Følgende forhold som er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg, og som ikke har medført tap av føreretten, fører til registrering av prikk, jf. § 3:
1.
Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere og fartsoverskridelsen er på mer enn 10 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6, trafikkskilt 362 og 366.
2.
Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 70 km/t eller høyere og fartsoverskridelsen er på mer enn 15 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6 og trafikkskilt 362 og 366.
3.
Kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende lys med rød farge, jf. skiltforskriftene § 23 og § 24.
4.
Ulovlig forbikjøring
a)
like foran eller i vegkryss, eller der sikten er hindret ved bakketopp, kurve eller på annen måte, jf. trafikkreglene § 12 nr. 5 første og annet ledd
b)
foran gangfelt, jf. trafikkreglene § 12 nr. 6
c)
i strid med trafikkskilt 334 «Forbikjøringsforbud».
5.
Overtredelse av vikepliktsregler
a)
etter trafikkskilt 202 «Vikeplikt» og 204 «Stopp»
b)
overfor trafikk fra høyre, jf. trafikkreglene § 7 nr. 2
c)
overfor gående i gangfelt, jf. trafikkreglene § 9 nr. 2
d)
ved utkjøring fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller lignende område, jf. trafikkreglene § 7 nr. 4
e)
overfor gående eller syklende der det skal kjøres inn ved svinging, jf. trafikkreglene § 7 nr. 3.
6.
Kjøring med motorvogn i sperreområde begrenset av heltrukken gul linje eller parallelle gule sperrelinjer, jf. skiltforskriftene § 22 trafikkskilt 1014, jf. § 21 nr. 4.
7.
Kjøring med for liten avstand til forankjørende, jf. trafikkreglene § 5 nr. 3.
8.
Kjøring med trimmet motorsykkel, herunder moped, jf. vegtrafikkloven § 13 femte ledd og § 23.
9.
Unnlatt sikring av passasjerer under 15 år, jf. vegtrafikkloven § 23a og forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 3 annet ledd.
10.
Overtredelse av bestemmelser gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 23b.
Felleseie er et begrep for det ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie oppstår bare ved ektepakt eller ved at det bestemmes fra giver eller arvelater.
Utgangspunktet er at felleseie skal likedeles, men dette er bare utgangspunktet. Alt som ektefellen kan føre tilbake til midler han hadde før ekteskapet kan skjevdeles. Videre kan arv og gave skjevdeles.
Når ekteskapet oppløses må felleseie skiftes, enten ved privat skifte eller offentlig skifte.
Vilkårene for å idømme forvaring er nedfelt i straffeloven § 40
§ 40.Vilkår for å idømme forvaring
Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.
Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.
Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må
a)
lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd,
b)
det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet, og
c)
faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende.
Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.
Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.
Straffeloven endrer seg over tid. Enkelte handlinger gjøres straffbar ettersom utviklingen teknologisk eller i samfunnet tilsies det, mens andre handlinger avkriminaliseres ettersom den politiske vinden snur.
Spørsmålet blir hvilken versjon av straffeloven skal anvendes dersom den har endret seg etter handlingen, men før dom?
Det følger av straffeloven § 3 at det er lovgivningen slik den var på handlingstidspunktet som gjelder, men at dersom lovendringen fører til et gunstigere resultat or den som er siktet så skal likevel lovgivningen slik den er på avgjørelsestidspunktet gjelde.
Straffeloven § 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid
Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.
Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen.
Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget.
Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov.
Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.
I de fleste sammenhenger er gave et uproblematisk begrep som de fleste forstår innholdet av. Tvilen oppstår ved såkalte gavesalg, som er både gave og salg. Det vil si at en ting selges til underpris på grunn av et giverløfte. Gavesalg vil både være en gave og et salg og det vil avhenge av konteksten og spørsmålet om det skal legges vekt på gaveaspektet eller salgaspektet ved transaksjonen.
Det er flere grunner til å skille mellom overføringer av verdier i form av gaver og i form av salg. Her er noen av de viktigste:
Ved tolkning av et gaveløfte er det større grunn til å legge vekt på givers subjektive oppfatning av ordene han har brukt enn det er ved salg, der det må legges til grunn en objektiv tolkning med mindre det er en subjektiv enighet mellom partene som fraviker den objektive tolkningen.
Det er begrensninger i adgangen til å gi gaver for personer som sitter i uskifte.
Gaver kan regnes som forskudd på arv. Det kan ikke salg.
Ektefeller som mottar gaver vil kunne skjevdele disse
En giver kan bestemme at gaven skal være særeie for ektefellen som mottar gaven. Dette kan ikke en selger bestemme. Grunnen til dette er at det er vanskelig å se legitime grunner for selgere å skulle blande seg inn i kjøpers ekteskaplige fordeling av formue, sammenholdt med at en slik åpning ville gitt en av ektefellene mulighet til å ensidig gjøre felleseie om til særeie gjennom transaksjoner, og slik unndratt midler som egentlig skulle gå til deling.
Rettsbøker har fått et eget kapittel i tvisteloven, kapittel 2. Her fremgår det at det skal føres rettsbok i rettsmøter med det innhold som § 13-6 til § 13-9 gir anvisning på.
§ 13-6. Rettsbokens innhold
(1) Rettsboken skal angi
a)
domstolen, tiden og stedet for møtet, dommernes og partenes navn, sakens nummer og møtets tema,
b)
om partene møter personlig, hvem som møter for dem, og navnene på vitner og sakkyndige,
c)
partenes påstander,
d)
de bevis som er gjennomgått,
e)
begjæringer og innsigelser om saksbehandlingen, og
f)
rettslige avgjørelser og pålegg dersom disse ikke utferdiges som selvstendige dokumenter.
(2) Forhandlingens gang nedtegnes etter hvert. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve det inntatt i rettsboken.
(3) Nedtegning kan skje ved henvisning til tidligere rettsbok eller til vedlagte dokumenter. Møter en part ved prosessfullmektig, kan retten kreve at de påstander og begjæringer som settes fram, skal settes opp slik at de kan vedlegges rettsboken.
(4) Rettsboken undertegnes av rettens leder og protokollføreren.
Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte.
hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg ved skifte mellom ektefellene, men begge kan begjære offentlig skifte, og i enkelte saker kan offentlig skifte være fornuftig.
Hvis ekteskapet oppløses ved død kan kan den gjenlevende under gitte forutsetninger sitte i uskifte, eller velge å skifte. Når et skifte innebærer både fordelingen etter ekteskapet og fordelingen av dødsboet kalles det for et sammensatt skifte. Gangen i et sammensatt skift er at det først gjøres en fordeling mellom gjenlevende og dødsboet etter ekteskapslovens regler før dødsboet gjøres opp etter arvelovens regler.
Prosessen med å gjøre opp et dødsbo kalles også skifte. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge hvorvidt de ønsker å overta boet til privat skifte, eller om de ønsker offentlig skifte. Om offentlig eller privat skifte er fornuftig avhenger av om det er tvist, hva tvisten gjelder, samt gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er rimeligst og er derfor som hovedregel å foretrekke.
Straffeloven benytter ikke begrepet sovevoldtekt, men bestemmelsen som regulerer «sovevoldtekt» omfatter seksuelle handlinger med noen som ikke kan motsette seg handlingene fordi man sover, men da bestemmelsen omfatter også andre situasjoner hvor man ikke kan motsette seg handlingen (sterk beruselse mm) så benyttes ikke begrepet sovevoldtekt i lovteksten.
Seksuallovbrudd er regulert i straffelovens kapittel 26 og i § 291 som er voldtektsbestemmelsen fremgår det av bokstav b hjemmel for at det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke kan motsette seg handlingen.
§ 291.Voldtekt
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a)
skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b)
har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c)
ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Trenger du bistandsadvokat eller forsvarer i voldtektssak? kontakt oss på 751 75 800 eller bruk vårt kontaktskjema: Kontaktskjema
Skadeerstatningsloven § 1-5 regulerer erstatningsansvar for skade voldt av dyr:
§ 1-5.(ansvar for dyr)
1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg. 2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder. 3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn. 4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade. 5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler
Hvem er ansvarlig? Eier eller innehaver. Med innehaver menes den som har dyret i sin besittelse når skade oppstår. Hvis en venn av deg passer hunden mens du er på ferie vil han være ansvarlig for skaden hunden gjør på dette tidspunktet. Dette fordi han vil være den nærmeste til å avverge skade.
Hva erstattes? For det første erstattes skader på person eller på klær og andre vanlig bruksting mens noen har det på seg. For disse tilfellene gjelder et objektivt ansvar. Det vil si ansvar uansett skyld.
Tingskader utover dette erstattes bare hvis eier/innehaver har utvist feil eller forsømmelse. Fra dette er det imidlertid et unntak og det gjelder hvis det skadevoldende dyret er en hund eller ville dyr som holdes i fangenskap. I disse tilfellene gjelder det igjen et objektivt ansvar.
Hvor mye kan man få erstattet? Erstatningen fastsettes etter alminnelige erstatningsregler. Det vil si:
Tingskade: Dekke skadelidtes økonomiske tap. Hverken mer eller mindre
Personskade: Erstatning for lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Også menerstatning kan kreves.
Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle skjevdele «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.»
Det må altså foreligge verdier som stammer fra arv, gave eller fra før ekteskapet. Verdiene må klart kunne føres tilbake til slike midler. I dette ligger det at hvis midlene er blitt sammenblandet slik at midlenes identitet er tapt, så kan midlene ikke klart føres tilbake til før ekteskapet.
Ta kontakt med oss her hvis du lurer på om du har et skjevdelingskrav.
