Advokaten 
Avhendingsloven har i § 2-2 en bestemmelse om at både rommene i boligen og eiendommen (hage osv) skal være ryddet når kjøperen overtar bruken. Rommene skal også være rengjorte. Det er altså en grunnleggende beskyttelse kjøperen har og som strengt tatt ikke trenger å være med i en avtale.
Avhendingsloven § 2-2. Klargjering for overtaking
Når kjøparen overtek bruken av eigedomen, skal romma vere rydda og reingjorte. Eigedomen skal også elles vere rydda.
Nei, det er det ikke. Det er selvfølgelig mest vanlig at når man kjøper/selger objekter med så høy verdi som det eiendom som regel har, at dette gjøres med en skriftlig avtale. Det er likevel slik i avhendingsloven, nedfelt i § 1-3, at avtaler også kan gjøres muntlig. Merk likevel at dersom en av partene krever det skal avtalen settes opp skriftlig.
Avhendingsloven § 1-3. Avtaleform
Avtale om avhending av fast eigedom kan gjerast skriftleg eller munnleg. Er avtala gjort munnleg, skal ho setjast opp skriftleg når ein av partane krev det.
Trenger du hjelp til å sette opp kontrakt? kontakt oss på 751 75 800
Når avhendingsloven gjelder (avgrenset mot f.eks bustadoppføringslova) fremgår av avhendingsloven § 1-1
Avhendingsloven § 1-1. Kva lova gjeld
| (1) Lova gjeld avhending av fast eigedom når avhendinga skjer ved frivillig sal, byte eller gåve. Som fast eigedom vert rekna grunn og bygningar, og elles andre innretninger som er varig forbundne med grunnen. Lova gjeld og avhending av sameigepart i fast eigedom, av eigarseksjon (eigarleilegheit m. m.) og av tomtefesterett. |
| (2) Lova gjeld ikkje avtalar som er omfatta av lov av 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova). |
| (3) Ved samansett avtale som gjeld avhending av fast eigedom saman med oppføring av bygning eller anna yting frå seljaren, gjeld lova berre for avhendingsdelen. Dersom tillegget til avhendinga utgjer ein uvesentleg del, gjeld lova så langt ho høver likevel for heile avtala. |
| (4) Avtale om vidaresal av rett etter avtalar som nemnt i bustadoppføringslova § 1 første ledd bokstav b og § 1 a skal ikkje reknast som avhending av fast eigedom. Ved slikt vidaresal til ein forbrukar, kan vidareseljaren likevel ikkje krevje utbetalt vederlag for retten som overstig kjøpesummen i det opphavlege avtaleforholdet med entreprenøren (meirverdi), før kjøparen har overteke bustaden og fått rettsvern for dette ervervet. Dersom entreprenøren ikkje fullfører arbeidet, fell kjøparen si plikt til å betale slik meirverdi bort. Føresegnene i andre og tredje punktum kan ikkje fråvikast ved avtale. |
| (5) Ved byte vert kvar part rekna som seljar av den eigedomen parten let frå seg og kjøpar av den eigedomen som kjem i byte. |
| (6) Ved gåve gjeld berre §§ 1-3, 2-1, 2-3, 2-4 tredje ledd, 2-5 og 5-3 andre, fjerde og femte ledd. For givaren gjeld det som er fastsett for seljar, og for mottakaren det som er fastsett for kjøpar. |
Under visse omstendigheter kan EØS-advokater få tillatelse til å drive advokatvirksomhet i Norge. Dette følger av forskrift til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften)
§ 9-2.Utveksling av informasjon mv. mellom Tilsynsrådet og kompetent myndighet i hjemmedlemsstaten
Tilsynsrådet plikter å holde kompetent myndighet i vedkommendes hjemmedlemsstat underrettet i saker hvor det vurderes meddelt reaksjoner og/eller iverksatt tiltak i henhold til domstolloven § 225 tredje ledd eller § 226 annet ledd.
Ved avgjørelse fra kompetent myndighet i vedkommendes hjemmedlemsstat om suspensjon eller permanent tilbakekall avadvokatbevilling, opphører vedkommendes adgang til å praktisere under sin profesjonelle tittel fra hjemmedlemsstaten i vertsmedlemsstaten.
I de tilfelle hvor vedkommende har oppnådd norsk advokatbevilling i henhold til avsnitt II, plikter Tilsynsrådet å underrette kompetent myndighet i vedkommende hjemmedlemsstat ved tilbakekall av vedkommendes norske advokatbevilling.
§ 9-3.Utdannelse fra annen EØS-stat som grunnlag for norsk advokatbevilling
Advokatbevilling kan utstedes til statsborger i EØS-stat uten at vilkårene i domstolloven § 220 første til tredje ledd er oppfylt, dersom søkeren godtgjør tilsvarende rett i en annen EØS-stat. Med tilsvarende rett menes rett til å utøve virksomhet under en av de profesjonelle titler nevnt i § 9-1. Retten må ikke være tilbakekalt, suspendert eller fratatt vedkommende på annen måte.
Ved søknad om advokatbevilling etter første ledd kan det bestemmes at den del av yrkesutdannelsen som etter reglene i søkerens hjemland består i yrkespraksis, helt eller delvis anses gjennomgått ved arbeid som autorisert advokatfullmektig i Norge. Det kan settes som vilkår at krav om prosedyreerfaring i medhold av domstolloven § 220 tredje ledd skal være oppfylt. Det er et vilkår at kurs som nevnt i domstolloven § 220 fjerde ledd er gjennomført.
For å oppnå advokatbevilling må søker fra annen EØS-stat dessuten godtgjøre:
| 1) | å ha bestått en prøve i Norge som viser at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett eller, |
| 2) | å ha utøvd faktisk og regelmessig advokatvirksomhet i Norge i minst tre år, forutsatt at virksomheten hovedsaklig har omfattet norsk rett, eventuelt også fellesskapets rett eller, |
| 3) | å ha utøvd faktisk og regelmessig advokatvirksomhet i Norge i minst tre år, men i en kortere periode innen norsk rett, eventuelt også fellesskapets rett, forutsatt at vedkommende på annen måte har opparbeidet tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. |
Ved gjennomføring av prøve som nevnt i nr. 1, kan departementet gi nærmere regler om prøvens innhold og vilkår for gjennomføringen. Departementet kan fastsette at det skal betales gebyr for avleggelse av prøven, og fastsetter gebyrets størrelse. Søknad om bevilling sendes Tilsynsrådet før søkeren kan fremstille seg til prøve som nevnt i nr. 1. Er vilkårene for øvrig oppfylt, utsteder Tilsynsrådet attest for at søkeren kan fremstille seg til prøven. Tilsynsrådet kan bestemme at søkeren fritas fra prøven eller at bare nærmere angitte deler av prøven tas.
For øvrig gjelder bestemmelsene om krav til utdannelsen og de øvrige kvalifikasjoner og til den nødvendige dokumentasjon mv. i EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1, jf. direktiv 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF) nr. 279/2009 i EØS-tilpasset form. For søkere fra nordiske land gjelder alternativt kravene i overenskomst 24. oktober 1990 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk arbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst tre års varighet.
§ 9-1.Definisjoner
Med EØS-advokat menes enhver som har rett til å utøve virksomhet under en av følgende profesjonelle titler fra sitt hjemland:
| Belgia: | Avcoat/Advocaat |
| Danmark: | Advokat |
| Finland: | Asianajaja/Advokat |
| Tyskland: | Rechtsanwalt |
| Frankrike: | Avocat |
| Hellas: | Δικηγóρoς (Dikigoros) |
| Irland: | Barrister |
| Solicitor | |
| Island: | Lögmaður |
| Italia: | Avvocato |
| Liechtenstein: | Rechtsanwalt |
| Luxembourg: | Avocat-avoue |
| Nederland: | Advocaat |
| Norge: | Advokat |
| Portugal: | Advogado |
| Spania: | Abogado |
| Det forente Kongerike: | Advocate |
| Barrister | |
| Solicitor | |
| Sverige: | Advokat |
| Østerrike: | Rechtsanwalt |
| Estland: | Vandeadvokaat |
| Latvia: | Zvērināts advokāts |
| Litauen: | Advokatas |
| Romania: | Avocat |
| Bulgaria: | Aдвoкат |
| Tsjekkia: | Advokát |
| Slovakia: | Advokát/Komerčný právnik |
| Ungarn: | Ügyvéd |
| Polen: | Adwokat/Radca prawny |
| Slovenia: | Odvetnik/Odvetnica |
| Kypros: | Δικηγóρoς |
| Malta: | Avukat/Prokuratur Legali |
§ 9-4.Autorisasjon av advokatfullmektig som ikke har norsk juridisk embetseksamen
Det kan gis autorisasjon av advokatfullmektig som ikke har norsk juridisk embetseksamen dersom det godtgjøres at fullmektigen har tilsvarende utdanning fra annen EØS-stat og er statsborger i EØS-stat.
Bestemmelsene i § 9-3 siste ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
Etter folketrygdloven §§ 12-7 og 12-8 er uføretidspunktet det tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. Ved beregning av uføregrad tas det utgangspunkt i inntektsevnen før og etter uføretidspunktet. Det følger av § 12-7 siste ledd at hvis inntektsevnen reduseres gradvis som følge av sykdom eller skade kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen eller skaden oppstod.
Etter § 12-11 og 12-13 skal trygdens størrelse skal være 66 % av pensjonsgivende inntekt i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Hvis 66 % av inntekt før uføretidspunktet var mindre enn minstepensjon har man krav på minstepensjon.
Hva er preseptorisk og hvorfor er husleieloven det? Deklaratorisk er en betegnelse på lover som kan fravikes ved avtale, mens preseptorisk er lover som er ufravikelige og som parter ikke kan avtale seg bort fra. Når det sies at den er preseptorisk til fordel for leietaker så betyr det at man kan avtale seg bort fra loven bare det er til fordel for leietaker. Altså gir leietaker bedre rett enn loven gir. Dette gjelder bare der leieobjektet er husrom (bolig el) og ikke for lokaler (næring) som det for det meste kan fravikes fra.
Husleieloven § 1-2.Ufravikelighet
Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i loven her.
Ved leie av lokale kan loven fravikes i avtale, med unntak av §§ 1-1 til 1-4, 4-1, 4-4, 4-6, 9-7, 9-8, 9-10, 12-3 og 12-4 og kapittel 13.
Har du behov for hjelp i din sak etter husleieloven? Ring oss på 751 75 800
Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil. Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav på 400 for hvert påbegynte døgn etter dette. Du vil videre ha krav på erstatning for tap du har lidt, eller fremtidig tap som følge av etterforskningen etter straffeprosessloven § 444.
I saker om erstatning etter straffeforfølgelse har du krav på fri rettshjelp uten behovsprøving og uten egenandel. Dette innebærer at det er nok for deg å be advokaten din eller oss om å skrive søknaden for deg, og så får du hjelp til dette uten å måtte betale noe.
Det er et ordtak so
m sier at den som tier, han samtykker. Har innholdet i dette ordtaket rettslig betydning i norsk rett? Vil den som tier rettslig samtykke til et tilbud? Dette er i stor grad et spørsmål om passivitet kan gi løftevirkning i avtaleforhold.
Utgangspunktet er at det ikke oppstår løftevirkninger av ren passivitet. Det er imidlertid bestemmelser i avtaleloven som gir rom for at passivitet eller unnlatelse kan gi rettsvirkninger.
Disse finnes i avtaleloven § 4 annet ledd og § 6 annet ledd:
§ 4.Kommer akcepten for sent frem, ansees den for nyt tilbud.
Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den er kommet frem i rette tid, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse1 om det. Ellers ansees avtale for sluttet.
§ 6. Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nyt tilbud.
Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse2 om det. Ellers ansees avtale for sluttet med det indhold, akcepten har.
Avtaleloven § 4 regulerer tilfeller der aksepten kommer for sent frem, mens § 6 regulerer tilfeller der aksepten ikke stemmer overens med tilbudet. Som det fremgår av første ledd til begge bestemmelsene skal aksepten som utgangspunkt anses som et nytt tilbud som første tilbydere skal vurdere og gi sin eventuelle aksept til. Konsekvensen er at tilbyderen ikke er rettslig bundet.
Likevel følger det av annet ledd i bestemmelsene at dette utgangspunktet ikke gjelder der tilbyderen «måtte forstå» at det var ment som aksept og ikke et nytt tilbud. Hvis han ikke godtar aksepten plikter han å informere den andre part om dette. Det foreligger således en reklamasjonsfrist for tilbyderen.
At tilbyderen «maa forstaa» at akseptanten trodde at aksepten ville komme tidsnok, innebærer at det ikke er nødvendig å føre bevis for at tilbyderen faktisk har skjønt dette, det holder at han burde ha skjønt det.
Reklamasjonen må skje «uten ugrunnet opphold». Dette er et mindre strengt krav enn «straks». Loyalitetshensyn tilsier at bør det gjøres så snart som mulig. Lojalitetshensyn er også bakgrunnen for denne unntaksregelen.
Skal passivitet, for eksempel en unnlatelse av å gi parten informasjon, kan være grunnlag for en forpliktelse må den følgelig ha forekommet i bestemte situasjoner som har gitt vedkommende oppfordring til å ta forbehold hvis han ikke vil bli forpliktet. Om så er tilfelle må avgjøres konkret.
Konklusjon er dermed at den som tier, han samtykker såfremt den aktuelle situasjonen tilsier det.
De fleste har fått med seg at det ikke er lov å snakke i mobil uten handsfree når man kjører bil. Dette gjelder selvfølgelig også sending av meldinger og annen bruk, men hvor er dette hjemlet?
Forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn regulerer forbudet.
I § 1 fremgår det hva som menes med en mobiltelefon og hva man regner som bruk av mobiltelefon.
§ 1.Definisjoner
I denne forskrift forstås med:
| a) | Mobiltelefon: radioutstyr for kommunikasjon over offentlig nett. |
| b) | Bruk av mobiltelefon: enhver betjening av mobiltelefonens funksjoner. |
§ 2.Førers bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn
Fører av en motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøring.
Fører kan likevel bruke mobiltelefonen til å starte opp, gjennomføre og avslutte en samtale når mobiltelefonen under kjøringen er håndfri eller er plassert i en holder.
Holderen skal være forsvarlig fastmontert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjøring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets orginalinnredning.
Når mobiltelefonen brukes håndfritt, kan den også benyttes til å styre og avspille lydfiler.
For å kunne kreve skilsmisse må ektefellene ha vært separert i ett år, eller det må ha gått to år siden samlivet opphørte. I tillegg kan personer som er utsatt for overgrep og tvangsekteskap kreve skilsmisse. Hvis man ønsker å skille seg raskest mulig bør man begjære separasjon til fylkesmannen. Separasjon kan begjæres uavhengig av om partene er enige.
Skjæringstidspunktet, det vil si det tidspunktet det skal tas utgangspunkt i når formuen mellom ektefellene skal deles, er det sentrale for det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene. Tidspunktet for skilsmisse er derfor uten betydning for den økonomiske fordelingen mellom ektefellene. Skilsmisse er imidlertid en forutsetning for å kunne inngå nytt ekteskap.