Du har lyst å gi din ektefelle en gave utover det vanlige. Altså ikke blomster, julegave eller annet i samme prisklasse, men f.eks halvparten av huset, halvparten av en hytte, en verdifull bil eller annet. Hvordan skal du da gå frem?
Det følger av ekteskapsloven § 50 at gaven da må skje ved ektepakt for å være gyldig.
Lov om ekteskap [ekteskapsloven] § 50. Gaver.
Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.
Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.
Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.
Hos oss får du hjelp til å inngå ektepakt og til å få den registrert i Ektepaktregistret. Kontakt oss for avtale på 751 75 800
Det følger av straffeloven kapittel 3 at visse grunnvilkår må være tilstede for at en person skal kunne straffes. Ett av disse er at vedkommende må være tilregnelig. Det følger av § 20 i straffeloven at en person ikke er tilregnelig dersom han/hun er;
a)
under 15 år,
b)
psykotisk,
c)
psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
d)
har en sterk bevissthetsforstyrrelse.
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.
Altså er en person ikke regnet som tilregnelig dersom han er under 15 år i straffelovens forstand. Det er tidspunktet for gjerningen som er avgjørende. Dersom en person på 14 år og 11 mnd gjør en kriminell handling er han ikke tilregnelig i straffelovens forstand selv om han har fylt 15 år mens etterforskningen pågår. Vær oppmerksom på at definisjonen på barn er en person under 18 år (FNs barnekonvensjon artikkel 1) og at straffeloven åpner for å straffe barn.
Selv om en person under 15 år ikke kan straffes kan det iverksettes tiltak som f.eks at barnevernet varsles og følger opp.
Vi i Advokatfirmaet Wulff står klare til å hjelpe deg å vurdere din sak kort tid etter at du tar kontakt. Vi vil hjelpe deg først og fremst med hvem av våre ansatte som best kan bistå deg og dersom vi ikke har den kompetansen du trenger så hjelper vi deg gjerne med å finne en advokat som har nødvendig kunnskap.
Dersom du vet du har en sak så vil det beste oftest å være å ringe oss direkte på telefon 751 75800. Når du ringer oss får du følgende 5 valg:
Advokat Christian Wulff Hansen
Advokat Marita Pedersen
Advokatfullmektig Susanne Danielsen
Advokatfullmektig Petter Meldal Nilsskog
Kø hvor den som er ledig tar telefonen
Dersom en av våre advokater er opptatt i møte, i retten eller i en annen telefon, vil du møte telefonsvarer. Det beste da er å forsøke et annet nummer. Som regel best å trykke på nr. 5.
Dersom du er usikker på om din sak er en sak som bør tas videre og at advokathjelp er noe som kan være til hjelp for deg, så er det beste at du bruker vår gratistjeneste som er kontaktskjemaet her: GRATIS KONTAKTSKJEMA
Når du bruker kontaktskjemaet så er det vi internt som fordeler forespørslene etter ledig kapasitet. Her vil vi enten svare deg gratis på den eposten du oppgir eller ringe deg opp for en gratis samtale om din sak.
Vi hjelper også med å veilede deg på om du har krav på fri rettshjelp.
Ja, du kan bestemme at arv du etterlater deg skal være mottakers særeie. Det følger av arveloven § 31 at du kan bestemme dette. Dette er selvfølgelig veldig praktisk i mange tilfeller. Foreldre ser at barnets forhold er ustabilt eller av andre grunner nok ikke er varig og velger å bestemme at familiehytta skal holdes utenfor en eventuell deling dersom det skulle bli et samlivsbrudd.
Arveloven § 31.
Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.
Tenker du å gi avkall på eller avslå arv? Det kan være mange grunner til at man velger å ikke motta arv. Det kan for eksempel være at man ikke ønsker at familiehytta skal forsvinne som følge av at mottaker er nedsyltet i gjeld.
Det følger av arveloven § 74 at man kan avslå arv som er falt. Avslaget kan da gjelde hele arven eller bare deler av den. Man kan for eksempel ta imot penger, men avslå familiehytten av grunner som nevnt over. § 74 gjelder altså etter at arvelater er død og arven er falt.
Man kan også gi avkall på arv før en arvelater er død. Reglene om avkall følger av arveloven § 45. Avkall på arv får som hovedregel den effekt at avkallet også gjør at heller ikke livsarvingene til den som gir avkall får arv dersom den som gir avkallet har fått rimelig vederlag for å gjøre dette. Er vedkommende ikke kompensert for avkallet tolkes bestemmelsen slik at livsarvingene til den som gir avkall har sin arverett i behold.
Ein arving kan avslå arv som er fallen. Avslaget kan gjelde heile arven eller ein del av den.
Arv som det er gitt avkall på skal gå som om arvingen var død før arven fall. Arving som ikkje har livsarving, kan likevel gi avslag til føremon for ein særskild medarving.
Arveloven § 45.
Ein arving kan gi arvelataren avkall på arv som arvingen ventar, eller på ein del av den. Når ikkje anna er avtalt, bind avkall på arv også livsarvingane til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelataren utan rimeleg vederlag.
Avkall på arv kan og gis andsynes attlevande ektemake som sit i uskift bu.
Verneombud er et begrep man ofte møter på større arbeidsplasser. Hva verneombudets oppgaver er fremgår av arbeidsmiljøloven § 6-2
Arbeidsmiljøloven § 6-2. Verneombudets oppgaver
(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov.
(2) Verneombudet skal særlig påse:
a)
at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
b)
at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
c)
at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
d)
at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
e)
at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt.
(3) Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.
(4) Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.
(5) Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.
(6) Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.
(7) Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.
(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verneombudets virksomhet, og om ombudets taushetsplikt. I reglene kan fastsettes at verneombudet skal utføre oppgaver som er tillagt arbeidsmiljøutvalget i henhold til § 7-2, når virksomheten ikke har slikt utvalg. Myndigheten til å treffe vedtak etter § 7-2 fjerde ledd tredje punktum og femte ledd, kan ikke tillegges verneombudet.
Etter barnevernloven § 1-4 skal «tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.» Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard og må ses opp mot gjeldende praksis og retningslinjer. Hvis barneverntjenesten har handlet i strid med retningslinjer i rundskriv vil dette være et sterkt argument for at de har handlet uforsvarlig.
I forarbeidene til bestemmelsen skrives det følgende merknad til bestemmelsen:
«Bestemmelsen lovfester barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak og omfatter både det kommunale og det statlige barnevernet.
Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at det nærmere innholdet i kravet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Forsvarlighetskravet har en dobbelfunksjon. På den ene siden handler kravet om vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Samtidig er disse normene et utgangspunkt for å vurdere grensen mot det uforsvarlige. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes.
Bestemmelsen innebærer at tilsynsmyndigheten kan konstantere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven.
Det å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Det kan for eksempel komme nye faglige retningslinjer eller ny fagkunnskap som må vurderes og implementeres. Det vil også regelmessig oppstå endringer i brukernes behov som barnevernet må ta høyde for i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester.
Barneverntjenesten må til enhver tid ha en bemanning som er tilstrekkelig for å ivareta de oppgavene de er pålagt etter barnevernloven på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at ansatte og andre som utfører oppgaver på vegne av barneverntjenesten må ha tilstrekkelig kompetanse og nødvendige faglige kvalifikasjoner til å utføre de oppgavene de blir tildelt.»
Trenger du hjelp i din barnevernsak? Ring oss på 751 75 800
