År: 2018

Har du innsigelser mot et testament?

av

Et testament kan være ugyldig av flere ulike årsaker, men hvordan går man fram hvis man mener testamentet er ugyldig?

Hvis du har innsigelser mot et testament må du varsle tingretten.

Arveloven § 70 annet ledd:

Motsegn som går ut på at ein testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan ikkje gjerast gjeldande av ein arving etter loven eller etter testament, med mindre minst ein av arvingane har varsla tingretten innan 6 månader etter at han fekk kunnskap om disposisjonen og om at testator er død og om grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig. Retten til å gjøre motsegn mot disposisjonen står likevel ved lag så langt slikt varsel er gitt til kvar einskild av dei som har føremon etter testamentet

Varslingsplikten løper fra du fikk kunnskap om:

  1. Testamentets innhold
  2. At testator er død, og
  3. Grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig.

Arvingen må kunnskap om alle disse forhold før fristen begynner å løpe.

Loven stiller ingen krav til innsigelsens form eller innhold. Spørsmålet er imidlertid behandlet i Høyesterett hvor det ble fastslått at det klart må fremgå av henvendelsen til tingretten at testamentet er ugyldig eller at det vil bli krevd at testamentet skal settes til side som ugyldig. Det kreves imidlertid ikke at man angir hvorfor testamentet er ugyldig.

Alstahaug tingrett – Sak etter straffeloven

av

11. september og 12. september er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett (i Mosjøen) i sak etter straffeloven. Oppdraget er som bistandsadvokat.

Bistandsadvokatens oppgave er å fremme erstatningskrav på vegne av fornærmede i saken.

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Alstahaug tingrett og Hålogaland Lagmannsrett, men har også lang erfaring som forsvarer.

Gratis advokathjelp

av

Vi får stadig henvendelser fra folk over hele Norge med korte og lange spørsmål og vi har nå svart på tusenvis av henvendelser. Som utgangspunkt vil våre vurderinger gå ut på å gi en temperaturmåling tilbake til de som tar kontakt og fortelle dem om vi mener de har en god sak eller om dette er noe de bør slutte og holde på med. Likevel viser vår erfaring at vi svarer både utfyllende og med detaljert veiledning i mange saker. I andre saker er den beste hjelpen vi kan gi å henvise til noen som kan hjelpe bedre.

Vi svarer fortløpende på henvendelsene og det er den på kontoret som tilfeldigvis er på rotasjon (mottaker av kontaktskjemaet) som får i oppgave å besvare.

Vil du ha gratis tilbakemelding fra en av våre jurister bruker du dette kontaktskjemaet: Skjema for gratis advokathjelp  

Har du en mer krevende sak hjelper vi deg også å undersøke om du har krav på fri rettshjelp eller har en forsikring som kan dekke vår hjelp videre.

Når skal et pengekrav betales hvis forfalltidspunktet ikke er særskilt avtalt?

av

Har du lånt penger til en kompis uten at dere egentlig avtalte når pengene skulle tilbakebetales?

Det hender at det ikke følger av avtalen når pengekravet forfaller til betaling. Typiske tilfeller er nettopp mer uformelle pengelån mellom bekjente.

Gjeldsbrevloven § 5 første ledd regulerer tilfeller der det ikke på forhånd er fastsatt en forfallsdag for pengekravet:

§ 5: Er det ikkje fastsett noko om betalingstid, har skyldnaren rett til å betala so snart han vil.​ Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå.

Hvis forfallsdag ikke er fastsatt og skyldneren ikke hører noe fra fordringshaveren kan han betale når han vil. Det vil si at han kan kvitte seg med gjelden når det passer ham. Krever imidlertid fordringshaveren betaling plikter skyldneren straks å betale. Det vil si ved påkrav. Loven inneholder ingen formregler for påkravet, hvilket innebærer at påkrav er like gyldig om det er skriftlig eller muntlig. Av bevishensyn bør imidlertid påkravet være skriftlig.

Så snart fordringshaver har fremsatt et påkrav plikter skyldneren straks å betale. Det gis med andre ord ingen forfallsdato der skyldneren innrømmes en viss tid til å fremskaffe pengene.

Alstahaug tingrett – Sak etter straffeloven

av

I dag, i morgen og torsdag er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter straffeloven.

Saken går i Alstahaug tingretts sal 1 i Sandnessjøen.

Kan jeg straffes for å plukke blomster eller ta en stein?

av
Allemannsrett og plukking av blomster, Lov om plukking av blomster, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Tyveri av naturprodukter, Straff for å plukke blomster, Straff for å ta en stein, Kan jeg plukke blomster uten tillatelse, Hva sier loven om å ta en stein, Er det lov å plukke blomster i naturen, Er det lov å ta en stein fra naturen, Advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokatfirmaer i Mosjøen, Lovbrudd og straff, Juridisk rådgivning om tyveri, Tyveri lover i Norge, Advokater som spesialiserer seg på tyveri, Tyveri av blomster, Tyveri av steiner, Er plukking av blomster tyveri, Er det å ta en stein betraktet som tyveri, Allemannsrett og tyveri, Tyveri i henhold til straffeloven, Hva er straffen for tyveri, Strafferett advokater i Mosjøen, Når er plukking av blomster lovlig, Når er det lovlig å ta en stein, Naturvern lover i Norge, Allemannsrett i Norge, Hva er straffen for å bryte allemannsretten

Utgangspunktet er at det å ta med seg en stein fra en annen persons grunn under en fjelltur kan virke som en straffbar handling i henhold til straffeloven § 321, eller i det minste som et såkalt «mindre tyveri», som beskrevet i straffeloven § 323, 1. ledd.

For å avklare dette, er det lagt inn et annet ledd i § 323, som angir en ikke-uttømmende liste over naturprodukter man kan tilegne seg uten straff under utøvelsen av allemannsretten. Så, hvis du er på en fjelltur og finner en blomst, kan du trygt plukke den.

Her er en kort gjennomgang av de relevante lovavsnittene:

Straffeloven § 321. Tyveri

Dette avsnittet fastslår at en person som tar en gjenstand som tilhører en annen, med hensikt om å skaffe seg eller andre en urettmessig gevinst ved å selge, bruke eller på annen måte tilegne seg den, kan straffes for tyveri. Straffen for tyveri kan være bot eller fengsel i opptil 2 år.

Straffeloven § 323. Mindre tyveri

Dette avsnittet bestemmer at en person som begår tyveri kan straffes med bot når skylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene ellers tilsier det. Imidlertid er tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, ikke straffbart.

Høyesterett kom i HR-2018-1660-A frem til at grensen for hva som anses som «ubetydelig verdi» etter § 323 bør være den samme i de forskjellige politidistriktene i landet. Derfor er det rimelig å anta at for at et forhold skal klassifiseres under § 323 i stedet for § 321, må den borttatte gjenstandens verdi ikke overstige 2000 kroner i vesentlig grad per 2018.

Det andre kumulative kravet – «forholdene ellers» – i bestemmelsen er ikke oppfylt når mange tyverier er begått over en kort tidsperiode og viser en ensartethet i utførelsesmåten. Selv om disse tyveriene, vurdert isolert, oppfyller kravene for mindre tyveri, vil «forholdene ellers» ikke antyde at straffeskylden er liten etter § 323.

Lovbestemmelsen om mindre tyveri erstatter straffeloven 1902 § 391 a angående tyveri i form av naskeri og svarer innholdsmessig til Straffelovkommisjonens utkast til § 30-3 om naskeri. Et tyveri er mindre når straffeskylden er liten, noe som igjen beror på en helhetsvurdering hvor verdien av gjenstandene er sentral.

Straffeloven 1902 § 400 og delvis § 399 erstattes av § 323 andre ledd, som sammen med forslaget til ny § 10 a i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet, viderefører straffrihetsregelen i § 400 første ledd. Dette inkluderer straffrihet for bagatellmessige tilegnelser av naturprodukter som kan straffes som naskeri etter straffeloven 1902 § 399 jf. § 391 a, forutsatt at tilegnelsen skjer under lovlig utøving av allemannsrett.

Straffeloven § 321. Tyveri

For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den.

Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Straffeloven § 323. Mindre tyveri

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.

Går du med en gründer i magen?

av

Ved oppstart av eget fima er det en del valg som må gjøres. Valg av selskapsform er ett av de viktigste, og gjøres blant annet ut fra en vurdering av selskapets risiko, størrelse og antall personer som er delaktige.

Vi kan bistå ved veiledning om hvordan selskapsform du skal velge. Vi har også fastpris for registrering av aksjeselskap på kr. 7 000 pluss mva. Vi innhenter da de nødvendige opplysninger, utarbeider stifelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse, samt foretar registreringen i Foretaksregisteret (gebyr til foretaksregisteret på kr 5 666 kommer i tillegg).

Tidligere var det et krav at selskapet måtte ha revisor. På nærmere vilkår kan selskapet beslutte at det ikke skal ha revisor. Vi veileder om hva som er mulig og hensiktsmessig for din virksomhet, og besørger eventuelt fravalg av revisor ved stiftelsen av selskapet.

Vi bistår over hele landet, det er ikke et krav til fysisk møte ved denne typen oppdrag.

 

 

Ny arvelov med større pliktdel – betydningen for testament som allerede eksisterer.

av

Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med et forslag til ny arvelov. I forslaget foreslås det endringer i pliktdelsreglene, det vil si reglene som hindrer arvelater å frata livsarvinger arv gjennom testament. Per i dag er pliktdelen til livsarvingene 2/3 av verdiene, eller 1 million per livsarving. Det er denne siste delen om om 1 million per livsarving som endres til 25 ganger grunnbeløpet som i dag er i overkant av 2,4 millioner.

I følge forslaget fra departementet vil reglene også få betydning for testament som er gjort før lovendringen. Dette innebærer at ektefeller eller samboere som tror de har sikret hverandre gjennom testament kanskje mister den sikkerheten de trodde de fikk. Det vil derfor være lurt å undersøker om det finnes andre løsninger for å sikre hverandre.

Om overgangsreglene skriver departementet følgende i Prop. 107 L (2017-2018) side 277:

«Når det gjelder overgangsordninger i relasjon til pliktdelsreglene, er det behov for en ytterligere særregulering. Lovforslaget innebærer på visse punkter at testasjonsfriheten reduseres. I § 50 første ledd annet punktum foreslås det at beløpsbegrensningen for pliktdelsarven endres fra en million kroner til 25 ganger grunnbeløpet. Det foreslås også enkelte andre endringer av pliktdelsreglene som innebærer en begrensning av testasjonsfriheten, se nærmere punkt 10.2. Blant annet er gjeldende § 33 ikke videreført, og §§ 32 og 34 har fått et snevrere virkeområde (se de tilsvarende bestemmelsene i lovforslaget §§ 53 og 55). Skulle man også for pliktdelsreglene la det være avgjørende om testasjonen var foretatt før eller etter ikrafttredelsen av den nye loven (jf. den nevnte overgangsregelen i § 180 fjerde ledd første punktum), ville det innebære at 1972-lovens pliktdelsregler ville få anvendelse i mange tiår fremover. Den nye lovens regler ville få betydning bare for testamenter som opprettes etter ikrafttredelsen. Etter departementets syn er dette ikke en heldig løsning. Departementet foreslår derfor særlige overgangsregler også for anvendelsen av den nye lovens pliktdelsregler, se § 180 fjerde ledd annet og tredje punktum. Det følger av disse bestemmelsene at dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.»

 

Kan advokater undersøkes når de besøker klienter i fengselet?

av

Straffegjennomføringsloven § 31 regulerer hvordan vanlig besøkende kan kontrolleres og hvordan advokater kan undersøkes. Advokater likestilles i straffegjennomføringsloven § 31 med andre myndighetspersoner:

  • Besøkende kan undersøkes etter § 27 første, annet, fjerde og femte ledd.
  • Advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan undersøkes etter § 27 annet til femte ledd. Kontroll under besøket ved at samtale overhøres skal ikke finne sted.

Så hva sier § 27 andre til femte ledd og hva er det i første ledd vanlige besøkende kan sjekkes for som ikke advokater sjekkes for?

§ 27 første ledd viser til undersøkelser ved bruk av hund eller teknisk utstyr, men i tredje ledd fremgår det at man likevel kan gjøre det i avdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå.

 

§ 27.Undersøkelse av personer og gjenstander

Kriminalomsorgen kan på fengselsområdet undersøke personer og gjenstander ved bruk av teknisk utstyr eller hund for å forhindre at det tas med gjenstander som ikke er tillatt. Ved positivt utslag, eller når personen ikke medvirker til undersøkelsen, kan fengslet avvise personen. Ved funn av gjenstander som ikke er tillatt, gjelder reglene i § 26 tredje ledd.

Dersom undersøkelsen etter første ledd gir positivt utslag, eller kriminalomsorgen ellers beslutter det, kan en person visiteres dersom han eller hun samtykker. Dersom undersøkelsen etter første ledd gir positivt utslag, eller det ellers er grunn til å anta at en person forsøker å ta med seg gjenstander som ikke er tillatt inn i fengslet, kan en person holdes tilbake av tilsatte inntil politiet ankommer selv om personen ikke samtykker til visitasjon. Ved funn av gjenstand som ikke er tillatt, gjelder bestemmelsen i første ledd annet og tredje punktum tilsvarende.

Undersøkelse etter første ledd ved bruk av teknisk utstyr eller hund overfor advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan bare finne sted i avdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå. Disse personer kan bare avvises etter første ledd dersom de ikke medvirker til undersøkelsen. Ved positivt utslag kan kontrolltiltak som nevnt i § 31 tredje ledd, jf. sjette ledd iverksettes.

Enhver kan avkreves gyldig legitimasjon for å sikre rett identitet.

Før kriminalomsorgen gir tillatelse til besøk til innsatte, kan det på forhånd innhentes opplysninger om den besøkendes vandel.

Ved bruk av telefon kan samtalepartens identitet undersøkes på forhånd.

Innsatte kan fotograferes for å sikre rett identitet.

Jordskifteretten

av

Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker etter jordskifteloven.

Jordskifteretten kan behandle krav om

  • Endring i eiendomsforhold og rettigheter
  • Fastsetting av eiendomsforhold og rettigheter
  • Fastsetting av grenser
  • Ulike skjønn

Forhandlingene foregår i rettsmøter. Som regel blir det foretatt befaringer i marka. Avgjørelse tas først etter at alle berørte parter i saken har redegjort for sine synspunkter.

Retten består av en jordskiftedommer og to sakkyndige meddommere. Sammen med jordskiftedommeren avgjøre meddommerne hvilke løsninger som skal velges for arealbruken og avsier dom i eventuelle tvister. Alle avgjørelser tas av en samlet jordskifterett.

Meddommere til den enkelte sak blir plukket fra kommunens utvalg av jordskifte meddommere. I skjønnssaker skal det være egne skjønnsmedlemmer.

Skjønnsmedlemmene kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere. Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.

Jordskifteretten er første instans og lagmannsretten er ankeinstans.

Det er 34 jordskifteretter.Kilde:

https://www.domstol.no/no/jordskifterettene/

 

Ring oss