advokat mosjøen

§ 64.Konkursbegjæring og sikkerhet: En gjennomgang av begrensningene

av
konkursloven, § 64, sikkerhet og konkurs, insolvenspresumsjon, insolvent skyldner, konkursbegjæring, panterett, betryggende sikkerhet, unntak fra konkurs, rettigheter for kreditorer, begrensninger i konkurs, insolvente skyldnere, konkurshåndtering, betalingsoppfordring, sikkerhetsstillelse, kreditorrettigheter, insolvensvurdering, tredjemannspanterett, konkursprosessen, insolvenspresumsjon, rettssaker om konkurs, konkursforberedelse, juridiske begrensninger, pantestatus, konkursbegjæring og sikkerhet, konkursrisiko, insolvensregler, panthavers rolle, sikkerhetsevaluering, konkurslovens bestemmelser, advokat Mosjøen, konkursadvokat, gjeldsforhandling advokat, advokathuset Helgeland, Wulff advokat, advokatfirma, gjeldsrådgiver, juridisk bistand, konkursprosess, insolvens, restrukturering, gjeldsordning, gjeldsproblemer, økonomisk rådgivning, rettslig veiledning, insolvensbehandling, juridisk ekspertise, gjeldsforhandlingsadvokat, rettslige tjenester, inkasso, fordringshavere, rettslig representasjon, gjeldsordningsavtale, kreditorforhandlinger, konkursadvokat Mosjøen, gjeldsrådgivning Helgeland, konkursbehandling, juridisk konsultasjon, gjeldshåndtering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Er kreditorfordringen forsvarlig sikret, kan det da åpnes konkurs? I § 64 i konkursloven finner vi visse restriksjoner for når en insolvent skyldner kan tvinges inn i konkurs. Her belyser vi de nødvendige elementene som må være til stede for at en konkursbegjæring skal kunne aksepteres, selv i møte med en insolvent skyldner.

Sikkerhet som skjold mot konkurs:

Når en fordringshaver har et forsvarlig pant i skyldnerens eiendeler, tårner spørsmålet seg opp: kan en insolvent skyldner fremdeles bli drevet mot konkurs? Konkurslovens § 64 definerer klare situasjoner der konkurs ikke kan initiere på grunnlag av fordringer som allerede er adekvat sikret. Denne paragrafen setter i hovedsak opp tre hovedscenarier der konkursbegjæringen stanses.

Kompleksitet i praktisk anvendelse:

Det virker åpenbart ved første øyekast: en grundig panterett i skyldnerens eiendeler burde være tilstrekkelig til å avverge en konkursbegjæring, spesielt hvis skyldneren befinner seg i en økonomisk hengemyr. Men som med mange juridiske forhold, ligger djevelen i detaljene. Realiteten er at det er vanskelig å fastslå hva som utgjør en «betryggende» sikkerhet i praksis. Dette spennende gråområdet blir belyst i rettspraksisen, der Høyesterett i saker som Rt-1956-300 har drøftet nødvendigheten av sterkt bevis for at pantet faktisk gir en adekvat sikring.

Tidspunktets betydning:

Spørsmålet om hvorvidt en sikkerhet er tilstrekkelig må vurderes på tidspunktet konkursbegjæringen skal vurderes. Dette har blitt underbygget i saker som Rt-1994-441. Avgjørelsen om konkursåpning må knyttes til tidspunktet for rettens vurdering, og en sikkerhet som ble betraktet som «betryggende» på et tidligere tidspunkt, kan ha endret status ved rettens beslutning.

Unntakene og veien fremover:

Det er bemerkelsesverdig at konkurslovens § 64 legger visse unntak for regelen. For eksempel kan tredjemannspanterett føre til en konkursbegjæring, men også her finnes det nyanser. En panthaver kan fremdeles ikke initiere en konkurs dersom det ville være i strid med betingelsene for sikkerhetsstillelsen. Dette understreker kompleksiteten i konkurshåndtering og rettighetene til både kreditorer og skyldnere.

Konkurshåndtering innebærer en nøye balanse mellom rettighetene til kreditorer og skyldnere. Konkurslovens § 64 gir noen nødvendige grenser for når en konkursbegjæring kan stanses, under visse sikkerhetsforhold. Men som med mange juridiske spørsmål, er praksisen ikke alltid svart-hvitt. Utfallet kan variere avhengig av kompleksiteten i pantenes art og tidspunktet for rettens beslutning.

Plikt til å opplyse om viktige bevis – En nøkkelrolle i tvisteloven § 5-3

av
Kravet om å informere om essensielle bevis, Forpliktelsen til å oppgi relevante bevis, Plikten til å dele viktige dokumentasjoner, Ansvar for å opplyse om avgjørende bevis, Kravet om å informere om vesentlige bevisstykke, Forpliktelsen til å avsløre betydningsfulle bevis, Plikten til å dele viktig bevismateriale, Ansvar for å opplyse om essensielle bevisfunn, Kravet om å informere om relevante bevisforhold, Forpliktelsen til å avsløre sentrale bevisfaktorer.

Når det oppstår tvister, er det avgjørende at begge parter har tilgang til relevant informasjon og bevis for å kunne ta stilling til kravene som reises. I tvisteloven § 5-3 finner vi bestemmelser om plikten til å opplyse om viktige bevis før en sak reises.

Plikten til å opplyse om viktige bevis:
I samsvar med tvisteloven § 5-3 har både den som varsler om et krav og den som bestrider et varslet krav en plikt til å samtidig opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som de selv kjenner til, og som de ikke kan regne med at den andre parten er kjent med. Denne plikten gjelder uavhengig av om beviset er til støtte for parten selv eller for den andre parten.

Begrensninger og relevante regler:
Plikten etter første ledd er underlagt begrensninger som følger av reglene om bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22, samt andre bevisregler i loven. Det er viktig å være oppmerksom på disse reglene og handle i samsvar med dem ved opplysning om viktige bevis.

Betydningen av å opplyse om viktige bevis:
Formålet med plikten til å opplyse om viktige bevis er å sikre at begge parter har tilgang til all relevant informasjon før en sak reises. Dette legger til rette for en mer rettferdig og balansert behandling av tvisten. Gjennom åpenhet og deling av informasjon kan partene få en bedre forståelse av hverandres posisjoner og argumenter, og det kan åpne opp for muligheten til å finne en minnelig løsning før en rettslig prosess.

Konsekvenser av manglende opplysning:
Det er viktig å ta plikten til å opplyse om viktige bevis på alvor. Manglende opplysning om viktige bevis kan få negative konsekvenser ved en senere sakskostnadsavgjørelse. Vurderingen av hva som anses som viktige bevis og som parten burde ha opplyst om, vil bli basert på en konkret vurdering av saken. Det er derfor avgjørende å oppfylle denne plikten for å unngå eventuelle ugunstige konsekvenser.

Opplysningsplikten som en forlengelse av sannhets- og opplysningsplikten:
Kravet om opplysning om viktige bevis før en sak reises, utvider sannhets- og opplysningsplikten som følger av tvisteloven § 21-4 etter at en sak er reist. Det er viktig å merke seg at opplysningskrav
av viktige bevis er en kontinuerlig forpliktelse gjennom hele tvisteprosessen.

Oppfordring til samarbeid og rettferdig prosess:
Plikten til å opplyse om viktige bevis er en oppfordring til samarbeid og åpenhet mellom partene. Ved å dele relevant informasjon, legger man til rette for en rettferdig prosess der begge parter har lik tilgang til bevisene som kan påvirke utfallet av saken. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til rettssystemet.

Profesjonell juridisk bistand og rådgivning:
I komplekse tvistesaker kan det være hensiktsmessig å søke profesjonell juridisk bistand for å sikre at man oppfyller plikten til å opplyse om viktige bevis på en korrekt og effektiv måte. En erfaren advokat kan veilede og bistå klienten med å identifisere relevante bevis, vurdere bevisenes betydning og sikre at all nødvendig informasjon blir delt i samsvar med tvisteloven.

Oppsummering:
Plikten til å opplyse om viktige bevis i henhold til tvisteloven § 5-3 er en sentral del av tvisteprosessen. Ved å oppfylle denne plikten sikrer man at begge parter har tilgang til relevant informasjon som er avgjørende for å ta stilling til kravene som reises. Det er viktig å være klar over begrensningene og relevante regler knyttet til opplysning om bevis, samt å samarbeide for å opprettholde en rettferdig og balansert prosess. Ved behov bør man søke juridisk bistand for å sikre at man oppfyller plikten på en korrekt og effektiv måte.

Hva er pliktene til den som iverksetter et tiltak med hensyn til omframrådgjerder?

av
Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand, nabolov, naboeiendom, rettigheter, byggverk, omframrådgjerder, grannehøve, lovfestede retningslinjer, konflikthåndtering, samtykke, praktisk utførelse, balansering, juridiske implikasjoner, nabolovsituasjon, dialog, beskyttelse, nabo-kommunikasjon, konfliktløsning, ansvar, implementering, rettferdighet, nabolovbestemmelser, nabokrangel, rettslige krav, praktiske hensyn, nabo-rettigheter, tidsaspekt, tòleranse, varsling, byggeprosjekt, rettighetsavveining

Granneloven slår fast at den som iverksetter et tiltak, ikke nødvendigvis må dekke kostnadene for omframrådgjerder dersom byggverket eller andre strukturer på naboeiendommen tåler mindre enn det som normalt anses akseptabelt i henhold til grannehøve. Likevel er det viktig å stille spørsmål om når og under hvilke omstendigheter en slik plikt oppstår.

Situasjonen blir ytterligere komplisert når slike omframrådgjerder er relevante for tiltaket i seg selv. Her oppstår en balansegang mellom å ivareta naboens rettigheter og å håndheve nødvendigheten av tiltaket. Loven krever at tiltakshaveren skal sette i verk omframrådgjerdene dersom det er rimelig å forvente at naboen ønsker dette og er villig til å bære kostnadene.

En annen viktig faktor i denne sammenhengen er tidsaspektet. Når en av partene innser at omframrådgjerdene er nødvendige for å sikre naboens interesser, pålegges det en plikt til å varsle den andre parten uten unødig forsinkelse. Dette understreker betydningen av å opprettholde en åpen og konstruktiv dialog mellom naboer i slike situasjoner.

Det er også viktig å merke seg at loven legger til rette for en balansert tilnærming. Mens den på den ene siden beskytter naboenes rettigheter og interesser, tar den også hensyn til den praktiske utførelsen av tiltakene. Ved å skape et system der hensiktsmessighet og forutsigbarhet spiller en rolle, søker loven å unngå unødvendig byrde for tiltakshaveren samtidig som naboens rettigheter ivaretas.

Er terminvise erstatninger den beste løsningen i skadesaker etter Grannelova?

av
terminvise erstatninger, terminvise ytelser, skadeerstatning, vederlag, skadesaker, rettspraksis, erstatningsordning, engangssum, personskade, skadeerstatningsloven, juridisk vurdering, rettferdig løsning, erstatningsbeløp, skadens omfang, balansert tilnærming, rettsavgjørelse, sikkerhetsstillelse, pantsettelse, tinglysning, juridisk prosess, rettssak, erstatningskrav, skadevurdering, konfliktløsning, rettigheter og plikter, økonomisk kompensasjon, erstatningssum, rettsprinsipper, erstatningsansvar, skadeomfang, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Når skader og ulemper oppstår, er det ofte et spørsmål om hvordan erstatninger skal håndteres på en rettferdig måte. En interessant tilnærming som rettspraksis har tatt, er bruken av terminvise ytelser. Men er dette alltid den optimale løsningen?

I juridiske sammenhenger er erstatninger og vederlag en viktig del av konfliktløsningen når skade eller ulempe oppstår. Ofte settes erstatningen som en engangssum, men det finnes tilfeller der terminvise ytelser blir ansett som mer hensiktsmessige. Spesielt når det kommer til personskader, regulerer skadeerstatningslova § 3-9 bruken av slike ytelser.

Retten kan beslutte at erstatningen eller vederlaget skal utbetales over tid i tilfeller der usikkerheten omkring skadens varighet eller reduksjon er til stede. Dette kan for eksempel være når det er vanskelig å fastslå hvor lenge en tidsavgrenset virksomhet vil forårsake skade eller når det er grunn til å tro at skaden vil reduseres betydelig på kort sikt.

Domstolen har også muligheten til å fastsette terminvise ytelser i situasjoner der skadens omfang er usikkert, og en nøye vurdering kreves før en endelig erstatning kan fastslås. Partene i saken har også rett til å kreve umiddelbar fastsettelse av erstatning eller vederlag for den delen av tapet som kan fastslås umiddelbart.

Det er viktig å merke seg at terminvise ytelser ikke er en statisk løsning. Lovverket gir rom for en revisjon av disse ytelser etter en viss periode. Partene kan kreve en ny vurdering av terminvis erstatning eller vederlag dersom det har gått minst 5 år siden siste fastsettelse. Dette gir rom for rettferdighet og aktualisering i saker der situasjonen kan endre seg over tid.

For å sikre at terminvise erstatninger eller vederlag blir oppfylt, kan retten bestemme at det skal stilles sikkerhet. Dette kan være en nødvendig forsikring for at forpliktelsene blir etterfulgt. I tillegg kan eiendommen eller tiltaket som saken dreier seg om, bli pant for erstatningen eller vederlaget, noe som gir ytterligere sikkerhet for partene.

Når en rettsavgjørelse er endelig, har lederen av retten ansvar for å tinglyse opplysninger om erstatnings- eller vederlagsskyld og panterett. Dette sikrer en offisiell registrering og gjennomsiktighet i prosessen.

Fornærmedes rett til fri rettshjelp ved vurdering av anmeldelse

av

Lov om fri rettshjelp § 11 første ledd nr. 6 hjemler fornærmedes rett til bistandsadvokat for vurdering av anmeldelse:

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:
6 : til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven​ § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

Retten til fri rettshjelp gis bare for saker der fornærmede vil ha rett på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 første ledd bokstav a eller b. Dette gjelder følgende typer saker:

Straffeloven § 168 Brudd på oppholds- og kontaktforbud

Straffeloven § 253 Tvangsekteskap

Straffeloven § 257 Menneskehandel

Straffeloven § 282 Mishandling i nære relasjoner

Straffeloven§ 284 Kjønnslemlestelse

Straffeloven§ 291 Voldtekt

Straffeloven § 294  Grovt uaktsom voldtekt

Straffeloven § 295  Misbruk av overmaktsforhold og lignende

Straffeloven § 296 Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon

Straffeloven § 299 Voldtekt av barn under 14 år

Straffeloven § 302 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

Straffeloven § 304 Seksuell handling med barn under 16 år

Straffeloven § 312 Incest

Straffeloven § 314 Seksuell omgang mellom andre nærstående

Eller hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse,.

I forarbeidene til bestemmelsen begrunnes regelen ut fra fornærmedes behov for en nøytral og profesjonell samtalepartner i spørsmålet:

Det kan være viktig for fornærmede å ha en nøytral og profesjonell samtalepartner som også kan vurdere ulike juridiske aspekter ved saken, for eksempel foreldelse, bevisspørsmål mv. Dette kan også spare politi og påtalemyndighet for arbeid

(Ot.prp.nr.11 (2007-2008) s. 43 (pkt.9.3.4)

Ta kontakt med oss via telefon 751 75 800 eller vårt kontaktskjema hvis du ønsker en samtale om saken din.

Gjerdeplikt og gjerderett

av

Uenigheter om gjerdehold er en kilde til konflikt mellom naboer. Mange spørsmål kan i de store linjer løses gjennom lov om grannegjerde (grannegjerdeloven eller bare gjerdeloven).

Denne loven gjelder bare der hvor det ikke er avtalt noe eller hvor noe annet følger av særlige rettsforhold. Dette kan være ekempelvis forskrifter, reguleringplaner, jordskiftedommer etc.

Lovens § 3 sier at gjerdet skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til skade for folk eller husdyr.

Gjerdet skal i utgangspunktet stå i delelinjen mellom to eiendommer, maksimalt 0,5 meter fra delelinjen hver vei, jf. § 4. Man kan fravike dette mot erstatning for grunneieren.

Etter § 6 har man rett til å sette opp gjerde dersom man selv dekker kostnadene. Etter § 7 kan man kreve at det settes opp gjerde dersom begge eiendommene har nytte av det og den sammenlagte nytten oppveier kostnadene med gjerdet. Dette er en skjønnsmessig vurdering som kan by på noen utfordringer. På generelt grunnlag er man ofte tjent med å ha gjerde av ulike hensyn. Dersom naboen har husdyr vil nytten av gjerdet være svært stor.

Man kan be jordskifteretten om avgjørelse i gjerdetvister, noe som ofte er mer hensiktsmessig i det jordskifteretten har anledning til å komme med mer fleksible løsinger enn det tingretten har.

Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

av

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50.
I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13:


§ 6-13.​ Sakskostnader

(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:
a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,
b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​
c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
d)et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
e)et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.​


(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso)​ regnes ikke som sakskostnader etter denne paragrafen.


(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksrådet settes fram for tingretten.


(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter første ledd bokstav d

Er du usikker på om du har en sak eller ikke? Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema for en gratis vurdering av din sak eller ring oss på 751 75 800.

Er møtene i forliksrådet offentlige?

av

Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.

Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9:

6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok

(1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven​1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører​ hvis begge parter ber om det.

(2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av kapittel 14.

(3) Rettsboken fra forliksrådets møte skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.

Hovedregelen om offentlighet gjelder også for møter i forliksrådet. Om adgangen til å la møtet gå for lukkede dører vises det i forarbeidene til bestemmelsen hensynet til en vellykket gjennomføring av meklingen.

Som det fremgår av bestemmelsen forutsetter imidlertid dette at begge parter ber om dette, samt at det ikke er ønskelig med dom i saken. 

Skjevdeling av aksjer

av

Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra.

Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense mellom avkastning av kapital og verdier som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side. Denne grensen kan by på bevismessige problemer. Hvordan skal man feks skille verdiøkning som skyldes arbeid fra den ene parten og verdiøkning grunnet andre årsaker?

Man kan også få bevismessige problemer i de tilfeller hvor det har skjedd en ombytting av verdier, altså at verdier som stammer fra avkastning har blitt brukt til å kjøpe andre formuesobjekter. For å få skjevdelt ombyttede verdier må det være en klar forbindelse ved at den opprinnelige skjevdelingsposten er skutt inn eller ombyttet i eiendeler som finnes på skjæringstidspunktet.

For begge disse problemstillinger kreves det sannsynlighetsovervekt, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden . Rettspraksis uttaler at  en konkrete pengestrømmen ikke nødvendigvis må følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her. Det bør altså ikke stilles strengere krav til bevis enn det som teoretisk sett kan oppfylles.

Denne problemstillingen kan lede til at det må foretas en forholdsmessig fordeling mellom ektefellene. Dette betyr at skjevdelingskravet kan bli mindre enn hva det opprinnelig var, og det kan være lurt å være oppmerksom på denne problemstillingen dersom du har skjevdelingsmidler med deg inn i ekteskapet. Ved en eventuell skilsmisse er det du som har bevisbyrden for at midlene fantes før ekteskapets inngåelse, og at de finnes i behold ved ekteskapets opphør.

 

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800

Ring oss