Det følger av § 3 at frihetsberøvelse ikke gir medlemskap, men at man heller ikke mister sitt medlemskap mens man soner.
§ 3.Medlemskap under frihetsberøvelse
Frihetsberøvelse gir ikke grunnlag for medlemskap i folketrygden, jf. loven § 2-17 første ledd første punktum. Personer som var medlemmer da frihetsberøvelsen tok til, opprettholder likevel sitt medlemskap, jf. loven § 2-17 første ledd andre punktum. Slikt medlemskap har samme omfang som medlemskapet før frihetsberøvelsen tok til.
Ved opphold i Norge etter at frihetsberøvelsen er opphørt, vurderes medlemskapet i trygden etter reglene i folketrygdloven kapittel 2, jf. likevel bestemmelsene i § 5 til § 7.
For tiden er det flere og flere forbud og stengning av virksomheter, men hvilken hjemmel i loven er det for slike tiltak?
Smittevernloven Kap. 4. Andre smitteverntiltak
Smittvernloven § 4-1.Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering
Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta
a)
forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet,
b)
stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser – eller begrensninger i aktiviteter der,
c)
stans eller begrensninger i kommunikasjoner,
d)
isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen,
e)
pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering.
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Helsedirektoratet treffe vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for deler av landet.
Har kommunestyret eller Helsedirektoratet truffet vedtak om tiltak etter første eller andre ledd som den ansvarlige ikke retter seg etter, kan kommunestyret sørge for at tiltakene blir satt i verk. Kommunestyret kan sørge for iverksetting av tiltakene også dersom den ansvarliges holdning eller atferd kan medføre at iverksettingen blir forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som er den ansvarlige. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning, kommunen hefter for kravet om vederlag.
Ved iverksetting av tiltak som nevnt i bokstav e, kan kommunestyret bruke og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom. Ved iverksetting av tiltak som nevnt i første ledd bokstav d og e, kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andres eiendom. Det er et vilkår at vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet.
Den som har satt i verk tiltaket, skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav til metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner hos de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan det også fastsettes bestemmelser om plikt til løpende gjennomføring av tiltak som nevnt i første ledd bokstav e.
Hvilke fradrag som kan gjøres i voldsoffererstatningen fremgår av § 9 i Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven)
Voldsoffererstatningsloven § 9. Fradrag i utmålingen
Ved utmålingen av voldsoffererstatningen gjøres det fullt fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser og ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke. Videre gjøres det fullt fradrag for forsikringsytelser og annen økonomisk støtte som skadelidte er berettiget til som følge av skaden.
Å nyte den friske luften og det idylliske landskapet på hytta er noe mange drømmer om. Noen går enda lenger og ønsker å installere en vindmølle for å generere egen elektrisitet og bidra til en mer bærekraftig livsstil. Men før du går i gang med å montere vingene på din egen vindmølle, er det viktig å kjenne til regelverket som omgir dette prosjektet. Her skal vi utforske de lovene og tillatelsene som er nødvendige for å sette opp en vindmølle på hytta.
Energiloven og konsesjoner
Energiloven i Norge regulerer produksjon, distribusjon og bruk av energi. Når det kommer til vindkraftverk på land, definerer energilovforskriften § 3-1 kriterier for når et anlegg krever konsesjon. For å være mer spesifikk, må vindkraftverket ha en installert effekt på 1 MW eller mer, eller det må bestå av mer enn fem vindturbiner for å kreve konsesjon. Dette er betydelig høyere enn det som normalt vil være relevant for en hytte eller privat bruk.
Eiendomsrett og tillatelser
Dersom du ikke eier tomten der du planlegger å sette opp vindmøllen, må du nøye undersøke hvilke tillatelser og rettigheter som kreves. Den norske oreigningslova kan være relevant i slike tilfeller. Eiendomsrett og bruksrettigheter er avgjørende faktorer når det kommer til å gjennomføre slike prosjekter.
Byggesaksbehandling
Selv om mindre vindkraftanlegg ikke nødvendigvis krever konsesjon, må de fortsatt behandles som byggesaker i henhold til plan- og bygningsloven. Enkeltturbiner og mindre vindkraftanlegg er søknadspliktige tiltak etter pbl § 20-1. Før du begynner byggearbeidet, må du sende inn en søknad til kommunen og få nødvendig byggetillatelse. Ytterligere retningslinjer om søknadsprosessen og byggesaksbehandlingen finner du i byggesaksforskriften, tilgjengelig på hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Miljøaspekter og andre lover
Vindkraftverk må også vurderes i henhold til andre lover, som for eksempel kulturminneloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven. Disse lovene har som mål å ivareta kulturminner, miljø og biodiversitet. Derfor er det viktig å være oppmerksom på eventuelle miljøvurderinger og tillatelser som kan være nødvendige i forbindelse med ditt vindmølleprosjekt.
Den som registreres med åtte prikker eller mer i løpet av tre år skal tape føreretten for seks måneder. Treårsperioden regnes for hver enkelt overtredelse. Beregning av perioden skjer fra tidspunktet da den tidligere overtredelse var rettskraftig avgjort til gjerningstidspunktet for siste overtredelse det blir ilagt straff for.
Når føreren får tilbake føreretten etter at denne har vært tapt, skal prikkene som lå til grunn for eller ble tatt i betraktning ved rettighetstapet, slettes i registeret.
Alle ekteskap avsluttes. Enten ved skilsmisse eller ved død. Det er dermed tre ulike partskonstellasjoner som kan oppstå ved det økonomiske oppgjøret etter ekteskap.
Den første er oppgjør mellom to ektefeller. Ved skilsmisse lever begge parter og det må gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem.
Den andre mulige partskonstellasjonen er en ektefelle og et dødsbo. Hvis den ene dør, og den andre ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, blir det et oppgjør mellom den gjenlevende ektefelle og dødsboet til avdøde. Dette skifte gjennomføres etter de samme regler som for skifte mellom ektefeller, men etter skiftet er gjennomført må dødsboet skiftes. Denne type skifter kalles sammensatt skifte.
Den tredje mulige partskonstellasjonen er to dødsbo. Hvis den ektefellen som døde sist satt i uskifte frem til hun døde, vil det måtte skiftes mellom de to dødsboene før arven gjøres opp. Dette er uproblematisk hvis ektefellene bare hadde felles barn som arvinger og ikke har skrevet testament, da arvingene etter begge dødsboene da er de samme, og det er da ikke nødvendig å skille mellom boene.
Hvis det er skrevet testament eller arvingene er ektefellenes foreldre, eller en av ektefellene hadde særkullsbarn, så vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer, og det vil måtte skiftes mellom boene før dødsboene skiftes. Som utgangspunkt deles formuen i uskifteboet i to like store deler, men det er unntak fra dette ved særeie jf. arveloven § jf. arveloven § 26.
Kan jeg ringe rundt til mange advokater for en kort prat om saken og dermed hindre at motparten kan ansette advokaten?
Reglene for god advokatskikk er tatt inn i domstolloven kapittel 11 og regulerer alle sider av advokatetiske spørsmål.
3.2.4
(Oppdrag mot tidligere klient)
En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient.
Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.
Som regel vil ikke det å motta en samtale og kort prate litt om saken bety at advokaten har hatt et oppdrag for klienten. Det må vurderes konkret om advokaten har påtatt seg et oppdrag eller ikke. Faktorer som om det er tatt betalt, om det er oppdragsbekreftelse, om rådgivningen er konkret eller generell osv bør være med i vurderingen. I tillegg bør også tidsforløpet være av betydning. Dersom en person ringer og 5 minutter senere ringer motparten så tilsier nærheten i tid forsiktighet. Har derimot den ene ringt ett år tidligere og fått noen generelle råd og så går det ett år og motparten ringer og vil etablere et betalt oppdrag, så tenker jeg at det ikke er noe i veien for å ta oppdraget for motparten. Man bør selvfølgelig gjøre en helhetsvurdering og da om man har lært noe i samtalen med den første man kan bruke imot han eller henne. Men samtidig er det vanskelig da å unngå at noen bare ringer rundt og slår av en prat til alle de advokatene som man ikke ønsker at motparten skal ansette.
Det er advokaten selv som først og fremst må gjøre denne vurderingen.
Likedeling etter ekteskapsloven § 58 er et nettokrav. Det innebærer at det skal gjøres fradrag for gjeld før midlet går til likedeling. Et enkelt eksempel på dette er hvis mannen i ekteskapet har kjøpt et hus, som ble fullt ut lånefinansiert. Huset har steget noe i verdi, og noe gjeld er betalt ned slik at huset er verd 4 000 000 og gjelda er 3 000 000. I dette eksemplet har huset en nettoverdi på 1 000 000 som skal likedles mellom ektefellene ved skilsmisse eller død.
Hvis midler ikke holdes utenfor deling kan det kreves fullt fradrag for all gjeld. Dette gjøres ved at aktiva og passiva summeres opp, og summen går til likedeling. Det er alltid et poeng å holde rådighetsdelene fra hverandre, siden ekteskapet ikke medfører ansvar for den annens gjeld. Hvis vi tenker et eksempel der begge bare har likedelingsmidler, det vil si midler som er skapt i ekteskapet. Ektefellene eier 50% hver av en bolig som er verd 4 000 000. Det felles lånet på boligen er 3 500 000 som begge er ansvarlige for. Mannen har et studielån på 300 000, mens kvinnen ikke har annet lån enn boliglånet. Oppsettet blir da slik:
Eiendel/ gjeld
Bolig
Boliglån
Studielån
Netto
Mannen
2 000 000
1 750 000
300 000
– 50 000
Kvinnen
2 000 000
1 750 000
0
250 000
Som det følger av oversikten har mannen 50 000 mer gjelde enn verdier. Det går da 0 til likedeling fra mannen. Kvinnen blir ikke ansvarlig for gjelden til mannen. Kvinnen har 250 000 i nettomidler som skal likedeles.
Hvis ektefellene i dette eksemplet selger boligen og sitter igjen med 4 000 000 for den etter utgiftene til salget er det 500 000 som skal deles mellom ektefellene. Mannen beholder sine 250 000, mens kvinnen må dele disse. Dette innebærer at mannen får 375 000 fra salget, men kvinnen får 125 000.
