År: 2018

Hva vil det si at man handlet med forsett i en straffesak?

av

Et grunnvilkår for straffeansvar etter norsk lov er subjektiv skyld hos den handlende. Forsett er et juridisk begrep som beskriver skyldgraden når det som utfører en straffbar handling gjør det bevisst.

Straffeloven (2005) inneholder en legaldefinisjon av forsett i § 22:

§ 22.Forsett

Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud

a) med hensikt,
b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26

Bestemmelsen skiller mellom tre ulike typer forsett. I forarbeidene til straffeloven beskrives de ulike forsettene slik

Bokstav a):

«Første ledd bokstav a definerer hensiktsforsett. Kjennetegnet på denne typen forsett er at lovbryteren ønsker å handle slik at gjerningsbeskrivelsen i straffebudet blir oppfylt; handlingen er tilsiktet: A skyter mot B fordi han ønsker å ta livet av ham. Bs død er motivet for handlingen. Det er hensikten som gjør handlingen så klanderverdig subjektivt sett at den bør straffes. I utgangspunktet er det uten betydning hvor sannsynlig lovbryteren mener det er at handlingen oppfyller gjerningsbeskrivelsen i straffebudet så lenge han regner det som en mulighet»

Bokstav b):

 

«Sannsynlighetsforsett, jf første ledd bokstav b, foreligger dersom lovbryteren ikke ønsker at handlingen skal oppfylle gjerningsinnholdet i straffebudet, men likevel holder dette som sikkert eller mest sannsynlig. Det er tilstrekkelig at det foreligger mer enn 50 % sannsynlighet.

Noen ganger vil lovbryteren på gjerningstidspunktet ha tenkt seg flere muligheter for hva handlingen kan føre til. A, som skyter mot B for å skremme ham, kan se det som mulig at han treffer og dreper B, at han skader B, eller at han bommer. I forhold til det enkelte straffebud vil det i vurderingen av om det foreligger sannsynlighetsforsett likevel bare finnes to alternativer: At handlingen mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen, eller at den ikke gjør det, jf delutredning V side 115″

Bokstav c):

 

«Første ledd bokstav c definerer eventuelt forsett. Eventuelt forsett har til felles med bevisst uaktsomhet at det bare er en mulighet for at handlingen vil oppfylle gjerningsbeskrivelsen. Å oppfylle gjerningsbeskrivelsen er ikke hensikten med handlingen, og holdes heller ikke som sikkert eller mest sannsynlig av lovbryteren. Men lovbryteren må bevisst ha bestemt seg for å gjennomføre handlingen selv om den skulle oppfylle gjerningsbeskrivelsen. Lovbryteren har da positivt godtatt (innvilget) at gjerningsbeskrivelsen oppfylles, og det gjør at kravet til forsett er oppfylt»

(Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 424 flg.

Trenger du hjelp i din straffesak? Ring oss på 751 75 800

Kan jeg kreve erstatning når saken mot meg er henlagt?

av

Ja, du kan kreve erstatning. Dette følger av Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) kapittel 31:

Straffeprosessloven § 444.

Med mindre noe annet følger av § 446, har en siktet rett til erstatning av staten for økonomisk tap som forfølgningen har påført ham

a) dersom han blir frifunnet,
b) dersom forfølgningen mot ham blir innstilt, eller
c) for så vidt han har vært pågrepet eller fengslet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5 eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 9.

En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenåpning.

Når kommer angrerettloven til anvendelse?

av

Angrerettloven § 1 fastsetter lovens virkeområde:

§ 1.Virkeområde

Loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker, når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.​

Lovens kapittel 2 til 5 og §§ 41 og 42 gjelder også den som i næringsvirksomhet opptrer på vegne av en ikke-næringsdrivende selger eller tjenesteyter i situasjoner som nevnt i første ledd.

Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan likevel i forskrift bestemme at hele eller deler av loven ikke skal gjelde, og gi særlige regler av hensyn til de stedlige forhold

En forutsetning for at angrerettloven kommer til anvendelse er for det første at det er tale om et forbrukerkjøp. En annen viktig forutsetning som er gjenstand for en del misforståelser er at loven bare kommer til anvendelse der avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler. Du har angrerett når:

  • kjøpet har blitt gjort over internett eller via telefon (og næringsdrivende har lagt opp til at salget skal skje på den måten).
  • kjøpet foregikk hjemme, på gaten eller stand – og du handlet for over 300 kroner.

Unntak fra angrerettlovens er nedfelt i § 2:

§ 2.Unntak fra lovens virkeområde

Loven gjelder ikke for:

a) avtaler om salg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler,
b) avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom og avtaler som gjelder rettigheter i fast eiendom,​med unntak av utleie.​ Som salg av fast eiendom regnes også salg av adkomstdokumenter med tilknyttet leierett eller borett i bolig,​
c) avtaler som omfattes av lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv. (tidspartloven),​
d) avtaler om pakkereiser, jf. pakkereiseloven​ § 6,
e) avtaler om persontransporttjenester. Kravene i § 16 får likevel anvendelse,
f) avtaler som er inngått med ekomtilbyder gjennom offentlig tilgjengelige betalingstelefoner for bruk av disse, eller som er inngått for bruk av én enkelt telefon-, Internett-, eller telefaksforbindelse opprettet av en forbruker,
g) avtaler om salg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester​ utenom faste forretningslokaler​ når den samlede kontraktssummen, inkludert frakt- og tilleggskostnader som forbrukeren skal betale, er 300 kr eller mindre

Det vil si at hvis du handler en turbukse på XXL butikken i byen har du ikke en ubetinget angrerett på kjøpet. Dette fordi du handlet i et fast forretningslokale. Kjøper du imidlertid turbuksen på XXL sine nettsider kommer angrerettlovens bestemmelser til anvendelse så fremt kjøpet er over 300 kr.

De fleste butikker har i dag en ordning med enten bytteregler eller åpent kjøp. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ikke er en lovbestemt rett men vil avhenge av den enkelte butikk sine regler. Du bør derfor ta en titt på kvitteringen hvilke betingelser butikken opererer etter for bytte og retur av varer.

 

Hva skjer med gjeld ved skilsmisse?

av

Inngåelse av ekteskap og skilsmisse endrer ikke gjeldsforpliktelsene man har.

Det er imidlertid kompliserte regler for hvordan det gjøres fradrag for gjeld ved skilsmisseoppgjør, men utgangspunktet er ganske enkelt: Gjelden følger tingene lånet er brukt til å kjøpe.

Hvis man ikke har særeie og heller ikke skjevdeler noe (det vil si at alt likedeles) skal det gjøres fradrag for all gjeld i felleseiemidler.

Dette innebærer at hvis du har en bolig som er felleseie, og denne er verd 2 millioner og har et lån på 1 million, så har ektefellen krav på 500 000 som følge av at du får beholde boligen, i og med at det er nettoverdien på 1 million som skal likedeles.

Hvis du har særeiemidler gjøres det fradrag for gjelden i særeiet hvis gjelden knytter seg til særeiemidlene.

For forbrukslån og studielån gjøres det forholdsmessig fradrag.

Har du spørsmål om hva dette innebærer for ditt skilsmisseoppgjør? Ta kontakt for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Gjeldsfradrag er regulert i ekteskapsloven § 58

 

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer​ skal som utgangspunkt deles likt​ etter at det er gjort fradrag for gjeld​ etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,​ kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

Regress for utbetaling av voldsoffererstatning

av

Et voldsoffer (en som er utsatt for vold eller seksuelle krenkelser) har i mange tilfeller krav på erstatning, oppreisningerstatning (og noen ganger andre typer erstatning), og kan kreve erstatningen fra Kontoret for Voldsoffererstatning i stedet for direkte fra gjerningsmannen. Regress i denne sammenhengen er da at staten overtar kravet fra skadelidte mot skadevolder. Selve innkrevingen er det da Statens innkrevingssentral (SI) som gjennomfører.

Du kan lese mer om regress mot skadevolder på her: Side for regress | Kontoret for Voldsoffererstatning

Oppreisningerstatning ved voldtekt – Beløp

av

Oppreisningerstatning for voldtekt til samleie har en norm på kr. 150.000 som sjeldent fravikes opp eller ned i rettspraksis. Det skal mye til for at erstatningen blir en annen. Det er noen som argumenterer for at beløpet igjen bør inflasjonsjusteres slik det har blitt tidligere og det vil nok skje før eller senere, men i skrivende stund er normen 150.000. Dersom det er voldtekt til seksuell omgang (f.eks i form av fingring) så anvendes ikke denne normen. Da er det rettens frie skjønn som igjen ligger til grunn for utmålingen. Rettspraksis i disse tilfeller synes å ligge litt lavere og da på nærmere kr. 100.000 , uten at dette er en fast norm og avvikene både opp og ned finnes i praksis.

Vi i Advokatfirmaet Wulff har solid erfaring som bistandsadvokater og kan bistå deg i straffesak og i saker om å søke erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren.

Har jeg krav på innsyn i ektefellen min sin bankkonto?

av

Inngåelse av ekteskap medfører et økonomisk fellesskap mellom partene. Partene har derfor plikt til gi hverandre opplysninger om økonomiske forhold. Denne plikter følger av ekteskapsloven § 39 som fastsetter en gjensidig opplysningsplikt mellom ektefellene.

§ 39.​Opplysningsplikt om økonomiske forhold.

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling.

For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet​ eller forsikringsvirksomhet,​ og av andre som har midler til forvaltning

Første ledd fastsetter formålet med bestemmelse : Opplysningene må være nødvendige for å vurdere ektefellenes økonomiske stilling. I dette ligger det at innsyn av ren nysgjerrighet ikke gir grunnlag for innsyn. Bestemmelsen er dermed mest aktuelt i et skifteoppgjør eller for beregning av underholdningsbidrag.

Banklagenemnda har imidlertid tolket bestemmelsen slik at opplysningsplikten inntrer ved en henvendelse fra ektefellen og at det ikke ligger til banken å vurdere hvilke grunner ektefellen har for å be om informasjonen. Nemnda har også uttalt at selve kontoutskrifter ikke kan kreves fremlagt, men kun hva ektefellen har innestående på konto.

Skal det utføres et skifteoppgjør og ektefellen din nekter å opplyse om sine økonomiske forhold kan du ta direkte kontakt med banken for kopi av innestående på konto og utestående krav. Du kan også ta kontakt med ligningsmyndighetene for kopi av selvangivelsen.

 

Hva har du krav på ved skilsmisse?

av

I korte trekk har du krav på å ta med deg ut av ekteskapet det du hadde med deg inn. Det er et krav om at midlene må kunne «klart føres tilbake» til midler du hadde før dere giftet dere.

Verdien av det som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens tingene beholdes av eieren. Hvis du for eksempel har kjøpt en bil mens du var gift, har du krav på å beholde bilen, men du må betale halvparten av verdien av bilen til din tidligere ektefelle.

Det er en flere unntak og nyanser enn det som nevnes her. For gratis råd om hva du har krav på i din sak skriv til petter@advokatwulff.no eller skriv på vårt kontaktskjema.

 

 

 

De mest sentrale lovbestemmelsene om verdideling ved skilsmisse er ekteskapsloven § 58 og § 59:

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer​ skal som utgangspunkt deles likt​ etter at det er gjort fradrag for gjeld​ etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,​ kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

 

§ 59.​ Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​ og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

Fremgangsmåten ved Inngåelse av ekteskap

av

Inngåelse av ekteskap (vigsel) er regulert i ekteskapslovens kapittel 3 og den konkrete fremgangsmåten under vigselen er regulert i ekteskapsloven § 11.

 

Ekteskapsloven § 11. Fremgangsmåten ved vigsel.

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

 

Ring oss