Advokaten

Advokat med prosesserfaring siden februar 2004. Ekspert i barnerett (barnefordeling, barnevern mm)

Utlån av politidokumenter

av

Mange straffesaksklienter ønsker å ta med seg kopier av straffesaksdokumenter i saken mot dem som forsvarer besitter. Som utgangspunkt er dette ikke lov og dersom det skal tillattes må advokaten be politiet om lov for de enkelte dokumenter det er snakk om. De fleste gangene jeg er kjent med er det gitt avslag.

Det er derfor ofte praktisk å ha en forsvarer/advokat som har kontorsted i samme by som du selv bor i eller er en del i. Det gir deg en bedre mulighet til å komme innom og lese dine dokumenter i fred og ro over en kopp kaffe. Dersom du har en forsvarer på en annen kant av landet blir dette vanskeligere, selv om du kan lese dokumentene hos politiet i de fleste tilfeller.

I sivile saker stiller dette seg annerledes da klienten kan få kopi av alle dokumentene i saken.

Endring/tilpasning i besøksforbud

av

Det er ofte at besøksforbud er mot en ekspartner som en har felles barn med. I mange av disse sakene hvor disse har felles mindreårige barn sammen vil utøvelsen av en samværsavtale vanskeliggjøres av et besøksforbud. Besøksforbudet er dersom annet ikke sies også et kontaktforbud som stenger all kommunikasjon mellom partene, også gjennom tredjemenn.

Har man en avtale om samvær fra fredag til søndag så er overleveringen søndag vanskelig, det er vanskelig å formidle beskjeder om sykdom, klær eller annet som er viktig. Ofte vil politiet eller tingretten (dersom politiet ikke endrer besøksforbudet) endre besøksforbudet slik at man kan kommunisere på en spesifikk måte om barnet. Det kan f.eks være greit å gi beskjeder til en spesifikk tredjemann eller man kan si at SMSer om barnet ikke skal være omfattet. Det kan derfor i slik situasjoner være verdt å bringe besøksforbudet inn for retten selv om man egentlig aksepterer ikke å ha kontakt med den andre.

 

Omsorgstjenester for eldre

av

I følge statistisk sentralbyrå yter én av seks regelmessig ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre eller funksjonshemmede. Det er i aldersgruppen 45–66 år at man finner den største andelen som jevnlig utfører ulønnet omsorgsarbeid, og disse gir oftest hjelp til egne foreldre.

Mange eldre klarer ikke alle dagliglivets gjøremål på egen hånd. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a har de krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Barn har ikke en lovpålagt plikt til å ta seg av sine foreldre. Dette innebærer at kommunen ikke kan kreve av barna at de skal gjøre omsorgsarbeid for sine foreldre. Hvis gamle mor ikke klarer å handle, vaske eller å lage seg mat, så er det kommunens ansvar å tilby de nødvendige tjenestene for at dette skal bli gjort. Kommunens plikt til å tilby nødvendige omsorgstjenester gjelder uavhengig av økonomien til kommunen. Folk i slutten av yrkesaktiv alder har ofte nok med å klare å stå i full jobb, om de ikke i tillegg skal ta seg av omsorgen for sine foreldre. Det å ønske hjelp fra kommunen betyr ikke at man ikke er glade i sine foreldre.

Hvis kommunen ikke tilbyr de nødvendige tjenestene kan man sende en søknad til kommunen om de tjenestene man ønsker. Hvis kommunen ikke innvilger søknaden så kan denne påklages. I så fall vil man få saken vurdert av Fylkesmannen. Kommunen kan som utgangspunkt selv bestemme om tjenestene skal tilbys i hjemmet eller på sykehjem, men tjenestene skal være forsvarlige og verdige.

 

 

Kreditorvern og ektepakt

av

Det kan være flere gode grunner til å opprette ektepakt for å beskytte seg mot kreditorforfølgelse.  Ved å gi den andre ektefellen boligen i gave så beskytter man seg mot at egne kreditorer kan ta utlegg i boligen. Det er enkelte omstøtelsesregler man bør være obs på her. En tabbe som mange gjør når de skal beskytte seg mot kreditorforfølgelse er at de avtaler særeie. Dette er ikke nødvendig. Selv om boligen er felleseie kan kreditorene ikke ta utlegg i den hvis den er den andre ektefellens eneeie.

 

Skal du vitne i retten?

av

Skal du vitne i retten og er usikker på hvordan dette fungerer?

Domstoladministrasjonen har laget en informasjonsapp der du finner det du trenger å vite som vitne eller fornærmet.

Appen inneholder:

  • Spørsmål og svar
  • Oversikt over de ulike aktørene- hvem er hvem
  • En introduksjon av rettssystemet

 

 

Appen finner du på App Store eller Google Play

https://www.domstol.no/no/Om-domstolene/For-skolene/app-for-vitner/

 

 

Sikre samboer borett etter min død

av

Planlegging av hva som skal skje ved dødsfall er viktig og for mange vanskelig å vite hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det viktigste for de fleste som tar kontakt med oss er å sikre at samboeren har rett til fortsatt å bo i felles bolig ved død.

Det enkleste er ofte da å gi samboeren en tinglyst borett på eiendommen. Boretten kan være livsvarig eller tidfestet. Dette bør da være i kombinasjon med en samboerkontrakt som bestemmer at boretten skal slettes ved et samlivsbrudd. Dette er mest praktisk i forhold der den ene eier boligen som den andre flytter inn i, men kan også være praktisk selv om boligen er eid av begge (for å slippe å bli presset ut ved tvangsoppløsning av avdødes arvinger.)

Det er også andre måter å sikre samboer ved, som f.eks testament.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å sikre din samboer: Skjema for gratis kontakt

 

Kompetansekrav hos Forliksrådet

av

Mange har meninger om forliksrådet etter å ha fått en sak behandlet der. Mange har også spurt oss om hvilken kompetanse de som sitter der har og om det i det hele tatt er krav til kunnskap eller kompetanse hos de som sitter og avgjør viktige saker for privatpersoner og firma.

 

I grove trekk er det følgende krav til å være med i forliksråd:

  • Må være over 25 år og under 70 år
  • Må være mann eller dame (altså, det er krav til at det skal være sammensatt av både menn og kvinner.)
  • Må være norsk statsborger (dl § 53)
  • Må beherske norsk muntlig og skriftlig godt.
  • Må være vederheftige (dl. § 53) – Etter noen nettsøk fant jeg ut at det betyr pålitelig/tillitsvekkende. I rettsspråket betalingsdyktig/solvent.
  • Bo i den kommunen de skal velges i.

Det man kan utlede av dette er at det ikke stilles krav til kompetanse utover å kunne skrive, lese og snakke norsk. De øvrige kravene er ikke kompetansekrav men tilfeldigheter. Beklageligvis medfører dette svært ofte dårlig saksforståelse, svake avgjørelser og prosessuell svakhet.

 

Domstolloven § 27.

I hver kommune skal det være et forliksråd.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.

Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.

Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen.

Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.​

Den alminnelige namsmannen er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.

Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.

Domstolloven § 56.

Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.

Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.

Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg.

Eieforhold og formuesforhold

av

Begrepene eneeie, sameie, særeie og felleseie kan være forvirrende. Eneeie og sameie er begreper som beskriver eierskapet, mens særeie og felleseie er begreper som beskriver formuesfordelingen. Så lenge ekteskapet består er det eierskapet som er av betydning. Ektefellene har råderett over eiendelene de eier. Hvis de eier en ting sammen så må de råde over tingen i samsvar med sameieloven. Eierskapet er også av betydning ved ekteskapets opphør. Utgangspunktet er at hver av ektefellene har rett til å beholde tingene de eier ved et skilsmisseoppgjør.

Fordelingen av verdiene til tingene skal imidlertid ikke fordeles etter hvem som har eierskap til tingen. Hvis en person har særeie kan han holde verdien utenfor deling. Er tingen felleseie skal verdien av tingen deles likt, selv om tingen er en av ektefellenes eneeie. Enkelte av verdiene som er felleseie kan skjevdeles. For å avtale særeie må man opprette en ektepakt.

 

I dag er advokatfullmektig Susanne Danielsen i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Nordland.

av

 

Tirsdag til fredag denne uken er Susanne i Fylkesnemnda i Nordland i sak etter barnevernloven. Fylkesnemndene er domstolsliknende og uavhengige statlige organ, som avgjør nærmere bestemte saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Det finnes 12 fylkesnemnder i Norge. Fylkesnemnda i Nordland er i Bodø.

Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter barnevernloven. Vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar. Fylkesnemnda fatter også vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker. Fylkesnemnda fatter videre vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige eller gravide rusmiddelavhengige etter lov om helse og omsorgstjenester m.m.

Arbeidsmåten i fylkesnemnda er langt på vei lik domstolenes. Partene i saker for fylkesnemnda er på den ene siden den kommunen som ønsker å sette inn et barneverntiltak, og på den andre siden den private part som forslaget direkte gjelder. Det er lagt opp til at både kommunen og den private part benytter advokat når saken presenteres for fylkesnemnda.

Saker for fylkesnemnda starter vanligvis  ved at kommunen fremmer forslag om tiltak.

Når et forslag om tiltak er mottatt fra kommunen, skal fylkesnemndslederen snarest beramme et forhandlingsmøte. I dette møtet skal partene, som regel ved advokat, presentere saken for fylkesnemnda. For øvrig skal saken opplyses gjennom forklaringer fra parter og vitner. Under forhandlingsmøter møter i tillegg til nemndsleder som hovedregel også et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem. Etter møtet skal alle fylkesnemndas medlemmer rådslå om saken. Fylkesnemndslederen, det alminnelige og fagkyndige medlemmet er alle likeverdige medlemmer og saken avgjøres ved flertallsvedtak. Uenighet mellom nemndsmedlemmene skal framgå av vedtaket. Vedtaket skal underskrives av fylkesnemndas samtlige medlemmer.

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dep/bld/org/etater-og-virksomheter-under-barne-og-likestillingsdepartementet/fylkesnemndene-for-sosiale-saker/id418110/

 

 

 

 

 

 

Ring oss