ektepakt

Kan særeie gjøres tidsbestemt?

av

Et særeie kan både gjøres tidsbestemt og være betinget. Det kan for eksempel avtales at særeie begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeie blir felleseie hvis ektefellene får barn sammen. Sistnevnte er såkalt betinget særeie.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker bistand til å opprette ektepakt.

Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800.

For bistand til ektepakt har vi en faspris på kr 3 000 + 25 % mva ( 3 750 inkl.mva)

Hva er sammensatt skifte?

av

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør.

Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som satt i uskifte døde. Dødsboene gjøres opp på vanlig måte etter arveloven.

Det er på grunn av sammensatt skifte at ektefeller kan sikre hverandre ved død gjennom ektepakt. En ektepakt regulerer skiftet etter ekteskapsloven.  Ektefellene kan også sikre hverandre ved død gjennom testament som regulerer skifte etter arveloven.

Har du spørsmål om skifte etter ekteskapsloven eller arveloven, eller spørsmål om ektepakt eller testament. Ta kontakt på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

Når bør man skrive ektepakt?

av

Det er to muligheter når man skal skrive ektepakt. Enten skriver man en ektepakt før man gifter seg eller etter man gifter seg. Dersom man gjør det før så er det som regel i perioden etter man har blitt forlovet. Jeg har ikke vært borti at noen har skrevet en ektepakt for det tilfellet at de en gang i fremtiden skal gifte seg.

  • En ektepakt som skrives før ekteskapet er inngått kan være lettere å få til da noen kanskje vil unngå å inngå ekteskap hvis de ikke får til den ektepakten de har sett for seg.
  • De som skriver ektepakt etter ekteskapet ble inngått får ofte en problemstilling fra den som blir stilt svakere enn lovens regler om hvorfor de skal gå med på å lage en ektepakt da det vil stille dem svakere ved et brudd enn ellers etter loven.
  • Andre inngår ektepakter som gir samme rettighet som f.eks. skjevdeling ville gitt dem, men sikrer da at det ikke blir særlig konflikt om et skjevdelingskrav ved et brudd. F.eks har en av ektefellene mottatt en større arv og vil ha denne som sitt særeie (ved ektepakt) mens det uansett ville kunne blitt krevd som skjevdeling. Det kan være gode grunner for å sikre arven som særeie selv om man ville kunne krevd dette skjevdelt.
  • Særeie kan kun avtales ved bruk av ektepakt.

Trenger du ektepakt eller er du i konflikt med din eks om skiftet etter ekteskapet? Ring oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Trenger du testament? Hva arver ektefellen?

av

Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.

Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.

Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.

Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.

Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.

 

Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.

Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger​ etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda​ ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Trenger vi ektepakt?

av

En ektepakt er en avtale om en annen fordeling ved ekteskapets opphør enn det som følger av ekteskapsloven. Videre må gaver mellom ektefeller gis i form av ektepakt for å være gyldige. Dere trenger derfor ikke ektepakt hvis lovens normalordning passer bra for dere. Utgangspunktet ved lovens normalordning er at hver beholder det de har med seg inn i ekteskapet og det de har arvet, mens resten deles likt.

Trenger du å sette opp en ektepakt eller har du spørsmål om du trenger en ektepakt? Kontakt oss på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Formkravene for ektepakt er regulert i ekteskapsloven § 54

§ 54.​ Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge,​ må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige​ og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.​

Gaver mellom ektefeller

av

Du har lyst å gi din ektefelle en gave utover det vanlige. Altså ikke blomster, julegave eller annet i samme prisklasse, men f.eks halvparten av huset, halvparten av en hytte, en verdifull bil eller annet. Hvordan skal du da gå frem?

Det følger av ekteskapsloven § 50 at gaven da må skje ved ektepakt for å være gyldig.

 

Lov om ekteskap [ekteskapsloven] § 50. Gaver.

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Hos oss får du hjelp til å inngå ektepakt og til å få den registrert i Ektepaktregistret. Kontakt oss for avtale på 751 75 800

 

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

av

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Hva er en ektepakt?

av

En ektepakt er en type avtale mellom ektefeller. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav til hvordan avtaler skal inngås. Avtaler kan inngås muntlig, skriftlig eller gjennom konkludent adferd.  Enkelte avtaler mellom ektefeller må imidlertid gjøres på en bestemt måte, som ektepakt.

Dette gjelder for det første gaver som er større en vanlig gaver. Hvis den ene ektefellen skal gi den andre ektefellen et hus eller en hytte eller noe annet som ektefeller ikke gir hverandre til vanlig, så må dette gjøres ved ektepakt. Disse reglene mer ment å hindre ektefeller fra å lure midler unna kreditorer.

For det andre må en avtale om særeie gjøres ved ektepakt. Særeie kan oppstå på ulike måter, som for eksempel ved at det er bestemt av arvelater, men hvis det skal avtales særeie mellom ektefellene så må denne avtalen gjøres ved ektepakt. Særeie innebærer at eiendeler skal være unntatt fra likedeling når ekteskapet oppløses.

 

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

av

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles ved død. Det er videre mulig å opprette gjensidig testament for å sikre at mest mulig tilkommer den andre ved et dødsfall. På grunn av reglene om pliktdelsarv er det ikke mulig for ektefeller med barn å avtale at den andre ektefellen skal overta alt ved død, med mindre barna fraskriver seg retten til arven. Med løsningen som er skissert overfor sikrer man likevel at den gjenlevende ektefellen sitter igjen med 5/6 av ektefellenes eiendeler hvis man forutsetter at begge ektefellene eier like mye.

Dette kan vises med et eksempel. La oss si at Peder og Kari begge har særkullsbarn og eier hver 1 200 000. Hvis Peder dør blir hans særeie omgjort til felleseie. Kari beholder fortsatt sitt særeie som særeie. Peders 1 200 000 skal likedeles mellom dødsboet og Kari. Kari får dermed 600 000 fra Peders rådighetsdel. Fra dødsboet har Kari krav på 1/3 av 600 000 på grunn av testamentet. Det vil si 200 000.

Kari får derfor beholde 1 200 000 som er hennes særeie, 600 000 fra likedelingen av felleseie og 200 000 i testamentsarv. Hun får altså 2 000 000 mens Peders barn får 400 000. Hvis Kari hadde dødd først ville Peder sittet igjen med 2 000 000. Hvis ekteskapet hadde blitt oppløst ved skilsmisse ville begge beholdt 1 200 000 som var deres særeie.

Testament og ektepakt kan skrives på samme dokument, men husk at formkravene for vitnene ikke er de samme for ektepakt og testament.

Særeie i live, felleseie ved død?

av
særeie og felleseie

Særeie i live, felleseie ved død kalles også for «skilsmissesæreie».  Kort fortalt innebærer denne ordningen at formuesforholdet mellom ektefellene i live er særeie, men at formuesforholdet ved dødsfall endres til felleseie.

Ektefellens adgang til denne ordningen følger av ekteskapsloven § 42 tredje ledd:

 § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 

Med denne ordningen vil ektefellene gardere seg mot en eventuell skilsmisse, samtidig som gjenlevende ektefelle vil nyte godt av de fordeler og rettigheter som tilfaller gjenlevende ektefelle ved arv. Ordningen etableres gjennom ektepakt. Det er et eget punkt i skjema for ektepakt hvor en kan krysse av for denne ordningen

 

Denne ordningen garderer imidlertid ikke ektefellene mot arvingenes adgang etter ekteskapsloven § 77 til å kreve skjevdeling hvis ikke gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte. Ønsker man en likedeling av avdødes tidligere særeie er det derfor ikke alltid tilstrekkelig å avtale fellesseie; det må i tillegg avtales at felleseiet skal likedeles. Adgangen til å avtale unntak fra skjevdeling ved dødsfall følger ekteskapsloven § 44 tredje ledd

 

§ 44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Også denne ordningen kan en velge ved utfylling av ektepakt

Ta kontakt for nærmere veiledning vedrørende formuesforholdet mellom ektefeller, samt for bistand til utfylling av ektepakt på telefon 751 75 800

Ring oss