skifte

Uskifte med særeie

av

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet.

Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at det regnes et forholdstall ut fra begge parters særeie samt felleseie. Felleseiet deles i to med lik størrelse til avdøde og lengstlevende. Sett at avdøde hadde 1/3 av boets verdi som særeie mens lengstlevende ikke hadde særeie eller holdt dette utenfor boet etter ekteskapsloven § 43 andre ledd. I dette tilfellet vil 2/3 av boet gå til avdødes arvinger ved skifte, mens 1/3 går til lengstlevende eller hennes arvinger. Selv om boet har økt betydelig i verdi etter førstavdødes død vil gjenlevende i dette tilfellet bare ha krav på 1/3 hvis hun velger å skifte på et senere tidspunkt.

Når er en forskjellsbehandling usaklig?
Uskifte med særeie

Testament av person som sitter i uskifte.

av

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd.

I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv.

I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over. Etter arveloven § 26 andre ledd må det fastsettes en andel av boet ut fra hvilke midler ektefellene hadde i særeie da uskifteboet tok til.

Som eksempel nevnes hvis mannen hadde 1/3 av de totale midlene som sitt særeie, og resten var felleseie, og mannen dør først og kona sitter i uskifte med særeiemidlene etter ektepakt, så vil kona kunne råde over 1/3 av de totale midlene i testament. Hun må også her i tillegg forholde seg til pliktdeleregelen.

Testament i uskifte

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

av

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter.

Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan,
på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge av lavere inntekt.

Et annet problem, som ikke løftes av Lunde, er at mange velger å bo sammen uten å gifte seg. I en slik situasjon vil den som velger å være hjemme med barna som utgangspunkt ikke ha krav på deler av verdien av den andres eiendeler ved samlivsbrudd.

Når to personer lever som samboere endrer det som utgangspunkt ikke formuesforholdet mellom partene. Hvis de gifter er imidlertid utgangspunktet likedeling av verdiene som skapes i ekteskapet. Når den ene ektefellen er hjemme med barna og den andre har inntekt og kan opparbeide seg formue, er det rimelig at denne formuen deles.

Det er imidlertid de færreste som gifter seg for å inngå en juridisk avtale. For mange samboere er derfor en samboerkontrakt et godt alternativ.

Å være hjemme med barn uten å gifte seg er derfor økonomisk høyrisikosport. Det finnes imidlertid noe som kan gjøres for å redusere denne risikoen. Dette er forsikringer og ekteskap eller samboerkontrakt.

Den andre siden av mynten, er at det i barnefordelingssaker vektlegges av domstolene hvem som har hatt hoveddelen av omsorgen for barne frem til samlivsbrudd. I og med at norske domstoler er varsomme med i idømme delt bosted blir det som regel enten mor eller far som får den daglige omsorgen for barna hvis saken skulle havne i rettsystemet. I en slik situasjon vil den forelderen som har vært ute i arbeid stille dårligere enn den som har vært hjemme med barna. Barnefordelingssaker avgjøres imidlertid konkret, og det er flere andre faktorer som spiller inn.

Advokatfirmaet Wulff

Forskjellen mellom ekteskap og samboerskap ved samlivsbrudd – Likedeling

av

Ved endt samboerskap er utgangspunktet at hver part beholder sine eiendeler og verdien av disse eiendelene. Ved endt ekteskap har partene også rett til å beholde sine eiendeler. Verdien av eiendelene skal imidlertid som utgangspunkt likedeles. Har du en bil som er verd 100 000 får du altså beholde bilen, men må betale 50 000 til ektefellen, fordi verdien likedeles.

Likedelingsregelen i ekteskapsloven § 58 gjelder imidlertid ikke for verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og verdier man har mottatt i arve eller gave fra andre enn ektefellen.

Ekteskapet innebærer altså at alt av verdier som skapes i ekteskapet skal deles likt. Et samboerskap medfører ingen slik likedelingsregel. Hvis man ønsker å gifte seg uten at likedelingsregelen skal gjelde så kan man inngå ektepakt.

Har du spørsmål om delingen ved samlivsbrudd så kan du kontakte oss her for gratis konsultasjon.

Hva er sammensatt skifte?

av

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør.

Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som satt i uskifte døde. Dødsboene gjøres opp på vanlig måte etter arveloven.

Det er på grunn av sammensatt skifte at ektefeller kan sikre hverandre ved død gjennom ektepakt. En ektepakt regulerer skiftet etter ekteskapsloven.  Ektefellene kan også sikre hverandre ved død gjennom testament som regulerer skifte etter arveloven.

Har du spørsmål om skifte etter ekteskapsloven eller arveloven, eller spørsmål om ektepakt eller testament. Ta kontakt på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

Hva er et skifte?

av

skifteEt skifte er et oppgjør. Det brukes som regel når to personer avslutter sitt samliv eller når noen avgår med døden.

Ved samlivsbrudd er det som regel et felleseieskifte hvis partene har vært gift og et skifte etter ugift samliv dersom partene har vært samboer.

Ved død så skiller man mellom et privat skifte og et offentlig skifte. Det er også noe som heter skifte av uskifte. Altså når man gjør opp etter førsteavdøde når lengstlevende har sittet i et uskifte (altså forvaltet ikke oppgjort arv)

Ring oss