Oppreisningerstatning ved voldtekt – Beløp

Oppreisningerstatning for voldtekt til samleie har en norm på kr. 150.000 som sjeldent fravikes opp eller ned i rettspraksis. Det skal mye til for at erstatningen blir en annen. Det er noen som argumenterer for at beløpet igjen bør inflasjonsjusteres slik det har blitt tidligere og det vil nok skje før eller senere, men i skrivende stund er normen 150.000. Dersom det er voldtekt til seksuell omgang (f.eks i form av fingring) så anvendes ikke denne normen. Da er det rettens frie skjønn som igjen ligger til grunn for utmålingen. Rettspraksis i disse tilfeller synes å ligge litt lavere og da på nærmere kr. 100.000 , uten at dette er en fast norm og avvikene både opp og ned finnes i praksis.


Vi i Advokatfirmaet Wulff har solid erfaring som bistandsadvokater og kan bistå deg i straffesak og i saker om å søke erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren.

Har jeg krav på innsyn i ektefellen min sin bankkonto?

Inngåelse av ekteskap medfører et økonomisk fellesskap mellom partene. Partene har derfor plikt til gi hverandre opplysninger om økonomiske forhold. Denne plikter følger av ekteskapsloven § 39 som fastsetter en gjensidig opplysningsplikt mellom ektefellene.

§ 39.Opplysningsplikt om økonomiske forhold.

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling.

For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning

Første ledd fastsetter formålet med bestemmelse : Opplysningene må være nødvendige for å vurdere ektefellenes økonomiske stilling. I dette ligger det at innsyn av ren nysgjerrighet ikke gir grunnlag for innsyn. Bestemmelsen er dermed mest aktuelt i et skifteoppgjør eller for beregning av underholdningsbidrag.

Banklagenemnda har imidlertid tolket bestemmelsen slik at opplysningsplikten inntrer ved en henvendelse fra ektefellen og at det ikke ligger til banken å vurdere hvilke grunner ektefellen har for å be om informasjonen. Nemnda har også uttalt at selve kontoutskrifter ikke kan kreves fremlagt, men kun hva ektefellen har innestående på konto.

Skal det utføres et skifteoppgjør og ektefellen din nekter å opplyse om sine økonomiske forhold kan du ta direkte kontakt med banken for kopi av innestående på konto og utestående krav. Du kan også ta kontakt med ligningsmyndighetene for kopi av selvangivelsen.

 

Hva har du krav på ved skilsmisse?

I korte trekk har du krav på å ta med deg ut av ekteskapet det du hadde med deg inn. Det er et krav om at midlene må kunne «klart føres tilbake» til midler du hadde før dere giftet dere.

Verdien av det som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens tingene beholdes av eieren. Hvis du for eksempel har kjøpt en bil mens du var gift, har du krav på å beholde bilen, men du må betale halvparten av verdien av bilen til din tidligere ektefelle.

Det er en flere unntak og nyanser enn det som nevnes her. For gratis råd om hva du har krav på i din sak skriv til petter@advokatwulff.no eller skriv på vårt kontaktskjema.

 

 

 

De mest sentrale lovbestemmelsene om verdideling ved skilsmisse er ekteskapsloven § 58 og § 59:

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

 

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

Fremgangsmåten ved Inngåelse av ekteskap

Inngåelse av ekteskap (vigsel) er regulert i ekteskapslovens kapittel 3 og den konkrete fremgangsmåten under vigselen er regulert i ekteskapsloven § 11.

 

Ekteskapsloven § 11. Fremgangsmåten ved vigsel.

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

 

Ekteskap mellom samme kjønn

I Norge er det slik at ekteskap kan inngås av personer med motsatt kjønn eller personer med samme kjønn. Dette følger av den første bestemmelsen i ekteskapsloven.

Ekteskapsloven § 1. Kjønn

To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap

I 2008 ble det innført i ekteskapsloven at også lesbiske og homofile kunne gifte seg. Med denne endringen ble loven om registrert partnerskap av 1993 opphevet.

Norges Grunnlov

Den Norske grunnloven, eller Kongeriket Norges grunnlov, er fra 17. mai 1814 og har vært revidert noen ganger.

Dagens lovtekst finner du her: Kongeriket Norges grunnlov

Grunnloven har også sin egen nettside hos Lovdata hvor fu kan utforske ord, uttrykk, begreper og historiske versjoner av Grunnloven fra 1814 og frem til 2014. Denne siden finner du her: Norges Grunnlov

Hos Wikipedia finner du en egen side som forteller mer om historien til grunnloven: Grunnloven på Wikipedia

Også Stortinget har en egen side som forteller om Grunnlovens historie: Eidsvoll og Grunnloven 1814

Rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeie

Ekteskapsloven gir ektefellene adgang til å avtale at hele eller deler av formuen skal holdes utenfor deling ved samlivsbrudd. Slike avtaler må gjøres i ektepaktsform for å være gyldige.

Ekteskapsloven åpner imidlertid for at til tross for ektepakt om særeie kan en ektefelle få rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeiemidler:

§ 74.Rett til bolig og innbo.

Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende

Etter bestemmelsen kan en ektefelle enten tilkjennes den andres særeie eller gis bruksrett til boligen. Vilkåret er for begge tilfeller at det foreligger «sterke grunner». Ordlyden taler for at det er høy terskel og må ses i sammenheng med at partene som utgangspunkt har avtalt at midlene skal holdes utenfor delingen.

I vurderingen av hvorvidt ektefellen bør tilkjennes boligen veier hensynet til barna tungt. Dersom den annen ektefelle har fått omsorgen for barna kan det være riktig å la dem fortsatt bli boende i sitt opprinnelige hjem. Dette hensynet kan imidlertid i stor utrekning ivaretas ved at ektefellen gis bruksrett til boligen.

Alle tingrettene i Norge

Det er i skrivende stund 63 domstoler i første instans (tingrettene samt Oslo byfogdembete), 6 lagmannsretter og Norges Høyesterett. Antall tingretter er stadig til vurdering og sammenslåinger aktuelt rundt om i landet. De domstolene vi har i dag (pr.29.10.2018) er:

A
Agder lagmannsrett
Akershus og Oslo jordskifterett
Alstahaug tingrett
Alta tingrett
Asker og Bærum tingrett
Aust-Agder jordskifterett
Aust-Agder tingrett
Aust-Telemark tingrett

B

Bergen tingrett
Borgarting lagmannsrett
Brønnøy tingrett

D

Dalane tingrett
Drammen tingrett

E

Eidsivating lagmannsrett

F

Finnmark jordskifterett
Follo tingrett
Fosen tingrett
Fredrikstad tingrett
Frostating lagmannsrett

G

Gjøvik tingrett
Glåmdal jordskifterett
Glåmdal tingrett
Gulating lagmannsrett

H

Halden tingrett
Hallingdal tingrett
Hammerfest tingrett
Hardanger tingrett
Haugaland tingrett
Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett
Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett
Hedmarken tingrett
Heggen og Frøland tingrett
Helgeland jordskifterett
Hålogaland lagmannsrett

I

Indre Finnmark tingrett
Indre Hordaland jordskifterett
Indre Sogn jordskifterett
Inntrøndelag tingrett

J

Jæren tingrett

K

Kongsberg og Eiker tingrett
Kristiansand tingrett

L

Larvik tingrett
Lista jordskifterett
Lister tingrett
Lofoten og Vesterålen jordskifterett
Lofoten tingrett

M

Marnar jordskifterett
Moss tingrett

N

Namdal tingrett
Nedre Buskerud jordskifterett
Nedre Romerike tingrett
Nedre Telemark jordskifterett
Nedre Telemark tingrett
Nord- og Midhordland jordskifterett
Nordfjord jordskifterett
Nord-Gudbrandsdal jordskifterett
Nord-Gudbrandsdal tingrett
Nordmøre jordskifterett
Nordmøre tingrett
Nordre Vestfold tingrett
Nord-Troms jordskifterett
Nord-Troms tingrett
Nord-Trøndelag jordskifterett
Nord-Østerdal jordskifterett
Nord-Østerdal tingrett
Norges Høyesterett

O

Ofoten og Sør-Troms jordskifterett
Ofoten tingrett
Oslo byfogdembete
Oslo tingrett

R

Rana tingrett
Ringerike tingrett
Romsdal jordskifterett
Romsdal tingrett

S

Salten jordskifterett
Salten tingrett
Sandefjord tingrett
Sarpsborg tingrett
Senja tingrett
Sogn og Fjordane tingrett
Stavanger tingrett
Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett
Sunnhordland tingrett
Sunnmøre jordskifterett
Sunnmøre tingrett
Søre Sunnmøre tingrett
Sør-Gudbrandsdal tingrett
Sør-Rogaland jordskifterett
Sør-Trøndelag jordskifterett
Sør-Trøndelag tingrett
Sør-Østerdal tingrett

T

Trondenes tingrett
Tønsberg tingrett

U

Utmarksdomstolen for Finnmark

V

Valdres jordskifterett
Valdres tingrett
Vesterålen tingrett
Vestfold jordskifterett
Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett
Vest-Telemark tingrett

Ø

Øst-Finnmark tingrett
Østfold jordskifterett
Øvre Buskerud jordskifterett
Øvre Romerike tingrett
Øvre Telemark jordskifterett

 

Advokatfirmaet Wulff tar saker rundt om i hele Norge. Du kan få en gratis vurdering av din sak ved å ta kontakt gjennom dette kontaktskjemaet: Skjema for gratis vurdering av sak

Hvor skal jeg gjøre av testamentet?

Det er ikke noe krav til et testaments gyldighet at du oppbevarer det i et register eller på en annen særskilt plass. Du kan oppbevare testamentet hvor du synes det er best. Det kan være i nattbordskuffen, safen hjemme eller i en bankboks.

Tingrettene har en tjeneste hvor de oppbevarer testamenter mot et gebyr. Gebyret er pr 29.10.18 på kr. 904,- Dersom du ønsker å endre testamentet eller ønsker å lage et nytt testament som erstatter det gamle og da fortsatt oppbevare det hos tingretten, så tilkommer det på nytt et gebyr på kr. 904,-.

Grunnen til at mange velger å registrere testamentet i tingretten er at det skal være en viss sikkerhet for at testamentet blir kjent ved vedkommendes død. Domstolene vil da besørge for at testamentet blir gjort kjent ved dødsfall.

Les mer her: Oppbevaring av testament

 

Vi i Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring i å bistå med utforming av testament eller arvetvister rundt testament. Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren, så hjelper vi deg.

Forsinkelsesrenter

 

Har du et pengekrav mot noen og mener du har grunnlag for å ta forsinkelsesrenter i tillegg?

Forsinkelsesrenter har sin egen lov, forsinkelsesrenteloven.

I forsinkelsesrenteloven kan man finne ut at loven gjelder for «pengekrav på formuerettens område for så vidt ikke annet følger av avtale eller er bestemt i eller i medhold av lov» og hva som er vilkårene for å kunne kreve forsinkelsesrenter (§2) og hvordan man kommer frem til størrelsen på forsinkelsesrentene (§3)

 


Forsinkelsesrenteloven § 2.Vilkår for forsinkelsesrente

Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt dette.

Det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side.

Forsinkelsesrenteloven § 3. Størrelsen av forsinkelsesrenten. Krav ut over forsinkelsesrenten

Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng.​1 For skyldnere som er skyldner i egenskap av forbruker, kan departementet fastsette en lavere forsinkelsesrente. Endring i forsinkelsesrentens størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.

Løp det rente i forholdet før betalingsplikt inntrådte, kan fordringshaveren i stedet for forsinkelsesrente etter første ledd kreve den løpende renten.

Erstatning for rentetap e.l. som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers.

Ring oss