endre eller tilbakekalle sin disposisjon, så bør den eller de andre få anledning til å overveie om de skal treffe lignende tiltak. Regler som man av denne grunn bør ha (jfr. utk. § 57 tredje ledd), lar seg imidlertid vanskelig oppstille, dersom disposisjonene er kommet til uttrykk i flere dokumenter

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker bistand til å opprette testament. Vi er tilgjengelig  på vårt kontaktskjema eller på telefon 751 75 800. 

Pliktdelsarv som særeie

av

Det følger av arveloven § 29 at 2/3 av arven (maks 1 million kroner) plikter arvelateren at går til sine barn.

Det er altså en begrensning i råderetten over arven en etterlater seg hvis man har livsarvinger.

Du kan likevel bestemme at pliktdelsarven skal være mottakerens særeie og dermed ikke gå inn i barnets felleseie med en ektefelle. Dette følger av arveloven § 31:

 

Arveloven § 31. 

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

 

Arveloven § 29. 

To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Kan avdødes særkullsbarn kreve skjevdeling ved arveoppgjøret med gjenlevende ektefelle?

av

Det følger av ekteskapsloven § 59 første ledd at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er hovedregelen om skjevdeling ved ektefelleskifte.

La oss si at Per i 2017 arver en hytte av sin mor til en verdi av kr 1 000 000. Ved en eventuell skilsmisse i 2018  kunne Per krevd verdien skjevdelt, men la oss si at Per dør i 2018 og etterlater seg et særkullsbarn. Spørsmålet er da om et krav om skjevdeling kan gjøres gjeldende av Per sitt særkullsbarn.

Svaret er i utgangspunktet ja.

Forholdet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger reguleres i ekteskapsloven § 77:

Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve:

a. forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d,
b. vederlag etter § 63 eller
c. lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65.

Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger gjelder reglene i skifteloven og arveloven.

Bestemmelsen slår fast at reglene i ekteskapsloven kapittel 12 skal legges til grunn i arveoppgjøret. Det vil si at arvingene trer inn i avdødes rettigheter.

Dersom den gjenlevende ektefellen overtar boet i uskiftet faller imidlertid retten til skjevdeling bort. Hvis et særkullsbarn ønsker å kreve skjevdeling må han derfor ikke samtykke til at gjenlevende overtar boet i uskifte.

Vurderingen blir da om verdien klart kan føres tilbake til midler en ektefelle har ervervet ved gave. Det må heller ikke medføre et åpenbart urimelig resultat jf. ekteskapsloven § 59 annet ledd om skjevdeling.

Rettspraksis viser imidlertid at gjenlevende ektefelle ofte får medhold i krav at det må gjøres unntak fra hovedregelen om skjevdelingen. Dette da det fort kan medføre et urimelig resultat for gjenlevende.

 

Begrensninger i uskifte – Arveloven § 19

av

Uskifte er når en ektefelle kan sitte med arven etter sin avdøde ektefelle og utsette utddelingen av arv til seg selv og andre arvinger. Når man har tatt et valg om å sitte i uskifte så gjelder det en del begrensninger. Disse fremgår av arvelova § 19:

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve.

Som advokat møter vi ofte på denne bestemmelsen. Den typiske situasjonen er når en eiendom er gitt bort eller solgt til en betydelig underpris uten at avdødes arvinger er varslet om dette og har samtykket.

 

 

 

Bobehandling

av

lyspæreklasseAdvokatvokatfirmaet Wulff jobber bistår som bostyrer i konkursbo og dødsbo.

Som bostyrer i konkursbo er det tingretten som oppnevner oss. I dødsbo hender det at vi oppnevnes som bostyrer i offentlig skifte av tingretten, men som oftest er det arvingene selv som engasjerer oss til å bistå med å skifte boet privat. I private skifter bestemmer du selv hvor mye vi skal gjøre. Vi kan håndtere alt eller bare de områdene du ikke ønsker å håndtere selv.

Ring oss