Å vitne – to vitner forteller om sine opplevelser (en informasjonsvideo fra Domstoladministrasjonen)
Advokatfirmaet Wulff
Hva er en sykkel?
Visste du at vi har en forskrift om krav til sykkel hvor det er definert hva en sykkel er?
§ 2.Definisjon
Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.
Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.
Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.
Sykkel som tilfredsstiller kravene i NS-EN 15194 anses å oppfylle definisjonen i annet ledd.
Som sykkel regnes også elektrisk drevet kjøretøy for transport av én person (føreren). Innretningen må ha egenvekt ikke over 70 kg (inklusive batteri), bredde ikke over 85 cm, lengde ikke over 120 cm og konstruktiv hastighet ikke over 20 km/t. Kjøretøy uten selvbalanserende teknologi tillates ikke å ha sitteinnretning. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.
Europeisk erklæring om kunstig intelligens
25 land, deriblant Norge som eneste ikke-EU-land, undertegnet 10. april en samarbeidserklæring om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens (AI).
Erklæringen ble undertegnet under «Digital day 2018» i Brussel, hvor det også ble undertegnet erklæringer om blokkjedeteknologi (22 land, også Norge), e-helse (genom-databaser, 13 land) og innovasjon («Innovation Radar», 17 land inkludert Norge), samt avtaler om grensekryssende 5G-testkorridorerer. I AI-erklæringen forplikter landene seg til å samarbeide om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens, blant annet knyttet til sosiale, økonomiske, etiske og juridiske spørsmål. Samarbeidet skal blant annet sikre et tilstrekkelig juridisk og etisk rammeverk «building on EU fundamental rights and values, including privacy and protection of personal data, as well as principles such as transparency and accountability». Erklæringen vil være basis for Europakommisjonens AI-strategi som ventes fremlagt 25. april.
I sin åpningstale sa visepresident i Kommisjonen, Andrus Ansip, at Europa har verdens ledende forskningsmiljø på kunstig intelligens, men at det kreves både politiske og finansielle investeringer for å ta igjen det forspranget som andre kontinenter har: «Today, I encourage those EU governments represented here to sign a declaration to work together more on artificial intelligence. This includes pledges to: invest in AI development and deployment; align national research agendas as much as possible; make AI available to all companies and more public sector data available; work together on ethical, legal and socio-economic aspects of AI».
I talen nevnte Ansip Frankrikes AI-strategi, som ble lansert i mars, med investeringer på 1.5 milliarder euro over de neste fire årene, som eksempel på den typen samarbeid som Europa trenger. I et intervju med magasinet Wired trekker Frankrikes president Emmanuel Macron frem en regulert europeisk modell for kunstig intelligens, som en motvekt til USA og Kina: «If we want to defend our way to deal with privacy, our collective preference for individual freedom versus technological progress, integrity of human beings and human DNA, if you want to manage your own choice of society, your choice of civilization, you have to be able to be an acting part of this AI revolution».
Ifølge rapporten The Age of Artificial Intelligence : Towards a European Strategy for Human-Centric Machines – publisert av Kommisjonens tenketank, EPSC – står Europa overfor to hovedutfordringer knyttet til AI-teknologi: En intern utfordring relatert til å få næringsliv og offentlig sektor til å utnytte teknologien, og å få på plass et regulatorisk rammeverk som er fleksibelt nok til å kunne tilegne seg teknologiske fremskritt, og en ekstern utfordring knyttet til strukturelle fordeler i andre land, som det økonomiske rammeverket i amerikanske Silicon Valley, og Kinas manglende kontroll av personopplysninger og store offentlige overføringer til AI-utvikling.
Kommisjonen varslet 9. mars at det ville bli nedsatt en AI-ekspertgruppe, som blant annet skal komme med råd til oppbyggingen av en bred «European AI Alliance», utarbeide forslag til etiske retningslinjer, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.
Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 11. april 2018.
Eierseksjonssameie
Et eierseksjonsameie er et sameie bestående av fast eiendom. Hver av sameierne eier en ideell andel i sameiet og har full bruksrett til sin seksjon. Eierseksjonsameie er vanligst i mindre sameier, mens større blokker er organisert som borettslag.
Eierseksjonsameier er regulert i eierseksjonsameieloven. Sammenlignet med borettslag har hver sameier ofte større frihet til å råde over sin seksjon i eierseksjonsameie. Adgangen til å leie ut sin seksjon er betydelig større i eierseksjonsameier enn i borettslag. Styreverv og forvaltning av sameiet skjer ofte av eierne uten betaling, og felleskostnadene kan derfor være lavere enn i profesjonelt drevne borettslag.
Krav til tilsatte i Kriminalomsorgen
Krav til de ansatte/tilsatte i kriminalomsorgen er regulert i straffegjennomføringsloven § 8
§ 8. Krav til tilsatte mv.
For å bli tilsatt i kriminalomsorgen kan det settes spesielle krav til utdanningen. Det må ikke være noe å utsette på vandelen til tilsatte i kriminalomsorgen eller til arbeidstakere som utfører arbeid der som ledd i forvaltningssamarbeidet. For å kontrollere om vandelskravet er oppf lt, skal kriminalomsorgen kreve fremlagt uttømmende politiattest. Uttømmende politiattest kan også kreves fremlagt for andre som utfører arbeid for kriminalomsorgen. Ved vurderingen av om personer som nevnt i forrige punktum kan utføre arbeid for kriminalomsorgen, skal det blant annet tas hensyn til vedkommendes tilknytning til kriminalomsorgen, hvilke oppgaver som utføres og omfanget og varigheten av disse, og dessuten hvem vedkommende har kontakt med ved utføringen av oppgavene.
En tilsatt kan midlertidig eller varig forflyttes til en annen driftsenhet i kriminalomsorgen dersom hensynet til tjenesten tilsier det.
Organisering av kriminalomsorgen
Kriminalomsorgens organisering er regulert i straffegjennomføringsloven § 5.
§ 5.Kriminalomsorgens organisatoriske inndeling
Kriminalomsorgen er inndelt i Kriminalomsorgsdirektoratet, regionalt nivå og lokalt nivå.
Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. Lederen utnevnes av Kongen.
Regionalt nivå ledes faglig og administrativt av en regiondirektør. Det kan bestemmes at regiondirektører tilsettes på åremål.
Kongen kan gi nærmere regler om kriminalomsorgens virksomhet, organisering og gjennomføringen av fengselsstraff, forvaringstrafferettslige særreaksjoner, varetekt, samfunnsstraff og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov.
Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy
Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy ble vedtatt i slutten av 2017 trådde i kraft 01.01.2018
I § 2 fremgår lovens virkeområde
«Loven gjelder utprøving av selvkjørende kjøretøy uten ansvarlig fører og selvkjørende kjøretøy med ansvarlig fører som ikke befinner seg på tradisjonell førerplass. Loven gjelder også utprøving av selvkjørende kjøretøy hvor kjøretøyet har en ansvarlig fører på tradisjonell førerplass, men hvor det av andre grunner er nødvendig med unntak fra gjeldende regler som nevnt i § 3.
Med selvkjørende kjøretøy menes et kjøretøy som er utrustet med et teknisk system som automatisk fører kjøretøyet og som har kontroll over kjøringen. Selvkjørende kjøretøy omfatter kjøretøy der en fører kan overlate kjøringen til det tekniske systemet som automatisk fører kjøretøyet, og kjøretøy som er konstruert for å kjøre uten fører.»
Hvem anses som ansvarlig fører av bilen?
§ 17. Ansvarlig fører
Person som befinner seg på tradisjonell førerplass, anses som kjøretøyets ansvarlige fører med mindre det er gjort unntak i tillatelsen. Person som ikke befinner seg på tradisjonell førerplass, anses som ansvarlig fører dersom det følger av tillatelsen.
Hvis en person påvirker kjøringen når kjøretøyet er selvkjørende, skal personen anses som ansvarlig fører.
Dette er altså en lov som gjelder for selvkjørende kjøretøy uten ansvarlig fører og selvkjørende kjøretøy med ansvarlig fører som ikke befinner seg på tradisjonell førerplass, mens loven i § 17 sier at person som befinner seg på tradisjonell førerplass, anses som kjøretøyets ansvarlige fører
Kan avdødes særkullsbarn kreve skjevdeling ved arveoppgjøret med gjenlevende ektefelle?
Det følger av ekteskapsloven § 59 første ledd at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er hovedregelen om skjevdeling ved ektefelleskifte.
La oss si at Per i 2017 arver en hytte av sin mor til en verdi av kr 1 000 000. Ved en eventuell skilsmisse i 2018 kunne Per krevd verdien skjevdelt, men la oss si at Per dør i 2018 og etterlater seg et særkullsbarn. Spørsmålet er da om et krav om skjevdeling kan gjøres gjeldende av Per sitt særkullsbarn.
Svaret er i utgangspunktet ja.
Forholdet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger reguleres i ekteskapsloven § 77:
Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.
Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve:
| a. | forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d, |
| b. | vederlag etter § 63 eller |
| c. | lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65. |
Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger gjelder reglene i skifteloven og arveloven.
Bestemmelsen slår fast at reglene i ekteskapsloven kapittel 12 skal legges til grunn i arveoppgjøret. Det vil si at arvingene trer inn i avdødes rettigheter.
Dersom den gjenlevende ektefellen overtar boet i uskiftet faller imidlertid retten til skjevdeling bort. Hvis et særkullsbarn ønsker å kreve skjevdeling må han derfor ikke samtykke til at gjenlevende overtar boet i uskifte.
Vurderingen blir da om verdien klart kan føres tilbake til midler en ektefelle har ervervet ved gave. Det må heller ikke medføre et åpenbart urimelig resultat jf. ekteskapsloven § 59 annet ledd om skjevdeling.
Rettspraksis viser imidlertid at gjenlevende ektefelle ofte får medhold i krav at det må gjøres unntak fra hovedregelen om skjevdelingen. Dette da det fort kan medføre et urimelig resultat for gjenlevende.
Fri rettshjelp i trygdesaker
Hvis du fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, så vil du kunne få fri rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven. Dette innebærer at du må søke selv, og først kan få fri rettshjelp for å skrive en klage etter at du har fått et avslag. Nav kan ikke nekte å ta i mot en søknad med den begrunnelse at du ikke fyller vilkår om å få ytelsen.
Hva skal til for å miste advokatbevillingen?
Advokatbevillingsnemnden kan kalle tilbake en advokatbevilling under visse forutsetninger. Forutsetningene fremkommer i domstolloven § 230;
Domstolloven § 230.
Advokatbevillingsnemnden kan kalle tilbake en advokatbevilling dersom advokaten:
| 1. | gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet, eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket, |
| 2. | misligholder plikten etter § 222 til å stille sikkerhet eller plikten etter § 225 eller § 227 til å betale bidrag til Tilsynsrådet eller Disiplinærnemnden, |
| 3. | forsømmer sine plikter etter bestemmelser gitt i medhold av § 224 tredje ledd eller § 225 sjette ledd, herunder å gi adgang til kontroll, |
| 4. | unnlater å gi tilfredsstillende forklaring til Tilsynsrådet, Advokatbevillingsnemnden eller Disiplinærnemnden om forhold som vedrører advokatvirksomheten når vedkommende blir bedt om å gi slik forklaring, eller |
| 5. | utøver advokatvirksomhet i strid med reglene i §§ 231 til 233. |
Vedtak etter første punktum kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Retten kan beslutte at vedtaket ikke skal ha virkning før det er avsagt dom eller endelig dom foreligger.
Blir en advokat satt under vergemål, eller kommer vedkommendes bo under konkursbehandling, trer advokatbevillingen ut av kraft inntil vergemålet blir opphevet eller inntil gjelden blir ordnet ved full betaling, ettergiing eller oppfylt akkord eller faller bort på annen måte. Når advokatens konkurs ikke er voldt ved et forhold som nevnt i første ledd nr 1, kan Advokatbevillingsnemnden etter søknad gi advokaten rett til å nytte advokatbevillingen trass i konkursen.
En advokat som på grunn av sinnssykdom eller sjelelig svekkelse er uskikket til å utøve advokatvirksomhet, kan frakjennes sin advokatbevilling ved dom. Beslutning om saksanlegg treffes av Advokatbevillingsnemnden. Nemnden kan beslutte at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort. En advokat som er fradømt sin advokatbevilling etter første punktum, har krav på ny bevilling når vedkommende søker om det og på betryggende måte godtgjør at det ikke lenger foreligger forhold som nevnt i første punktum.
Blir en advokat siktet for et lovbrudd som kan medføre tap av advokatbevilling, kan Advokatbevillingsnemnden bestemme at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort.
Bestemmelsene i første ledd nr 1 og 4 og annet punktum samt fjerde ledd gjelder tilsvarende for autorisasjon som advokatfullmektig.