Ektepakt

Uskifte med særeie

av

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet.

Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at det regnes et forholdstall ut fra begge parters særeie samt felleseie. Felleseiet deles i to med lik størrelse til avdøde og lengstlevende. Sett at avdøde hadde 1/3 av boets verdi som særeie mens lengstlevende ikke hadde særeie eller holdt dette utenfor boet etter ekteskapsloven § 43 andre ledd. I dette tilfellet vil 2/3 av boet gå til avdødes arvinger ved skifte, mens 1/3 går til lengstlevende eller hennes arvinger. Selv om boet har økt betydelig i verdi etter førstavdødes død vil gjenlevende i dette tilfellet bare ha krav på 1/3 hvis hun velger å skifte på et senere tidspunkt.

Når er en forskjellsbehandling usaklig?
Uskifte med særeie

Hva er særeie?

av

Særeie er motsetningen til felleseie og er et begrep som bare er av betydning for forholdet mellom ektefeller.

Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at alt ektefellene eier inngår i felleseie. Det er to måter særeie kan oppstå på. Den første er at særeie avtales i ektepakt.Den andre er at det blir bestemt av giver eller arvelater at en eiendel skal være særeie.

Særeie innebærer at eiendelen ikke er gjenstand for likedeling. I motsetning til ved krav om skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 vil verdiøkning av særeie som følge av innsats under ekteskapet ikke være gjenstand for likedeling. Det kan imidlertid kreves vederlag hvis det er brukt felleseiemidler til å forøke verdien av en eiendel som er særeie etter ekteskapsloven § 63.

Særeie

Testament av person som sitter i uskifte.

av

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd.

I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv.

I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over. Etter arveloven § 26 andre ledd må det fastsettes en andel av boet ut fra hvilke midler ektefellene hadde i særeie da uskifteboet tok til.

Som eksempel nevnes hvis mannen hadde 1/3 av de totale midlene som sitt særeie, og resten var felleseie, og mannen dør først og kona sitter i uskifte med særeiemidlene etter ektepakt, så vil kona kunne råde over 1/3 av de totale midlene i testament. Hun må også her i tillegg forholde seg til pliktdeleregelen.

Testament i uskifte

Kan særeie gjøres tidsbestemt?

av

Et særeie kan både gjøres tidsbestemt og være betinget. Det kan for eksempel avtales at særeie begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeie blir felleseie hvis ektefellene får barn sammen. Sistnevnte er såkalt betinget særeie.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker bistand til å opprette ektepakt.

Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800.

For bistand til ektepakt har vi en faspris på kr 3 000 + 25 % mva ( 3 750 inkl.mva)

Hva er sammensatt skifte?

av

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør.

Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som satt i uskifte døde. Dødsboene gjøres opp på vanlig måte etter arveloven.

Det er på grunn av sammensatt skifte at ektefeller kan sikre hverandre ved død gjennom ektepakt. En ektepakt regulerer skiftet etter ekteskapsloven.  Ektefellene kan også sikre hverandre ved død gjennom testament som regulerer skifte etter arveloven.

Har du spørsmål om skifte etter ekteskapsloven eller arveloven, eller spørsmål om ektepakt eller testament. Ta kontakt på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

Må en ektepakt tinglyses?

av

En ektepakt må ikke tinglyses for at den skal være gyldig mellom ektefellene, men dersom den skal stå seg mot krav fra andre så må den tinglyses.

Skal ektepakten få rettsvern mot f.eks. den enes kreditorer så er det viktig at man har husket på å tinglyse ektepakten.

Ektepakten sendes til: Ektepaktregisteret, 8910 Brønnøysund

Hva koster det å tinglyse en ektepakt?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 1516,-

Hva koster det å bestille en kopi av ektepakt i Ektepaktregisteret?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 181,-

 

Ekteskapsloven § 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Formkrav for ektepakt

av

Det er mange grunner til å velge å inngå en ektepakt, men hva er formkravene?

  1. Ektepakten må være skriftlig.
  2. Ektepakten må inngås i nærværet av to vitner som begge ektefellene godtar og som er tilstede samtidig og underskriver ektepakten eller vedkjenner seg sin tidligere underskrift.
  3. Både vitnene og ektefellene skal være tilstede samtidig ved undertegning.
  4. Vitnene må være myndige. Man kan ikke benytte seg av barn under 18 år. Vitnene må også være ved full sans og samling.

 

Ekteskapsloven § 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

Har du behov for hjelp til å lage en ektepakt? kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Trenger vi ektepakt?

av

En ektepakt er en avtale om en annen fordeling ved ekteskapets opphør enn det som følger av ekteskapsloven. Videre må gaver mellom ektefeller gis i form av ektepakt for å være gyldige. Dere trenger derfor ikke ektepakt hvis lovens normalordning passer bra for dere. Utgangspunktet ved lovens normalordning er at hver beholder det de har med seg inn i ekteskapet og det de har arvet, mens resten deles likt.

Trenger du å sette opp en ektepakt eller har du spørsmål om du trenger en ektepakt? Kontakt oss på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Formkravene for ektepakt er regulert i ekteskapsloven § 54

§ 54.​ Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge,​ må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige​ og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.​

Skjevdeling av aksjer

av

Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra.

Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense mellom avkastning av kapital og verdier som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side. Denne grensen kan by på bevismessige problemer. Hvordan skal man feks skille verdiøkning som skyldes arbeid fra den ene parten og verdiøkning grunnet andre årsaker?

Man kan også få bevismessige problemer i de tilfeller hvor det har skjedd en ombytting av verdier, altså at verdier som stammer fra avkastning har blitt brukt til å kjøpe andre formuesobjekter. For å få skjevdelt ombyttede verdier må det være en klar forbindelse ved at den opprinnelige skjevdelingsposten er skutt inn eller ombyttet i eiendeler som finnes på skjæringstidspunktet.

For begge disse problemstillinger kreves det sannsynlighetsovervekt, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden . Rettspraksis uttaler at  en konkrete pengestrømmen ikke nødvendigvis må følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her. Det bør altså ikke stilles strengere krav til bevis enn det som teoretisk sett kan oppfylles.

Denne problemstillingen kan lede til at det må foretas en forholdsmessig fordeling mellom ektefellene. Dette betyr at skjevdelingskravet kan bli mindre enn hva det opprinnelig var, og det kan være lurt å være oppmerksom på denne problemstillingen dersom du har skjevdelingsmidler med deg inn i ekteskapet. Ved en eventuell skilsmisse er det du som har bevisbyrden for at midlene fantes før ekteskapets inngåelse, og at de finnes i behold ved ekteskapets opphør.

 

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800

Halvparten hver ved skilsmisse?

av

Nei, det er ikke slik at man nødvendigvis får halvparten hver ved skilsmisse. Du har i utgangspunktet krav på halvparten av de verdier som er skapt i ekteskapet, men du har krav på alt det du hadde med deg inn eller har arvet, og det samme har din ektefelle.

Hvis man ønsker en annen fordeling enn dette så må man inngå ektepakt.

Trenger du råd knyttet til ektepakt eller et skilsmisseoppgjør? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Ring oss