Advokatfirmaet Wulff

Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner

av

Grunnen til at skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner er relevant er at adgangen til å gjøre dødsdisposisjoner er begrenset i både form og innhold etter arveloven. Dødsdisposisjoner må gjøres i testaments form, og disposisjonene kan ikke stride med arvelovens regler.

En dødsdisposisjon er en handling som er ment å få virkning etter en persons død. En livsdisposisjon er på den andre siden en handling som får virkning mens personen er i live. Hvis disposisjonen får reell betydning for en person mens personen lever vil det regnes som en livsdisposisjon selv om disposisjonen også får stor betydning etter personens død.

Den typiske dødsdisposisjon er at noen gis rett til å arve noe ved død. Dødsdisposisjoner er imidlertid ikke begrenset til dette. En avtaleklausul om bortfall av rettigheter ved død kan også være en dødsdisposisjon hvis dette er rettigheter som arvingene ellers ville hatt krav på.

Det er ingen ting i veien for at en 90 år gammel person gir bort alt han eller hun eier. Men hvis for eksempel boligen gis bort og det registreres en bruksrett ut giverens levetid, vil disposisjonen som helhet være i gråsonen mellom livs og dødsdisposisjon fordi disposisjonen får lite virkninger før giverens død.

Livs- og dødsdisposisjoner

Hva er særeie?

av

Særeie er motsetningen til felleseie og er et begrep som bare er av betydning for forholdet mellom ektefeller.

Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at alt ektefellene eier inngår i felleseie. Det er to måter særeie kan oppstå på. Den første er at særeie avtales i ektepakt.Den andre er at det blir bestemt av giver eller arvelater at en eiendel skal være særeie.

Særeie innebærer at eiendelen ikke er gjenstand for likedeling. I motsetning til ved krav om skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 vil verdiøkning av særeie som følge av innsats under ekteskapet ikke være gjenstand for likedeling. Det kan imidlertid kreves vederlag hvis det er brukt felleseiemidler til å forøke verdien av en eiendel som er særeie etter ekteskapsloven § 63.

Særeie

Hva er tillatt for gjenlevnede i uskifte å gjøre?

av

Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte har rett til å råde over midlene fullt ut. Arveloven § 18 første ledd bestemmer at gjenlevende råder fritt med mindre det er hjemmel for annet.

De viktigste unntakene er følgende:

Ektefellen kan i testament bare råde over sin del av boet etter arveloven § 18 andre ledd.

Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boet etter arveloven § 19.

Det kan ikke gis arveoppgjør til en av arvingene uten at alle arvingene får det samme etter arveloven § 21

Gjenlevendes rett til å sitte i uskifte faller bort etter arveloven § 23 hvis gjenlevende gifter seg på nytt. Det er heller ikke mulig å overta ett nytt bo i uskifte før det første boet er skiftet jf. arveloven § 28c andre ledd.

Uskifte

Gaver fra gjenlevende i uskifte

av

Etter arveloven § 19 første ledd kan gjenlevende ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse med mindre gjenlevende har fått samtykke fra arvingene.

Det er antatt at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt.

Hvis en slik gave likevel er gitt kan den omstøtes hvis gavemottakeren forstod eller burde ha forstått at ektemaken ikke hadde rett til å gi gaven. Hvis gavemottakeren var klar over at gjenlevende satt i uskiftebo burde gavemottakeren av en fast eiendom forstått at gjenlevende ikke kunne gi en slik gave. Manglende kunnskap om forbudet mot denne type gaver etter § 19 vil ikke være av betydning. Tvilstilfeller oppstår særlig der det er betalt vederlag for en eiendom, men det er usikkerhet knyttet til om overføringen hadde et gaveelement.

Søksmål om omstøtelse må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaveoverføringen. Det kreves ikke at arvingene skal vite at gaveoverføring har skjedd. Det er tilstrekkelig at «arvingene – bedømt ut fra hva alminnelige, forstandige personer forstår – vet så mye at de har grunn til å aksjonere» jf. Høyesteretts dom Rt. 1997 s. 1037.

Gaver i uskifte

Testament av person som sitter i uskifte.

av

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd.

I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv.

I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over. Etter arveloven § 26 andre ledd må det fastsettes en andel av boet ut fra hvilke midler ektefellene hadde i særeie da uskifteboet tok til.

Som eksempel nevnes hvis mannen hadde 1/3 av de totale midlene som sitt særeie, og resten var felleseie, og mannen dør først og kona sitter i uskifte med særeiemidlene etter ektepakt, så vil kona kunne råde over 1/3 av de totale midlene i testament. Hun må også her i tillegg forholde seg til pliktdeleregelen.

Testament i uskifte

Ordensregler i borettslag- hva kan bestemmes?

av

Burettslagslova § 5-11 inneholder bestemmelser om bruken av andelen:

§ 5-11.Bruken av bustaden og eigedommen

(1) Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.
(2) Ein andelseigar kan med godkjenning frå styret​ gjennomføre tiltak på eigedomen som trengst på grunn av nedsett funksjonsevne hos ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn.
(3) Andelseigaren kan ikkje utan samtykke frå styret​bruke bustaden til anna enn bustadføremål.
(4) Styret​kan fastsetje vanlege ordensreglar for eigedommen. Sjølv om det er vedteke forbod mot dyrehald, kan brukaren av bustaden halde dyr dersom gode grunnar talar for det, og dyrehaldet ikkje er til ulempe for dei andre brukarane av eigedommen

Det følger av fjerde ledd i bestemmelsen at styret kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Men hva anses som «vanlige» ordensregler?

Første ledd i bestemmelsen fastslår at bruken av andelen og fellesområdet ikke på urimelig eller unødvendigvis må være til skade eller ulempe for andre andelseiere. I forarbeidene til bestemmelsen står: «Regelen fangar opp slikt som plagsam støy eller lukt, tilgrising av oppgangar og uforsiktig omgang med eld eller vatn» (Ot.prp.nr.30 (2002-2003) s. 275

Ordensreglene vil være retningsgivende for når en bruken til en andelseier er til skade eller ulempe for øvrige beboere etter borettslagsloven

Det er imidlertid ikke fastsatt en klar grense for hva som kan pålegges andelseiere av ordensregler og hva som vil anses som for inngripende i den enkeltes bruksrett. Det er alminnelig antatt at det må foretas en vurdering ut fra samfunnsnormen, herunder alminnelig skikk og bruk. Det er også viktig at ordensreglene ikke oppleves som urimelig overfor beboerne. 

Er du uenig i ordensreglene bør det tas opp med styret eller innkalles til ekstraordinært generalforsamling. 

Hvilken betydning har pantesikkerhet ved fradrag for gjeld ved skilsmisse?

av
Advokatfirmaet Wulff på Helgeland – Ring 751 75 800

Er du ikke jurist bør dette innlegget leses først. Ved spørsmål om gjelden kan trekkes fra likedelingsmidlene har det ingen betydning hvilken pantesikkerhet gjelden har.

Hvis kvinnen som eksempel har en bolig som er skjevdelingsmidler, og det blir tatt opp et lån i boligen for anskaffelse av en hytte som er likedelingsmidler, kan det gjøres fradrag for lånet som ble brukt til erverv eller anskaffelse av hytta i likedelingsmidlene. Dette innebærer at skjevdelingskravet knyttet til boligen er i behold selv om boligen er blitt belånt.

Hvis det er tatt opp forbruksgjeld på boligen vil det kunne gjøres forholdsmessig fradrag for dette som «annen gjeld», selv om lånet er pantesikret i boligen.

Trenger du hjelp i ditt skifte, ring 751 75 800

Godkjenning av ny andelseier i borettslag

av

Burettslagslova § 4-5 inneholder bestemmelser om godkjenning av ny andelseier:

§ 4-5.Godkjenning av ny andelseigar​

(1) Er det fastsett at ny andelseigar skal godkjennast av laget, kan godkjenning ikkje nektast utan sakleg grunn.​ Er ikkje melding​ om nekting av godkjenning komen fram til ervervaren seinast tjue dagar​ etter at søknad om godkjenning kom fram til laget, skal godkjenning reknast for å vere gitt.
(2) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast av laget, har ervervaren ikkje rett til å bruke bustaden før godkjenning er gitt, eller det er rettskraftig avgjort at ervervaren har rett til å erverve andelen. Er det reist søksmål​ om godkjenningsnektinga eller reist innvendingar mot eit salspålegg etter § 4-8, kan tingretten i orskurd​ fastsetje at ervervaren mot trygdgiving kan bruke bustaden til spørsmålet om godkjenning er rettskraftig avgjort. Forliksrådet kan ikkje ta avgjerd om slik bruksrett.
(3) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast av laget, er den førre andelseigaren solidarisk ansvarleg med ein eller fleire nye ervervarar for betaling av felleskostnader til godkjenning av ein ny andelseigar er gitt, eller det er rettskraftig avgjort at ein ny andelseigar har rett til å erverve andelen

Godkjenning av ny andelseier kan ikke nektes uten at det foreligger «saklig grunn».

Det følger av forarbeidene  at «grunnen må ha med den nye andelseigaren å gjere, og spørsmålet må vere om det ligg føre omstende som gjer at laget ikkje vil vere tent med a ha vedkomanda som andelseigar» (Ot.prp.nr.30 (2002–2003) s. 262).

Lovutvalget uttaler nærmere om dette at «[s]akleg grunn kan tenkjast å liggje føre der andelseigaren klårt vantar økonomisk evne til å betale felleskostnadene, og at det ikkje er utsikter til at kostnadene kan dekkjast av sosialkontor eller andre. Vidare kan det vere sakleg grunn til å nekta godkjenning dersom andelseigaren har mishalde sine plikter vesentled i andre bustadforhold, men her må ein minnast at det er utsiktene framover som skal vurderast» (NOU 2000:17 s. 121-122)

Skal styret fattet vedtak der det nektes godkjenning bør det bygge på klart dokumenterte forhold fra tidligere boforhold eller andelseierens evne til å betale felleskostnader. Som det presiseres i forarbeidene er det utsiktene fremover som skal vurderes og det må tas en konkret vurdering av faren for gjentakelse. 

Hva skjer med barnas eiendeler ved skilsmisse?

av

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) kan eiendeler som er kjøpt til særskilt bruk for barna holdes utenfor deling som forloddskrav av den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barna. Dette innebærer at det ikke skal gjøres et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Før ekteskapsloven ble vedtatt i 1991 var det en tilsvarende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke gav et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må altså anses å gjelde selv om det fører til et resultat som fremstår urimelig.

Midler på konto som er satt på barnas konto er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen står i en av ektefellenes navn skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig minnelig løsning i en slik situasjon er at det opprettes en egen konto for barnet som midlene settes inn på og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Advokatfirmaet Wulff

Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

av

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50.
I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13:


§ 6-13.​ Sakskostnader

(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:
a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,
b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​
c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
d)et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
e)et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.​


(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso)​ regnes ikke som sakskostnader etter denne paragrafen.


(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksrådet settes fram for tingretten.


(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter første ledd bokstav d

Er du usikker på om du har en sak eller ikke? Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema for en gratis vurdering av din sak eller ring oss på 751 75 800.

Ring oss