Innløsning av festetomt – innløsningssum

Ved en gjennomgang i 2013 fant departementet at det forelå omtrent 170 000 unike tomtefesteforhold til bolig eller fritidshus i Norge. Selv om det inngås færre tomtefesteavtaler enn tidligere utgjør dette fortsatt en stor andel.

En festekontrakt kan slettes gjennom at festeren overtar eiendomsretten til grunnen og innløser festeretten, eller ved at grunneieren får tilbake rådigheten over tomten. Det knytter seg flere vilkår til begge alternativer. Det er viktig å være klar over at det foreligger faste tidspunkter hvor innløsning kan skje. Dersom du oversitter fristen kan det for fritidsboliger være ti år å vente til neste anledning.

Fester av bolig- og fritidstomter har en lovbestemt adgang til å kreve tomten innløst. Fester kan kreve å få kjøpe tomten av bortfester. Uenigheter kan oppstå ved fastsettelsen av innløsningssummen, altså størrelsen på vederlaget til bortfester. Lovens utgangspunkt er enkelt, men i praksis er det mange hensyn som må tas og faktorer som kan spille inn på resultatet.

Tomtefesteloven § 37 oppstiller to alternativer for beregningen av innløsingssummen i de tilfeller dette ikke er avtalt på forhånd:

  • 25 ganger årlig (oppjustert) festeavgift. Dette er hovedregelen som benyttes for festeavtaler som er tidsubegrenset og i de tilfeller bortfester ikke krever 40 % av tomteverdien.
  • For festeavtalene der det er avtalt en tidsbegrensning, kan bortfester kreve 40 % av markedsverdien.

Hva som er markedsverdien for en tomt kan være vanskelig å sette. I tillegg har tomtefesteloven noen spesielle prinsipper som skal benyttes ved verdifastsettelsen.

Vi kan bistå ved innløsning av festetomt, enten du er fester eller bortfester.

Rask, effektiv og gratis førstekontakt

Vi i Advokatfirmaet Wulff står klare til å hjelpe deg å vurdere din sak kort tid etter at du tar kontakt. Vi vil hjelpe deg først og fremst med hvem av våre ansatte som best kan bistå deg og dersom vi ikke har den kompetansen du trenger så hjelper vi deg gjerne med å finne en advokat som har nødvendig kunnskap.

Dersom du vet du har en sak så vil det beste oftest å være å ringe oss direkte på telefon 751 75800. Når du ringer oss får du følgende 5 valg:

  1. Advokat Christian Wulff Hansen
  2. Advokat Marita Pedersen
  3. Advokatfullmektig Susanne Danielsen
  4. Advokatfullmektig Petter Meldal Nilsskog
  5. Kø hvor den som er ledig tar telefonen

Dersom en av våre advokater er opptatt i møte, i retten eller i en annen telefon, vil du møte telefonsvarer. Det beste da er å forsøke et annet nummer. Som regel best å trykke på nr. 5.

Dersom du er usikker på om din sak er en sak som bør tas videre og at advokathjelp er noe som kan være til hjelp for deg, så er det beste at du bruker vår gratistjeneste som er kontaktskjemaet her: GRATIS KONTAKTSKJEMA

Når du bruker kontaktskjemaet så er det vi internt som fordeler forespørslene etter ledig kapasitet. Her vil vi enten svare deg gratis på den eposten du oppgir eller ringe deg opp for en gratis samtale om din sak.

Vi hjelper også med å veilede deg på om du har krav på fri rettshjelp.

Innløsning av festetomt – innløsningstid

Det følger av tomtefesteloven § 32 at festeren kan kreve å få innløst en festetomt til bolighus eller fritidshus når det har gått 30 år av festetiden – dersom kortere tid ikke er avtalt – eller når festetiden er ute. Krav om innløsning må fremsettes senest ett år før innløsningstiden kommer.

Etter at det har gått 30 år av festetiden kan festeren kreve å få innløst tomt til bolighus når det har gått to nye år og tomt til fritidshus når det har gått ti nye år.

Når en tomt er festet bort på livstid og festeren dør kan også festerens ektefelle, livsarving, fosterbarn i samme stilling som livsarving eller samboer til ektefelle kreve innløsning innen ett år etter festerens død.

 

Prøveordning med videopptak av forklaringer i ankesak

Den 1. oktober trådte en lovendring i krafts om gjør det mulig for lagmannsretten å benytte videopptak fra tingretten i ankesaker. Samtidig ble det gitt forskrifter om oppbevaring, innsyn i og avspilling av slike opptak.

Ordningen gjelder for både sivile saker og straffesaker.

Foreløpig er det kun Nord-Troms tingrett som omfattes av prøveordningen. Nord-Troms tingrett har hatt et prøveprosjekt der det siden i vår har blitt gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.

Ordningen har vært omtvistet og flere høringsinstanser har vært svært kritiske til ordningen.

 

Lovendringen medfører:

  • Straffeprosessloven har fått en ny § 23:
Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.

Opptak kan unnlates når

a) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
b) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 21.

Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.

Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.

Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 

  • Straffeprosessloven § 331 nytt femte ledd er også endret:

Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

  • Tvisteloven har fått en ny § 13-7:

Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling

(1) Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.
(2) Opptak kan unnlates når
a) saken behandles etter reglene i kapittel 10,
b) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
c) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.
(3) Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
(4) Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.
(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.
(6) Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 
  • Tvisteloven § 23-2 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift. 
  • Tvisteloven § 24-1 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

Ny personopplysningslov

Stortinget har vedtatt ny persopplysningslov, men det er ikke fastsatt tidspunkt for ikrafttredelsen. Den nye personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation), denne forordningen gjelder fra 25. mai 2018.

Ny personopplysningslov, lovvedtak 54 (2017-2018), avløser gjeldende personopplysningslov, lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven er ikke sanksjonert. Den nye loven inneholder to hovedelementer. For det første gjøres EUs personvernforordning til norsk lov gjennom en inkorporasjonsbestemmelse, se den nye lovens § 1. I tillegg inneholder loven en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Det var ment å sette loven i kraft samtidig som forordningen får anvendelse i EU-statene 25. mai 2018, men dette er utsatt og det er per i dag ikke fastsatt når loven skal settes i kraft.

Den nye personopplysningsloven inneholder også en rekke endringer i særlovgivningen, se den nye lovens § 34. Dette dreier seg dels om lovtekniske endringer, hovedsakelig endringer av henvisninger til gjeldende personopplysningslov og dels endringer av innholdsmessig art. Les forarbeidene her.

Helligdagsfreden

I disse mai-tider der røddagene kommer som perler på en snor, kan det være grunn til å minne om helligdagsfreden.

I Lov om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsfredloven) kan du lese at

  • For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. (§ 1)
  • I julen er det første juledag og andre juledag som er helligdager (§ 2 J og K)
  • På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. (§ 3)
  • På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Det finnes en rekke unntak for kiosker, små dagligvarebutikker på under 100 m2 osv. (§ 5)
  • Straffen for å bryte bestemmelsene i helligdagsfredloven er bøter.

 

Forbud mot bruk av mobiltelefon under kjøring av motorvogn

De fleste har fått med seg at det ikke er lov å snakke i mobil uten handsfree når man kjører bil. Dette gjelder selvfølgelig også sending av meldinger og annen bruk, men hvor er dette hjemlet?

Forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn regulerer forbudet.

I § 1 fremgår det hva som menes med en mobiltelefon og hva man regner som bruk av mobiltelefon.

§ 1.Definisjoner

I denne forskrift forstås med:

a) Mobiltelefon: radioutstyr for kommunikasjon over offentlig nett.
b) Bruk av mobiltelefon: enhver betjening av mobiltelefonens funksjoner.

§ 2.Førers bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn

Fører av en motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøring.

Fører kan likevel bruke mobiltelefonen til å starte opp, gjennomføre og avslutte en samtale når mobiltelefonen under kjøringen er håndfri eller er plassert i en holder.

Holderen skal være forsvarlig fastmontert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjøring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets orginalinnredning.

Når mobiltelefonen brukes håndfritt, kan den også benyttes til å styre og avspille lydfiler.

Om nærskole og søknad om å bytte skole

Det følger av opplæringsloven § 8-1 at grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU:18 1995 og Ot.prp. nr. 46 (1998-1999). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen.

Den enkelte kommunen har mulighet til å lage forskrifter som avgjør hvilken skole som er nærskolen i hvilket nabolag, altså hvilken skolekrets en adresse tilhører. Dette er vanlig i de kommuner som har kapasitetsproblemer.  Kapasitet på skolen kan bare få betydning for skolekretsen/nærskolen når det kan dokumenteres at en skole er full.

Man kan søke om å bytte skole selv om den adressen en bor på tilhører en viss skolekrets. Det kan være sosiale eller medisinske forhold som ligger til grunn for et slikt ønske, eller at barnets søsken går på en annen skole. Skolen må ved slike søknader følge forvaltningsloven, herunder krav til begrunnelse og informasjon om klagerett.

Straffeutmåling – varetektsfradrag

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag.

Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon utover 4 timer skal det gis ytterligere fradrag som svarer til 1 dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon.

Dette betyr at man i enkelte saker opplever at straffen kan anses utholdt i sin helhet ved domsavsigelsen, selv om frihetsberøvelsen har vart noe kortere enn den fastsatte straffen. I sjeldne tilfeller kan det skje at en person på grunn av varetektsfradraget har sonet lenger enn straffen som idømmes. I slike tilfeller snakker vi da om oversoning, noe som kan gjøre at den domfelte får krav på erstatning.

Foreldelse av straffbare forhold

En handling kan ikke straffes etter at den er foreldet.

Foreldelsesfristen for de ulike lovbruddene varierer ut fra hva strafferammen er. Dette følger av straffeloven § 86, som sier:

«Fristen for foreldelse av straffansvar er

  • 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år
  • 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år
  • 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år
  • 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år
  • 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år»

Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte. For enkelte lovbrudd starter ikke fristen å løpe før den dagen fornærmede fyller 18 år.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at den som er mistenkt for handlingen får status som siktet i saken.

 

For enkelte lovbrudd er det ingen foreldelsesfrist. Dette er alvorlige forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger. Forutsetningen er at handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Straffansvaret for drap, voldtekt og seksuell omgang med barn foreldes heller ikke.

Ring oss