Hvem bestemmer over gravferden?

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) fastsetter blant annet hvem som sørger for gravferden i lovens § 9:

§ 9.Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Etter bestemmelsens første ledd kan avdøde selv bestemme hvem som skal sørge over gravferden. Dette gjøres ved at det skrives en erklæring.  Hvem som skal sørge for gravferden og øvrige ønsker rundt dette kan også tas med som del av et testament. 

I følge forarbeidene til bestemmelsen vil det å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, herunder om det skal være kirkelig medvirkning og hvor avdøde skal gravlegges. 

Hvis avdøde ikke har en erklæring om hvem som sørger for gravferden følger det av annet ledd en lovbestemt rekkefølge hvem som gis denne oppgaven. 

Oppstår det uenigheter omkring hvem som skal besørge gravferden er det opp til kommunen å treffe en avgjørelse om dette. 

 

Utlevering av testament som er oppbevart i domstolen

  • Dersom du oppbevarer et testament i domstolen kan du når som helst be om å få det tilbake igjen.
  • Du må vise legitimasjon dersom du henter det selv.
  • Dersom andre henter det eller ber om å få det tilsendt må det legges ved fullmakt fra den som har skrevet testamentet.
  • Gjensidige testamenter må hentes av begge testatorene. Hvis begge ikke kan møte samtidig må den som møter ha med fullmakt fra den andre.
  • Advokater som ber om testament må ha med følgebrev og fullmakt.
  • Dersom en verge ønsker utlevert testament må han/hun først kontakte Fylkesmannen for å avklare om vergeoppdraget omfatter adgangen til å få utlevert testament.

Vi i Advokatfirmaet Wulff hjelper deg med ditt testament. Ring oss for en samtale på 751 75 800 og tast 5 når du kommer til svarer.

Trenger vi ektepakt?

En ektepakt er en avtale om en annen fordeling ved ekteskapets opphør enn det som følger av ekteskapsloven. Videre må gaver mellom ektefeller gis i form av ektepakt for å være gyldige. Dere trenger derfor ikke ektepakt hvis lovens normalordning passer bra for dere. Utgangspunktet ved lovens normalordning er at hver beholder det de har med seg inn i ekteskapet og det de har arvet, mens resten deles likt.

Trenger du å sette opp en ektepakt eller har du spørsmål om du trenger en ektepakt? Kontakt oss på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Formkravene for ektepakt er regulert i ekteskapsloven § 54

§ 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

Hva koster det å oppbevare et testament hos tingretten?

Hvis du har laget et testament selv eller en advokat skal lage et testament for deg kan du velge (frivillig) å oppbevare testamentet hos din lokale domstol (i Oslo er det Oslo byfogdembete.)

Tidligere var det gratis å oppbevare testamentet ditt i domstolen men nå (pr desember 2018) koster det kr. 904 å oppbevare testamentet hos domstolen.

  • Dette er en engangskostnad og ikke en løpende utgift.
  • Du blir vanligvis fakturert beløpet etterskuddsvis.
  • Dersom du vil endre testamentet eller erstatte det så påløper det på nytt samme beløp.

Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe deg med ditt testament. Kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 ved svarer)

Kan utleier kaste ting som leietaker ikke har tatt med seg ved utflytting?

Som utgangspunkt så kan utleier ikke kaste leietakers ting selv om leietaker har flyttet ut og leiekontrakten har opphørt. Utleier skal ta hånd om disse tingene og passe på at de ikke skades eller ødelegges. Utleier må kontakte leietaker og oppfordre han, skriftlig, til å komme å hente sine saker. Dersom utleier får utgifter ved å ta vare på tingene så trenger utleier ikke gi tingene tilbake før han har fått disse utgiftene betalt. Typisk vil her være tapt leie. Hvis leietaker venter urimelig lenge med å hente tingene kan utleier selge tingene. Hvis noe åpenbart er søppel så kan disse tingene selvfølgelig kastes.


Er du i en konflikt etter husleieloven? Ring oss for råd: 751 75 800 (tast 5 ved svarer)

Gjennomføring av straff i sykehus

Hvis jeg blir syk mens jeg soner en straff i fengsel, settes soningen på pause mens jeg er på sykehus eller løper tiden?

  • Det følger av forskrift om straffegjennomføring § 3-6 at så lenge man ikke har påført seg selv skaden for å avbryte eller unndra seg fengselsstraff så løper soningstiden under opphold på sykehus. Det forutsetter at soningen er påbegynt når innleggelsen skjer

 

Forskrift om straffegjennomføring

§ 3-6. Gjennomføring av straff i sykehus

Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller institusjon under det psykiske helsevernet dersom lege finner det nødvendig.

Dersom domfelte selv har påført seg eller simulert skaden eller sykdommen for å avbryte eller unndra seg opphold i fengsel, og det anses urimelig at straffetiden løper, regnes ikke sykehusoppholdet som straffegjennomføring.

SARA-prosjektet

Hva er SARA-prosjektet?

SARA-modellen (Spousal Assault Risk Assesment Guide) skal gi politiet en bedre beslutningsstøtte ved vurdering av beskyttelsestiltak i hendelser knyttet til vold i nære relasjoner.

SARA: Nytt verktøy for risikovurdering ved familievold

Verktøysettet finner du her hos SIFERMetodeStrukturert klinisk risikovurdering

 

SARA-prosjektet

  • SARA – «Spousal Assault Risk Assessment Guide» – er et verktøy for vurdering og forebygging av partnervold.
  • Politistasjonen på Stovner i Oslo og Horten i Vestfold har prøvd ut metoden på 174 familievoldssaker, med svært godt resultat.
  • SARA er en klinisk sjekkliste med 15 risikofaktorer knyttet til trusselutøverens voldshistorikk, vedkommendes sosiale og mentale funksjonsnivå og offerets sårbarhet.
  • Politiet gjør deretter en trusselvurdering gradert fra lav til ekstremt høy. Vil ny vold skje i nær framtid? Er det risiko for grov eller dødelig vold?
  • Avhengig av resultatet settes det inn tiltak som hjemmebesøk, motivasjonssamtaler, besøksforbud, voldsalarm, varetektsfengsling, hemmelig adresse eller spaning.

Kilde: «Pilotprosjektet for forebygging av vold. Prosjekt SARA», evaluert av Politihøgskolen, St. Olavs Hospital og Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Samlivsbrudd mellom samboere. Hvem får hva?

Samboerskap medfører som utgangspunkt ikke endringer i formuesforholdet mellom samboerne. Det å flytte sammen med en kjæreste har  få juridiske rettsvirkninger, selv om det finnes enkelte og i det har i de siste årene blitt flere.

Når samboere flytter fra hverandre beholder hver sitt. I enkelte tilfeller er det grunnlag for å justere fordelingen gjennom vederlagskrav, men vilkårene for dette er relativt strenge.

Går du gjennom et samlivsbrudd og trenger juridiske råd? Kontakt oss på petter@advoaktwulff.no eller på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

 

 

Må jeg som leietaker si opp husleieavtalen skriftlig?

Nei, det er ikke noe krav i loven at du sier opp avtalen skriftlig.

Du kan velge å si ifra muntlig, men dersom det blir en konflikt og huseier sier han aldri har mottatt noen oppsigelse så kan du stille svak. Det er derfor vår anbefaling at du sier opp ved bruk av epost, rekommandert brev eller andre skriftlige formidlinger hvor du kan bevise at huseier har mottatt oppsigelsen. Det vil også være mulig å få huseier til å skrive under på at han har mottatt oppsigelsen.


Er du i konflikt om en husleiekontrakt? Ta kontakt med oss for hjelp på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svareren)

 

Kan jeg si opp leieavtalen min når jeg måtte ønske?

Svaret er avhengig av hvilken type leiekontrakt du har inngått. Har du en tidsubestemt leieavtale kan den alltid sies opp (med lovens oppsigelsestid) og dersom du har en tidsbestemt leieavtale men utleier ikke skriftlig har opplyst deg om at den er uoppsigelig i leietiden (men bare muntlig) så kan også den sies opp selv om den avtalte tidsperioden ikke har gått.

Du kan ikke si opp en tidsbestemt leieavtale hvor du er skriftlig informert, feks. gjennom kontrakt.

I oppsigelsestiden må du fortsette å leie leiligheten og da betale leie på vanlig måte.


Ønsker du advokathjelp sak om husleieforhold? Vi i Advokatfirmaet Wulff hjelper deg. Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren.

Ring oss