Advokaten 
I saker etter barnevenloven hvor omsorgsovertakelse er resultatet vil det i noen tilfeller bli anvendt institusjon i stedet for fosterhjem/beredskapshjem for barn som plasseres i offentlig omsorg.
Dersom du bor på institusjon så har du rettigheter. Dine rettigheter når du bor på institusjon fremgår bl.a. av en brosjyre som BUFETAT har utarbeidet og som ligger på deres hjemmesider.
Denne kan du laste ned her:
Dine rettigheter når du bor i institusjon og omsorgssenter (av BUFETAT)
Rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp er rettet mot Fylkesmennene, Domstolene, Advokatene m.fl. og inneholder forklaringer og retningslinjer til hvordan rettshjelploven i gitte omstendigheter skal anvendes.
Om kompetanse kan du bl.a. lese
«Etter rettshjelpsforskriften § 4-1, har fylkesnemnda for sosiale saker kompetanse til å innvilge fri sakførsel i saker som nevnt i rettshjelpsloven § 17 tredje ledd nr. 1 og 2. Det organ som fatter det materielle vedtaket i tvangssaken skal også avgjøre spørsmålet om fri rettshjelp for den del av saksbehandlingen som direkte angår vedkommende organ. Fylkesmannen har således ikke kompetanse til å innvilge fri sakførsel i saker for fylkesnemnda.»
Hva når det kommer spørsmål som ligger utenfor kjernen av den saken klienten har fått fri rettshjelp for?
«Det forekommer at en advokat har ett oppdrag som i utgangspunktet faller inn under fri rettshjelp, men der klienten i tillegg ber om annen bistand som ikke faller inn under rettshjelpsordningen. Dersom det er helt atskilte oppdrag, oppstår i praksis ingen problemer. Advokaten må da presisere overfor klienten hva som ikke faller inn under fri rettshjelp, og klienten betaler for denne bistanden uten at dette rammes av rettshjelpsloven § 3. I enkelte tilfeller kan oppdraget ha en viss tilknytning til saken som dekkes av fri rettshjelp, men slik at det ikke vil dekkes av det offentlige. Dette kan f.eks. gjelde omfattende ”sjelesorg”, mediahåndtering eller annet som ikke er direkte nødvendig for å utføre det juridiske oppdraget. I disse tilfeller må advokaten gjøre klienten oppmerksom på at dette arbeidet ikke faller inn under ordningen med fri rettshjelp, og eventuelt sørge for at dette blir dokumentert. Dersom klienten er villig til å betale for hjelpen av egne midler, kan dette skje uten hinder av § 3. En nærmere presisering av hvilket arbeid som kan dekkes av det offentlige, er gitt i salærforskriften pkt. 7.3 side 21 flg.»
Hva menes med bruttoinntekt når du søker om fri rettshjelp?
«Med begrepet ”bruttoinntekt” skal forstås summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag, jf. forskriften § 1-3. I inntektsgrunnlaget skal samtlige skattbare personinntekter medtas. Dette omfatter bl.a. lønn, naturalytelser m.v., pensjoner, livrenter i arbeidsforhold m.v. I tillegg medtas alminnelige inntekter som omfatter bl.a. inntekter som stammer fra bidrag, livrenter og barnepensjon, næringsinntekter, inntekt av bolig og fast eiendom samt kapitalinntekter. Inntekter som det ikke skal betales skatt av skal heller ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder bl.a. for barnebidrag.»
Har vi felles økonomi bare for at vi er samboere?
«Når det gjelder gruppen andre som lever sammen med felles økonomi, skal det vurderes om partene faktisk lever sammen med felles økonomi. I ordinære samboer- og partnerforhold er det imidlertid som for ektefeller en klar presumpsjon for at partene lever sammen med felles økonomi. Det er som den store hovedregel ikke tilstrekkelig for å unngå økonomisk identifikasjon at det skrives en erklæring der det fremgår at partene ikke har felles økonomi eller at de lever hver for seg. For denne gruppen er det imidlertid rom for å foreta en konkret vurdering. I praksis vil for eksempel mer tilfeldige og kortvarige/midlertidige bofellesskap (studenter, kollektiv m.v.) falle utenfor bestemmelsens ordlyd, fordi personene ikke kan anses å leve sammen med felles økonomi. Tilsvarende gjelder permanente bofellesskap hvor selvstendige parter deler hus av praktiske eller økonomiske grunner, men hvor de ikke kan sies å leve sammen i forskriftens forstand.»
Vi har både lov om hunder og forskrift om hunder. I forskrift om hunder fra 2004 kan du i § 1 lese om hvilke hunder som er forbudt i Norge:
§ 1.Forbud mot farlige hunder
Det er forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder.
Hunder av følgende typer, og blandinger der en eller flere av disse er med, anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold:
a) Pitbullterrier,
b) amerikansk staffordshire terrier,
c) fila brasileiro,
d) toso inu,
e) dogo argentino.
Som farlige hunder anses også hunder og hundetyper som er en blanding av hund og ulv, uansett blandingsforhold. For hunderaser med opprinnelig blanding av ulv som er registrert i Norge av Norsk Kennel Klub 1. januar 2003, gjelder første punktum bare for tsjekkoslovakisk ulvehund. Hvis ulv er iblandet rasen etter den internasjonale raseetableringen, gjelder første punktum for hunder som kan være etterkommere etter denne ulven.
I Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv er det i § 2-5 listet opp hvilke inndragningstider for førerkort som bør gjelde for forskjellige forseelser.
I tapsforskriften § 2-5 nr 4 heter det:
4. Kjøring mot rødt lys
Blir person med førerett ilagt straff for kjøring mot rødt lys, bør perioden for tap av førerett fastsettes til minst 6 måneder, når kjøringen har medført trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller der slike skader lett kunne ha oppstått.
Tap av førerett inntil 6 måneder vurderes overfor person med førerett som er ilagt straff for å ha passert stopplinje etter at det er skiftet til rødt lys og har fortsatt gjennom krysset, slik at kryssende trafikk på grønt lys har måttet vike eller stanse eller foreta nødmanøver for å unngå sammenstøt. På tilsvarende måte forholdes det når fører av motorvogn i stor fart har akselerert frem mot krysset mot rødt lys.
Hvor finner jeg oversikt over advokater? mange søker nok på google.no for å finne en advokat i sitt distrikt eller som har ekspertise på et gitt område. Du kan også gå til advokatenhjelperdeg.no som er en advokatside opprettet av og administrert av advokatforeningen. Her finner du en søkbar oversikt over de advokatene som er medlem i advokatforeningen. Ikke alle advokater er det, men de aller fleste advokater er medlemmer. Om dette er av betyning for ditt valg er ikke sikkert, men om advokaten er medlem i Advokatforeningen så har du mer sikkerhet mht klagemuligheter.
Søker du på advokatfirmaet Wulff på advokatenhjelperdeg.no så kommer du til vår side på denne siden. Her kan du for eksempel se på siden til advokat Christian Wulff Hansen.
I 4 år nå har vi vurdert saker gratis på epost. Vi har vurdert flere tusen saker fra mennesker i hele Norge som lurer på hva de skal gjøre i sin situasjon. Burde de gå vidre med saken eller bare la den ligge. I år har vi utvidet våre gratisvurderinger fra bare å gjelde barnefordelingssaker til å gjelde alle saker der vi føler oss kompetent. Dersom det er et rettsområde vi ikke jobber med og ikke mener vi burde svare på så får du beskjed om nettopp det.
Vår erfaring etter disse årene med gratis vurdering av saker på epost er bare positiv. Ofte kommer samme person tilbake med nye saker de vil ha vurdert og ofte så kommer venner eller bekjente av de som har fått svar og legger frem sin sak. Vi er stolte over å ha hjulpet flere tusen til en bedre forståelse av den situasjonen de er i. Vi vil fortsette å gi gratis advokathjelp på epost og håper at dette er til god hjelp for mange.
Hvorfor bare gratis vurdering på epost og ikke på telefon eller møte? Når du avtaler et møte med advokat på telefon eller epost så er det bestemte tider på bestemte dager. Da setter vi av vår tid til akkurat ditt problem og ingenting annet. Når vi får henvendelser på epost så kan vi ta det på tidspunkt som passer for oss. Kanskje har vi fått avlyst et møte og har litt tid til overs. kanskje sluttet et møte tidligere enn vi trodde. Eller kanskje er vi på kontoret på ettermiddagen og gjør unna noen saker og har 10 minutter til å se over noen eposter. En epost-vurdering er ikke et like stort innhogg i vår tid.
Så send oss ditt problem eller oppforder din venn som er i envanskelig situasjon til å kontakte oss gratis. Uansett hvorfor du tar kontakt har du muligheten til å innhente andres råd og sammenligne oss med.
Mange som tar kontakt med oss i Advokatfirmaet Wulff tror det er noe som heter samboerloven. I Sverie har de en slik lov; sambolag av 2003.
I Norge har vi ikke en tilsvarenede lov, men vi har regulert de fleste rettsområdene som svenskene har gjort. I norsk lov finner du bestemmelsene spredt rundt i lovgivning som;
Arveloven – Gir nå samboere rett til arv etter hverandre i visse tilfeller. Som hovedregel må man ha, ha hatt eller vente barn sammen.
Sameieloven – Gjelder også for samboere og får praktisk betydning. F.eks. ved tvangsoppløsning av bolig eid i fellesskap.
Husstandsfellesskapsloven – Gir bl.a. samboere noen av de samme rettighetene ektefeller har til å overta eiendom hvor det er særlige grunner.
Domstolene tar betalt for å behandle de fleste sakene. Gebyrene er relativt lave ut fra hva det koster å drifte domstolene og i noen tilfeller så er sakstypen gebyrfri. Til eksempel er saker etter barneloven gebyrfrie.
Gebyrene oppgis som regel i antall rettsgebyr. Et rettsgebyr er i dag på kr. 860. En dag i retten koster i utgangspunktet fem rettsgebyr og den som tar saken inn for retten (sender inn stevning) må belage seg på å betale 5 x kr. 860 = kr. 4.300.
På domstol.no finner du en oversikt over Rettsgebyrene
Visste du at det finnes en egen lov om gjerde mellom naboer? Lov om Grannegjerde er fra 1961 og ble sist endret på i 2009.
Etter § 3 skal et gjerde være utformet slik at det ikke er farlig for folk eller dyr.
Etter § 4 så skal gjerde settes på delelina like langt inn på begge tomtene, men ikke lengre inn enn 50 CM på tomten.
Etter § 6 har en nabo rett til å sette opp gjerde så lenge han bekoster gjerdet selv.
Hvis begge eiendommene har nytte av gjerde kan naboer kreve gjerdehold av hverandre. Nytten må være større enn kostnaden etter § 7. Utgangspunktet er etter § 8 an man betaler halvparten hver.
Når man står overfor en juridisk konflikt som krever rettshjelp, åpner muligheten for fri sakførsel en dør til rettssystemet. Likevel, før du begynner å forberede din søknad om fri sakførsel, er det en viktig faktor du må ta hensyn til – bostedsforbeholdet. Dette er en ofte oversett, men likevel vesentlig del av prosessen som kan ha stor innvirkning på dine rettigheter og økonomi.
Bostedsforbeholdets Essens
Bostedsforbeholdet er kort og godt en regel som bestemmer om din rett til fri sakførsel også inkluderer dekke av reiseutgifter for advokaten din, spesielt hvis advokaten har sitt kontor i et annet distrikt enn der saken hører hjemme. Du har rett til å velge en advokat hvor som helst i Norge, men som hovedregel dekker fri sakførsel ikke kostnadene for reise og opphold for din advokat i slike tilfeller.
Praksisvariasjoner i Norge
Det er viktig å merke seg at praksisen rundt bostedsforbehold kan variere fra sted til sted i Norge. Noen distrikter, som for eksempel Helgeland, har valgt å oppheve bostedsforbeholdet mellom de fire byene hvor advokater er tilgjengelige – Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Dette er et positivt unntak som gir mer fleksibilitet for klienter i disse områdene.
Søknad om Opphevelse
Dersom du likevel ønsker å bruke en advokat utenfor ditt distrikt, er det mulig å søke om opphevelse av bostedsforbeholdet. Normalt er det advokaten din som må sende inn en slik søknad. Det er imidlertid viktig å ha en god grunn for å søke om opphevelse, og det er domstolen som vil vurdere om grunnen er akseptabel. To av de vanligste argumentene som ofte aksepteres, er:
Forskriftens Klare Retningslinjer
For å avklare reglene ytterligere, er det viktig å nevne at forskriften om salær fra det offentlige til advokater, § 9, klart fastslår at det offentlige ikke godtgjør merutgifter som følge av valg av advokat utenfor rettskretsen. Dette inkluderer reise- og oppholdsutgifter.
Mer om bostedsforbehold kan du lese her:
Salærforskriften (se § 8 og § 9)