I Norge er det slik at ekteskap kan inngås av personer med motsatt kjønn eller personer med samme kjønn. Dette følger av den første bestemmelsen i ekteskapsloven.
Ekteskapsloven § 1. Kjønn
To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap
I 2008 ble det innført i ekteskapsloven at også lesbiske og homofile kunne gifte seg. Med denne endringen ble loven om registrert partnerskap av 1993 opphevet.
Den Norske grunnloven, eller Kongeriket Norges grunnlov, er fra 17. mai 1814 og har vært revidert noen ganger.
Dagens lovtekst finner du her: Kongeriket Norges grunnlov
Grunnloven har også sin egen nettside hos Lovdata hvor fu kan utforske ord, uttrykk, begreper og historiske versjoner av Grunnloven fra 1814 og frem til 2014. Denne siden finner du her: Norges Grunnlov
Hos Wikipedia finner du en egen side som forteller mer om historien til grunnloven: Grunnloven på Wikipedia
Også Stortinget har en egen side som forteller om Grunnlovens historie: Eidsvoll og Grunnloven 1814
Ekteskapsloven gir ektefellene adgang til å avtale at hele eller deler av formuen skal holdes utenfor deling ved samlivsbrudd. Slike avtaler må gjøres i ektepaktsform for å være gyldige.
Ekteskapsloven åpner imidlertid for at til tross for ektepakt om særeie kan en ektefelle få rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeiemidler:
§ 74.Rett til bolig og innbo.
Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende
Etter bestemmelsen kan en ektefelle enten tilkjennes den andres særeie eller gis bruksrett til boligen. Vilkåret er for begge tilfeller at det foreligger «sterke grunner». Ordlyden taler for at det er høy terskel og må ses i sammenheng med at partene som utgangspunkt har avtalt at midlene skal holdes utenfor delingen.
I vurderingen av hvorvidt ektefellen bør tilkjennes boligen veier hensynet til barna tungt. Dersom den annen ektefelle har fått omsorgen for barna kan det være riktig å la dem fortsatt bli boende i sitt opprinnelige hjem. Dette hensynet kan imidlertid i stor utrekning ivaretas ved at ektefellen gis bruksrett til boligen.
Det er i skrivende stund 63 domstoler i første instans (tingrettene samt Oslo byfogdembete), 6 lagmannsretter og Norges Høyesterett. Antall tingretter er stadig til vurdering og sammenslåinger aktuelt rundt om i landet. De domstolene vi har i dag (pr.29.10.2018) er:
Advokatfirmaet Wulff tar saker rundt om i hele Norge. Du kan få en gratis vurdering av din sak ved å ta kontakt gjennom dette kontaktskjemaet: Skjema for gratis vurdering av sak
Det er ikke noe krav til et testaments gyldighet at du oppbevarer det i et register eller på en annen særskilt plass. Du kan oppbevare testamentet hvor du synes det er best. Det kan være i nattbordskuffen, safen hjemme eller i en bankboks.
Tingrettene har en tjeneste hvor de oppbevarer testamenter mot et gebyr. Gebyret er pr 29.10.18 på kr. 904,- Dersom du ønsker å endre testamentet eller ønsker å lage et nytt testament som erstatter det gamle og da fortsatt oppbevare det hos tingretten, så tilkommer det på nytt et gebyr på kr. 904,-.
Grunnen til at mange velger å registrere testamentet i tingretten er at det skal være en viss sikkerhet for at testamentet blir kjent ved vedkommendes død. Domstolene vil da besørge for at testamentet blir gjort kjent ved dødsfall.
Les mer her: Oppbevaring av testament
Vi i Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring i å bistå med utforming av testament eller arvetvister rundt testament. Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren, så hjelper vi deg.
Har du et pengekrav mot noen og mener du har grunnlag for å ta forsinkelsesrenter i tillegg?
Forsinkelsesrenter har sin egen lov, forsinkelsesrenteloven.
I forsinkelsesrenteloven kan man finne ut at loven gjelder for «pengekrav på formuerettens område for så vidt ikke annet følger av avtale eller er bestemt i eller i medhold av lov» og hva som er vilkårene for å kunne kreve forsinkelsesrenter (§2) og hvordan man kommer frem til størrelsen på forsinkelsesrentene (§3)
Forsinkelsesrenteloven § 2.Vilkår for forsinkelsesrente
Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt dette.
Det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side.
Forsinkelsesrenteloven § 3. Størrelsen av forsinkelsesrenten. Krav ut over forsinkelsesrenten
Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng.1 For skyldnere som er skyldner i egenskap av forbruker, kan departementet fastsette en lavere forsinkelsesrente. Endring i forsinkelsesrentens størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.
Løp det rente i forholdet før betalingsplikt inntrådte, kan fordringshaveren i stedet for forsinkelsesrente etter første ledd kreve den løpende renten.
Erstatning for rentetap e.l. som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers.
Ved en gjennomgang i 2013 fant departementet at det forelå omtrent 170 000 unike tomtefesteforhold til bolig eller fritidshus i Norge. Selv om det inngås færre tomtefesteavtaler enn tidligere utgjør dette fortsatt en stor andel.
En festekontrakt kan slettes gjennom at festeren overtar eiendomsretten til grunnen og innløser festeretten, eller ved at grunneieren får tilbake rådigheten over tomten. Det knytter seg flere vilkår til begge alternativer. Det er viktig å være klar over at det foreligger faste tidspunkter hvor innløsning kan skje. Dersom du oversitter fristen kan det for fritidsboliger være ti år å vente til neste anledning.
Fester av bolig- og fritidstomter har en lovbestemt adgang til å kreve tomten innløst. Fester kan kreve å få kjøpe tomten av bortfester. Uenigheter kan oppstå ved fastsettelsen av innløsningssummen, altså størrelsen på vederlaget til bortfester. Lovens utgangspunkt er enkelt, men i praksis er det mange hensyn som må tas og faktorer som kan spille inn på resultatet.
Tomtefesteloven § 37 oppstiller to alternativer for beregningen av innløsingssummen i de tilfeller dette ikke er avtalt på forhånd:
Hva som er markedsverdien for en tomt kan være vanskelig å sette. I tillegg har tomtefesteloven noen spesielle prinsipper som skal benyttes ved verdifastsettelsen.
Vi kan bistå ved innløsning av festetomt, enten du er fester eller bortfester.
Du har lyst å gi din ektefelle en gave utover det vanlige. Altså ikke blomster, julegave eller annet i samme prisklasse, men f.eks halvparten av huset, halvparten av en hytte, en verdifull bil eller annet. Hvordan skal du da gå frem?
Det følger av ekteskapsloven § 50 at gaven da må skje ved ektepakt for å være gyldig.
Lov om ekteskap [ekteskapsloven] § 50. Gaver.
Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.
Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.
Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.
Hos oss får du hjelp til å inngå ektepakt og til å få den registrert i Ektepaktregistret. Kontakt oss for avtale på 751 75 800
Det følger av straffeloven kapittel 3 at visse grunnvilkår må være tilstede for at en person skal kunne straffes. Ett av disse er at vedkommende må være tilregnelig. Det følger av § 20 i straffeloven at en person ikke er tilregnelig dersom han/hun er;
| a) | under 15 år, |
| b) | psykotisk, |
| c) | psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller |
| d) | har en sterk bevissthetsforstyrrelse. |
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.
Altså er en person ikke regnet som tilregnelig dersom han er under 15 år i straffelovens forstand. Det er tidspunktet for gjerningen som er avgjørende. Dersom en person på 14 år og 11 mnd gjør en kriminell handling er han ikke tilregnelig i straffelovens forstand selv om han har fylt 15 år mens etterforskningen pågår. Vær oppmerksom på at definisjonen på barn er en person under 18 år (FNs barnekonvensjon artikkel 1) og at straffeloven åpner for å straffe barn.
Selv om en person under 15 år ikke kan straffes kan det iverksettes tiltak som f.eks at barnevernet varsles og følger opp.