Hvilken domstol skal jeg sende stevningen til?

Tvisteloven har regler om hva som er rett verneting. Med verneting mener man hvilken tingrett saken hører hjemme i. Det er ikke tingretter i hver kommune og man må undersøke hvilken tingrett som er riktig før stevningen sendes. Dette kan lett gjøres på domstol.no ved å slå inn navn på sted eller postnummer i søkefeltet (virker best på vanlig PC da noen mobilskjermer ikke viser feltet) : Domstol.no Bestemmelsene i tvisteloven om verneting finner du i kapittel 4. Hovedregelen er at saken går der saksøkte…

Continue reading »

Svangerskapspermisjon

Arbeidsmiljøloven § 12-2. Svangerskapspermisjon Arbeidstaker som er gravid har rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet. Hos oss får du en gratis vurdering av din sak så lenge du benytter vårt kontaktskjema: Kontaktskjema for gratis vurdering av sak

Continue reading »

Testamentsvitner

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.   Arveloven § 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator…

Continue reading »

Oppbudsbegjæring

En oppbudsbegjæring er nesten det samme som en konkursbegjæring, bare at det er selskapet selv som begjærer seg konkurs. Oslo byfogdembete har laget et skjema som du kan bruke for å sende inn en oppbudsbegjæring: Skjema for oppbudsbegjæring (fra Oslo byfogdembete.) Skjemaet kan du bruke uansett hvilken tingrett du tilhører. Det er den tingretten hvor driften har kontoradresse som skal anvendes. På domstol.no har de en tjeneste hvor du kan finne din tingrett ved å skrive stedsnavn, kommunenavn eller postnummer inn.

Continue reading »

Avtaleloven § 36

Avtaleloven § 36 er en hjemmel for å sette en avtale helt eller delvis til side. En avtale kan være urimelig etter sitt innhold eller det kan være forhold ved tilblivelsen av avtalen (f.eks. trusler) som gjør at avtalen kan settes til side. Det som er spesielt med avtaleloven § 36 er den vide adgangen til å ta hensyn til «senere inntrådte forhold og omstendighetene forøvrig.» Altså en vid adgang til å vektlegge omstendigheter som har kommet etter avtalen ble inngått og som senere gjør at…

Continue reading »

Skjevdeling

Krav om skjevdeling i et skifte etter endt ekteskap (felleseieskifte) er hjemlet i ekteskapsloven § 59 Det som oftest er problemstillingen er hvorvidt man klart kan spore verdien nå tilbake til verdien som ble skapt før ekteskapet. Ofte er midlene sammenblandet og vanskelig å skille fra verdier skapt i fellesskap.   § 59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen,…

Continue reading »

Oppsigelse og avskjedigelse

Hva er egentlig forskjellen på en oppsigelse og en avskjedigelse? I hovedsak kan man si at en avskjedigelse er en strengere reaksjon hvor arbeidstakeren typisk må gå samme dag, mens en oppsigelse er mer enn styrt avvikling av arbeidsforholdet med oppsigelsestid. Da oftest begrunnet med mer organisatoriske hensyn eller lønnsomhetshensyn. Til eksempel vil en typisk avskjedigelse være hvis en ansatt begår et alvorlig straffbart forhold mot arbeidsgiver eller en kunde. En oppsigelse vil ofte være at en ansatt ikke møter inntektsmål eller er lønnsom for…

Continue reading »