God jul – Regler om jul og helligdagsfred

i Lov om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsfredloven) kan du lese at

  • For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. (§ 1)
  • I julen er det første juledag og andre juledag som er helligdager (§ 2 J og K)
  • På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.
  • På juleaften skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere stenge kl 16:00 (men det er en reke unntak for kiosker, små dagligvarebutikker på under 100 m2 osv)
  • Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20.
  • Straff for å bryte bestemmelsene i helligdagsfredloven er bøter..

 

 

Rettsgebyr

 

Rettsgebyr er et grunngebyr for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet. Det må for eksempel betales rettsgebyr hvis man går til sak, eller ved anke over en rettsavgjørelse. Hvis man vinner saken, kan imidlertid motparten bli pålagt å betale rettsgebyret som en del av avgjørelsen om sakskostnadene.

Reglene om rettsgebyr står i rettsgebyrloven og forskrift etter rettsgebyrloven. Selve gebyret er lovfestet og oppjusteres ved lovendring en gang i året. Fra 1. januar 2017 utgjør ett rettsgebyr (1R) 1049 kr. Antall rettsgebyr som skal betales varierer etter type sak og hvor omfattende saken er.

For behandling i forliksrådet betales en gang rettsgebyret (1R). For å få en sak behandlet for tingretten betales et inngangsgebyr på 5 ganger rettsgebyret (5R). For behandling av ankesak som tillates fremmet for lagmannsrett eller Høyesterett er inngangsgebyret på 24 ganger rettsgebyret (24R). Varer hovedforhandlingen mer enn én dag gjelder det for alle instanser at det i tillegg påløper 3 ganger rettsgebyret per dag til og med dag 5, deretter 4 ganger rettsgebyret per dag.

For saker som ikke ender med dom i tingrettene gjelder:

  • Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret.
  • Blir saken forlikt/trukket innen 4 uker før hovedforhandling betales 2 ganger rettsgebyret.
  • Blir saken forlikt/trukket senere enn 4 uker før hovedforhandling betales 2,5 ganger rettsgebyret.

For saker som ikke ender med dom i lagmannsrettene eller Høyesterett gjelder:

  • Blir anken avvist, nektet fremmet eller hevet, så betales (2 R) =  2 098 kr
  • Anke over kjennelser og beslutninger  (6 R) = 6 294 kr
  • Hvis saken blir forlikt/trekkes innen 4 uker før hovedforhandling (2 R) = 2 098 kr
  • Hvis saken blir forlikt/trekkes senere enn 4 uker før hovedforhandling (12 R) =  12 588 kr
  • Hvis saken trekkes eller forlik inngås under hovedforhandling, betales halvparten av fullt gebyr.

I rettsgebyrloven § 10 er det gjort unntak for betaling av rettsgebyr for visse sakstyper uavhengig av partens økonomi. Oppregningen er uttømmende. Unntaket gjelder blant annet for sak om barnefordeling, sak mot arbeidsgiver og sak om separasjon eller skilsmisse. Bestemmelsen utfylles av lov om fri rettshjelp kapittel 5, som gir en videre hjemmel for gebyrfrihet når rettshjelplovens vilkår er oppfylt.

Av andre offentlige tjenester kan nevnes:

  • For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales (2,1 R) =  2 202 kr
  • For begjæring om utlegg betales (1,7 R) = 1 783 kr
  • Klage til tingretten i namssaker  (1 R) =  1 049 kr

Mangler etter avhendingsloven ved boligkjøp

Dersom du har kjøpt en bolig med mangler, finnes det reklamasjonsmuligheter i avhendingsloven kapittel 4.

Ved slike krav er det viktig å reklamere raskt. Avhendingsloven § 4-19 sier at man mister retten til å gjøre kravet gjeldende dersom man ikke reklamerer innen «rimelig tid». Hva som er rimelig tid vil variere noe ut fra omstendighetene i den enkelte sak, men rettspraksis fra Høyesterett har satt grensen på 3 måneder.

Vi kan bistå deg ved reklamasjon etter avhendingsloven.

 

Forskrift om krav til sykkel

Visste du at dersom du sykler i mørket uten lys på sykkelen risikerer du bot?

Høsten har gjort sitt inntog og det er mørkt ute fra ettermiddagen av. Det er svært vanskelig for bilister og fotgjengere å se syklistene når de kommer i høy fart både på fortauet og veien. Det ikke mange syklister er klar over er at de risikerer bot ved mangel på lys og refleks.

Krav til til lys på sykkelen reguleres i Forskrift om krav til sykkel (FOR-1990-02-19-119).

I forskriftens § 5 reguleres krav til lys og refleks på sykkelen:

§ 5. Lys og refleks

1. Sykkel skal ha rød refleks bak. På begge sider av pedalene skal det være hvit eller gul refleks. Ved bruk av sykkel utstyrt med klikkpedaler hvorpå det ikke kan monteres refleks, skal sykkelen ha refleks på pedalarmene. Refleksanordningene skal være av godkjent type.
2. Sykkel, som brukes i mørket eller i usiktbart vær på alminnelig beferdet veg eller område, skal foran ha lykt som gir gult eller hvitt lys og/eller flerfunksjonslykt som kan gi blinkende eller fast hvitt lys. Bak skal sykkel ha lykt som gir rødt lys og/eller lykt som gir blinkende rødt lys.
3. Lyktene skal være festet til sykkelen.
4. Lyktene skal kunne sees tydelig i en avstand på 300 m. Lykter som gir blinkende lys skal blinke med minst 120 blink pr. minutt.

Reaksjoner ved brudd på forskriften er bot og reguleres i Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (FOR-1990-06-29-492).

Satsen for sykling uten påkrevd lys og refleks er per dags dato kr 1150. Foruten fare for påkjørsel av bil og fotgjenger kan det  bli en dyr affære å sykle i høstmørket uten tilstrekkelig lys.

Fast eller midlertidig ansettelse

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at en arbeidstaker skal ansettes i fast stilling. En arbeidsgiver og arbeidstaker kan når enkelte vilkår foreligger inngå avtale om midlertidig ansettelse. Vilkårene fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-9:

a) når arbeidet er av midlertidig karakter,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak3 i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten,4
e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller
f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.

Anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

skilsmisse

I lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner er hovedregelen;

§ 1.

Skilsmisse eller separasjon som er oppnådd i en fremmed stat med bindende virkning der, gjelder her i riket, såframt en av ektefellene på den tid da saken ble reist

a) hadde bopel eller domisil i den fremmede staten, eller
b) var statsborger der.

 

Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber mye med skilsmisser og bistår klienter over hele Norge. Ta kontakt ved behov for hjelp på telefon 751 75 800

Kontoret for voldsoffererstatning

voldsoffererstatning

I Vardø (Finnmark) ligger kontoret for voldsoffererstatning.

kontoret for voldsoffererstatning beskriver sine egne tjenester slik på sin hjemmeside:

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er et offentlig tilbud til personer som har blitt utsatt for vold og andre kriminelle handlinger.
Vi hjelper deg med:

1. Råd,veiledning og samtaler
2. Bistand til å søke voldsoffererstatning
3. Informasjon om rettigheter

4. Støtte til vitner, før, under og etter rettssaker

5. Bistand til å søke rettferdsvederlag


 

Har du blitt utsatt for en straffbar handling – overfalt, slått ned, utsatt for seksuelle overgrep eller på annen måte lidd skade – kan du ha rett til voldsoffererstatning fra staten.

Barn som har opplevd vold mot sine nærmeste kan også ha rett til erstatning.

Hvis voldsofferet dør, kan de etterlatte ha rett til erstatning.

Ferieloven – Hva har du rett på?

ferieloven

Lov om ferie [ferieloven] inneholder bestemmelser om rett til feriedager og feriepenger. I tillegg inneholder ferieloven bestemmelser om fastsettelse av ferie.

Hovedregelen om ferietidens lengde finner du i ferieloven § 5 hvor det fremgår at det skal gis 25 virkedager ferie hvert år. Altså har man et krav på 5 uker ferie i løpet av hele året. «Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.» Det vil si at selv om arbeidsplassen holder stengt mandag, tirsdag og onsdag i stille uke i påsken, så er dette å regne som 3 av de 25 feriedagene. Det er ikke uvanlig at man har fri disse 3 dagene samt dager i mellomjulen. Det er derfor ikke uvanlig at sommerferien da blir 3-4 uker.

 

 


 

Ferieloven § 5.Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

(4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

(6) (Fravikelighet)

Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.


Ferieloven § 7.Tiden for ferie

(1) (Hovedferien)

Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni – 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.

(2) (Restferien)

Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

(3) (Forskuddsferie og overføring av feriedager)

Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.

(4) (Fravikelighet)

Reglene i denne paragraf om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.


Starte egen bedrift?

Mockup111

Her er noen lovverk som kan hjelpe deg på vei:

Lov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven)

Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (Selskapsloven)

Lov om registrering av foretak [foretaksregisterloven]

Lov om aksjeselskaper (aksjeloven)

Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)

 

Eiendommen er solgt som den er etter avhendingsloven

mockups (179)

De fleste salg av eiendom har en klausul som sier at eiendommen er «solgt som den er» etter avhendingsloven § 3-9.

Avhendingsloven § 3-9. Eigedom selt «som han er» e.l.

Endå om eigedomen er selt «som han er» eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles.


I de fleste tilfellene har både kjøper og selger forsikring som dekker konflikter som følge av et hussalg hvor kjøper fremsetter et reklamasjonskrav. Har du behov for advokat som jobber med eiendomstvister etter avhendingsloven? kontakt oss i Advokatfirmaet Wulff på 751 75800 eller bruk dette kontaktskjemaet.

Ring oss