Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) sitt formål er nedfelt i lovens første bestemmelse, § 1-1:
Arbeidsmiljøloven § 1-1. Lovens formål
Lovens formål er:
a)
å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
b)
å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
c)
å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
d)
å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
Hvilke tiltak som omfattes av Plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser fremkommer av lovens § 20-1:
Plan- og Bygningsloven § 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene
Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov:
a)
oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg
b)
vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a
c)
fasadeendring
d)
varig eller tidsbestemt bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under bokstav a
e)
riving av tiltak som nevnt i bokstav a
f)
oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
g)
oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig
h)
oppføring av innhegning mot veg
i)
plassering av skilt- og reklameinnretninger
j)
plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg
k)
vesentlig terrenginngrep
l)
anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass
m)
opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.
Både skifteavtale og ektepakt kan med hjemmel i ekteskapsloven settes helt eller delvis ute av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Gjelder samme prinsipp om lemping ved urimelighet for samboeravtaler?
Ved inngåelse av samboerkontrakt kan man i likhet med ektepakter stå overfor en situasjon der man ikke har oversikt over hvilke store økonomiske konsekvenser kontrakten vil få ved et samlivsbrudd. Det finnes imidlertid ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven.
En samboeravtale om det økonomiske forholdet er en formuerettslig avtale og vil falle inn under avtalelovens ugyldighetsregler. Avtaleloven § 36 betegnes som den formuerettslige lempningsregelen og dekker alle avtaletyper i formueretten.
§ 36.En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane
Avtaleloven gir hjemmel til å sette avtalen helt eller delvis til side, men i motsetning til ekteskapsloven gir den også hjemmel til endring.
At samboeravtaler kan lempes etter bestemmelsen slås fast i blant annet Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 19):
Det er ikke tvilsomt at avtaleloven § 36 får anvendelse på avtaler om det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap. Vi er på formuerettens område, og det gjelder – i motsetning til for ekteskap – ikke andre lempingsregler. Det er samtidig på det rene at oppgjørsavtaler mellom tidligere samboere har atskillige likhetstrekk med skifteavtaler mellom ektefeller, blant annet når det gjelder gjenstanden for regulering, relasjonen mellom partene, og omstendighetene omkring avtaleinngåelsen. Ved anvendelsen av avtalelovens lempingsregel på dette området, kan det – etter mitt syn – derfor være naturlig å se hen til praktiseringen av den ekteskapsrettslige lempingsregelen for skifteavtaler i ekteskapsloven § 65. Men jeg vil samtidig understreke at inngåelse av ekteskap etablerer et gjennomregulert formuesfellesskap mellom partene. Samboerskap som sådan er uregulert. Med mindre partene avtaler noe annet, er det da de alminnelige formuerettslige regler som får anvendelse for så vidt gjelder økonomiske forhold. Utgangspunktene for rimelighetssensuren kan derfor bli ganske andre enn for skifteavtaler ved opphør av ekteskap. Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65
Det er viktig å merke seg at både samboeravtaler og etterfølgende oppgjørsavtaler faller inn under avtaleloven § 36.
Vilkåret etter bestemmelsen er at avtalen vil virke urimelig. Det gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering hvor flere momenter er retningsgivende.
Det fremgår av forarbeidene til § 36 at vilkåret om urimelighet må oppfattes som et ganske strengt kriterium det ikke skal være kurant å påberope. Det er dermed en høy terskel. Om vurderingen (Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 20):
Lemping er ikke kurant; listen ligger høyt. Det er alltid en risiko for at én av partene mener å ha kommet uheldig ut, eller av andre grunner angrer seg. Denne muligheten må de som hovedregel ta på kjøpet, slik at man kommer til en avslutning. En lempingspraksis hvor også mer moderate urimeligheter medfører tilsidesettelse eller endring, kan lett lede til usikkerhet knyttet til avtalte oppgjør, og gi et forhøyet konfliktnivå i forbindelse med, og etter, samlivsbruddet. Det er de klarere tilfeller av urimelighet man skal til livs, typisk hvor det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring. Avtaler der det kan påvises at en part har utnyttet et skjevt styrkeforhold eller har opptrådt illojalt, står i en særstilling. Oppgjørsavtaler som går ut på at hver av partene beholder sine eiendeler, vil det på den andre siden, etter mitt syn, bare helt unntaksvis være aktuelt å sette til side. Se til en viss sammenligning Rt-2006-833 avsnitt 48
I vurderingen av hvorvidt en samboeravtale er urimelig er det relevant å se hen til følgende momenter:
Samboerens innsats under samlivet
Behovet for midler
Forholdets varighet
Lojalitet
Opplysningsplikt
Partenes sinnstilstand
Partenes forståelse av avtalen
Utsettelse av press
Styrkeforholdet.
Sett hen til den høye terskelen for tilsidesettelse av samboeravtaler kan det være hensiktsmessig med bistand til utforming av både samboerkontrakter og eventuelle oppgjørkontrakter.
Enkelte avhør skal foregå som tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239.
Avhørene tas ofte på barnehus, men ikke alltid. Avhøret som er tatt opp på video trer i stedet for fornærmedes direkte forklaring for retten. Avhøret spilles derfor av for retten. Som regel er det den første forklaringen i retten ettersom fornærmede med bistandsadvokat forklarer seg før tiltalte i en straffesak.
Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber både som forsvarere og bistandsadvokater og har lang erfaring med slike sakstyper. Trenger du hjelp i en straffesak kan du ringe oss på 751 75 800 eller ta kontakt på vårt kontaktskjema: Kontaktskjema
Straffeprosessloven § 239.
Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.
Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314.
Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.
Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det.
Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 som trådte i kraft 10 år senere 1. oktober 2015. Det som skiller familievoldbestemmelsen fra mange andre bestemmelser i straffeloven er at det som regel er snakk om et straffbart forhold som har vart over noe tid. Man kommer da ofte i en situasjon fortsatt hvor deler av det straffbare forholdet er et brudd på den gamle straffeloven § 219 og deler av den nye straffeloven § 282.
Noen av forskjellene er:
Straffelovens § 282 har en strafferamme på 6 år, mens straffeloven av 1902 § 219 hadde 4 år. Altså en skjerpelse.
Straffeloven § 219 hadde strafferamme på 6 år dersom handlingen var grov, mens ny straffelov har sortert grove brudd i egen bestemmelse (§ 283) og økt grove brudd til 15 år.
Dette får også følgevirkninger som bl.a at saker etter § 283 slipper automatisk inn til behandling i lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 325, jf. § 321 tredje ledd
Straffeloven av 1902 § 219.
Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler
a)
sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer,
b)
sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,
c)
sin slektning i rett oppstigende linje,
d)
noen i sin husstand, eller
e)
noen i sin omsorg
straffes med fengsel inntil 4 år.
Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232.
Medvirkning straffes på samme måte
Straffeloven § 282. Mishandling i nære relasjoner
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler
a)
sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
b)
sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,
c)
sin slektning i rett oppstigende linje,
d)
noen i sin husstand, eller
e)
noen i sin omsorg
Straffeloven 283. Grov mishandling i nære relasjoner
Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig
a)
dens varighet,
b)
om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller
I straffeloven § 29 gis en oversikt over de ulike straffereaksjonene i norsk rett
§ 29.Straffene
Straffene er
a)
fengsel, jf. kapittel 6,
b)
forvaring, jf. kapittel 7,
c)
samfunnsstraff, jf. kapittel 8,
d)
ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,
e)
bot, jf. kapittel 9, og
f)
rettighetstap, jf. kapittel 10.
Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbruddet
Rettighetstap som straff består i tap av borgerlige rettigheter og er inntatt i straffeloven kapittel 10. Rettighetstap er ikke en automatisk følge av en straffbar handling, men å vurderes konkret av retten.
Et rettighetstap etter straffeloven er tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet:
§ 56.Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet
Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,
a)
fratas stillingen, eller
b)
fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.
Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.
Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.
Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen
Grunnvilkåret er at vedkommende ved handlingen har vist seg uskikket til stillingen eller virksomheten og at allmenne hensyn tilsier at det idømmes rettighetstap.
Eksempel på et slikt rettighetstap kan være en lærer som har gjort seg skyldig i seksuelt misbruk av en elev, en lege som har misbrukt sine pasienter seksuelt eller politimannen som er dømt for korrupsjon.
Et annet type rettighetstap følger av straffeloven § 57:
§ 57.Forbud mot kontakt
Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil
a)
begå en straffbar handling overfor en annen person,
b)
forfølge en annen person, eller
c)
på annet vis krenke en annens fred.2
Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
a)
å oppholde seg i bestemte områder, eller
b)
å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for. Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfattet av kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet og som er nødvendig for å gjennomføre kontrollen. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om behandling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen
Formålet med bestemmelsen er å styrke fornærmedes stilling. Vedkommende kan forbys å oppholde seg i bestemte områder hvilket innebærer et inngrep i hans bevegelsesfrihet. Høyesterett har imidlertid uttalt under henvisning til forarbeidene at loven gir et tilstrekkelig klart uttrykk for at domfelte må finne seg i i betydelige begrensninger i bevegelsesfriheten også ut over dem som følger av selve forbudet mot å bevege seg inn i et angitt område. (HR-2017-1840-A)
Bestemmelser om varigheten av rettighetstapet følger av straffeloven § 58:
§ 58.Varigheten av rettighetstapet
Et rettighetstap trer i kraft den dag dommen eller forelegget er endelig.
Rettighetstap etter § 56 første ledd bokstav b og § 57 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. Elektronisk kontroll kan likevel ikke ilegges på ubestemt tid. Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan bare fratas for valgperioden. Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 57 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt tid inntil 1 år.
Rettighetstap som nevnt i annet ledd kan etter 3 år prøves på ny av tingretten. Påbud om elektronisk kontroll ka
Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen av slik straff.n etter 6 måneder prøves på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken for retten. Straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende ved fornyet prøving av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.5 Opprettholdes rettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år. Opprettholdes et påbud om elektronisk kontroll, kan påbudet ikke prøves på ny før etter 6 måneder.
Tingretten i den rettskrets et kontaktforbud gjelder, kan på begjæring fra påtalemyndigheten og av hensyn til den eller de personene som skal beskyttes av forbudet, endre innholdet i kontaktforbudet, jf. § 57 annet ledd. Tredje ledd tredje og femte punktum og straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende
Hovedregelen er at rettighetstap skal ilegges for en bestemt tid inntil fem år. Rettighetstap kan imidlertid ilegges på ubestemt tid dersom særlige grunner tilsier det. Sakens karakter og alvorlighet vil være retningsgivende i vurderingen av hvorvidt rettighetstapet bør ilegges på ubestemt tid.
Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.
Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Ansvaret gjelder ikke når selgeren selv opptrer i næringsvirksomhet.
Loven gjelder bytte av ting så langt den passer
Det er fire momenter det må ses nærmere på i vurderingen om kjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven:
Kjøper må regnes som forbruker. Fysiske personer kan etter loven være forbruker. Det vil si at kjøp foretatt av et selskap ikke vil regnes som forbrukerkjøp. For eksempel der Ola Nordmann har aksjeselskapet Kontorbistand AS hvor han på vegne av selskapet kjøper en datamaskin til kontoret.
Den fysiske personen må videre ikke hovedsaklig opptre i næring. Det vil si at kjøpet er til privat bruk. At kjøpet hovedsakelig må gjelde privatbruk tar sikte på kjøp med blandede formål. Eksempelet over kan endres slik at Ola Nordmann kjøper datamaskinen i eget navn for han tenkt å bruke den hjemme også. Avtalen vil være en forbrukeravtale hvis datamaskinen «hovedsaklig» skal brukes privat, det vil si 50 %. Det kan være en vanskelig grensedragning. La oss si Ola bruker datamaskinen på jobb, men tar den med seg hjem på kvelden for å surfe nettaviser. Bruken hjemmet fremstår til sammenligning mer beskjeden enn på jobb. I et slikt scenario er det dermed nærmest å karakterisere kjøpet i næringsvirksomhet og slik sett ikke et forbrukerkjøp.
Et tredje moment er at selger må opptre i næring. Det vil at at dersom Ola kjøper datamaskin av en privat person regnes det ikke som forbrukerkjøp. Da er det kjøpsloven som kommer til anvendelse.
Et fjerde moment er hva avtalen gjelder. Med forbrukerkjøp menes salg av «ting». Forbrukerkjøpsloven § 2 fastsetter lovens anvendelsesområdet i noen særlige forhold:
§ 2.Lovens anvendelse i noen særlige forhold Loven gjelder for
a)
bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp)
b)
levering av vann
c)
kjøp av fordringer eller rettigheter
d)
avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi.
Loven gjelder ikke for
a)
kjøp av fast eiendom
b)
avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom
c)
avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi. Kapittel 5 om forsinkelse gjelder likevel ved forsinket oppstart av levering av elektrisk energi.
d)
avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.
Det er flere tilsynsorganer i Norge som fører tilsyn med forvaltningen i stat og kommune. En tilsynsklage er en oppfordring til tilsynsmyndigheten om å se nærmere på en sak. Det er lite å vinne økonomisk på en tilsynsklage, men for mange er det viktigste å bli hørt, og at organet som har utsatt dem for urett skal bli refset for dette slik at andre ikke blir utsatt for det samme. Videre kan tilsynsmyndigheten hjelpe med å løse opp i en fastlåst situasjon slik at man får det man har krav på. Det kan være at man har et barn som blir mobbet eller ikke får spesialundervisningen han har krav på, eller en pasient som ikke får den behandlingen han har krav på. En tilsynsak kan i noen tilfeller også danne grunnlag for en senere erstatningssak.
Det trengs ikke en advokat for å skrive en tilsynsklage. Tilsynsmyndighetene kan også selv hjelpe med utforming av en klage. Det en advokat kan hjelpe deg med er å utforme en klage på en måte som gjør det mer sannsynlig at tilsynsmyndighetene prioriterer å se på din sak. Advokaten kan hjelpe deg å fokusere på de forhold som er i strid med loven eller som ellers er kritikkverdige slik at det viktigste får den mest sentrale plassen i klagen. Advokaten kan også hjelpe med å argumentere for hvorfor akkurat din sak skal prioriteres.
Under følger enkelte sentral hjemler for tilsyn.
Opplæringsloven:
§ 14-1.Statleg tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene). Reglane i kommunelova kapittel 10 A gjeld for denne tilsynsverksemda.
Departementet fører tilsyn med at andre plikter i eller i medhald av opplæringslova enn kommunepliktene blir oppfylte. Reglane i kommunelova §§ 60 c og 60 d gjeld tilsvarande for tilsynsverksemd etter dette leddet
Helse- og omsosorgstjenesteloven:
§ 12-3.Statlig tilsyn
Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. I forbindelse med tiltak etter kapittel 9 kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.
Kommuneloven kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 60 d. Statenshelsetilsyn kan gi pålegg etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten3 § 5
Spesialisthelsetjenesteloven:
§ 7-1. Pålegg
Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.
Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.
Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes
§ 7-2.Tvangsmulkt
I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt
Barnevernloven
§ 5-7.Tilsyn
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner som er omfattet av § 5-1, statlige sentre for foreldre og barn og private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn som er godkjent etter § 5-8, drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven
Straffeloven inneholder i kapittel 22 bestemmelser om uriktig forklaring og uriktig anklage. Uriktig anklage deles inn i «uriktig anklage» i straffelovens § 222 og «grov uriktig anklage» i straffeloven § 223.
Straffeloven § 222. Uriktig anklage
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.
Straffeloven § 223. Grov uriktig anklage
Grov uriktig anklage straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om anklagen er grov skal det legges vekt på
Wikipedia definerer en servitutt slik: En servitutt (av latin: servitus = slaveri, avhengig stilling) er en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen. Servitutten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. En servitutt kalles også for en heftelse på den eiendom den hviler.
Definisjonen av hva servituttloven gjelder fremgår av servituttloven § 1 (servituttlova):
Kva lova gjeld.
Servituttloven § 1.
Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett.
Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve.
Har du en servituttsak du ønsker vurdert gratis? bruk vårt skjema for gratis tilbakemelding her: Skjema for gratis saksvurdering
