Advokaten

Advokat med prosesserfaring siden februar 2004. Ekspert i barnerett (barnefordeling, barnevern mm)

Straffesak når siktede er under 15 år

av

En straffesak i denne sammenheng legger jeg til grunn er når et barn under 15 år er under etterforskning for et straffbart forhold eller det straffbare forholdet skjedde før vedkommende fylte 15 år. Dette er spesielt ettersom den straffbare lavalderen er 15 år og vedkommende barn ikke vil kunne straffes for sine handlinger. 

Så hvorfor i det hele tatt etterforske saker mot barn som ikke kan straffes? 

  • Det vil i mange situasjoner være viktig for både siktede og fornærmede, men også andre nærstående, å få klarhet i hva som har skjedd. Ikke minst for å hjelpe de involverte.
  • Siktede kan komme i politiets register.
  • Barnevernet og andre som skal hjelpe har ofte ikke samme evne til å få frem faktum i en sak som f.eks politiet med bruk av kompetansen til Barnehusene. 
  • Fornærmede kan få voldsoffererstatning selv om siktede er under 15 år og ikke kan straffes. 

Hvem er de nærmeste?

av

I straffeloven er det flere straffebud hvor «de nærmeste» omtales. Men hvem er «de nærmeste?» Legaldefinisjonen finner du i Straffeloven § 9 (kapittel 2):

Straffeloven  § 9.De nærmeste

Med de nærmeste menes

a)ektefelle,
b)slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
c)ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
d)stesøsken og deres ektefeller,
e)fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken, og
f)forlovede.

Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte. Besvogrede regnes likevel bare som de nærmeste for forhold som har skjedd før oppløsningen av ekteskapet. Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjelder også for forlovede etter at forlovelsen er hevet.

Svogerskap anses fortsatt å bestå når ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død.

Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap​1 og andre tilfeller når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.

Når bør man skrive ektepakt?

av

Det er to muligheter når man skal skrive ektepakt. Enten skriver man en ektepakt før man gifter seg eller etter man gifter seg. Dersom man gjør det før så er det som regel i perioden etter man har blitt forlovet. Jeg har ikke vært borti at noen har skrevet en ektepakt for det tilfellet at de en gang i fremtiden skal gifte seg.

  • En ektepakt som skrives før ekteskapet er inngått kan være lettere å få til da noen kanskje vil unngå å inngå ekteskap hvis de ikke får til den ektepakten de har sett for seg.
  • De som skriver ektepakt etter ekteskapet ble inngått får ofte en problemstilling fra den som blir stilt svakere enn lovens regler om hvorfor de skal gå med på å lage en ektepakt da det vil stille dem svakere ved et brudd enn ellers etter loven.
  • Andre inngår ektepakter som gir samme rettighet som f.eks. skjevdeling ville gitt dem, men sikrer da at det ikke blir særlig konflikt om et skjevdelingskrav ved et brudd. F.eks har en av ektefellene mottatt en større arv og vil ha denne som sitt særeie (ved ektepakt) mens det uansett ville kunne blitt krevd som skjevdeling. Det kan være gode grunner for å sikre arven som særeie selv om man ville kunne krevd dette skjevdelt.
  • Særeie kan kun avtales ved bruk av ektepakt.

Trenger du ektepakt eller er du i konflikt med din eks om skiftet etter ekteskapet? Ring oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Hvilke formkrav er det for samboeravtaler?

av

Mange samboere lager samboerkontrakter og de har da den beste forsikringen de kan ha mot et vanskelig og uoversiktlig økonomisk forhold etter samlivet opphører. Samboerkontrakter er ikke lovfestet og vi har ingen samboerlov i Norge slik de har i Sverige (Sambolag 2003:376).

Det betyr også at vi ikke har noen formkrav for samboeravtaler og at man kan gjøre det slik man selv vil. Det vanligste er at man setter det opp som et dokument og behandler det som om det var et testament eller en ektepakt som ble inngått. Altså med vitner som overværer at partene skriver frivillig under på dokumentet. Selv om dokumentet er like gyldig uten vitner så vil det være bevismessig smart å ha vitner  slik at dersom en part senere hevder press eller at dokumentet er forfalsket så vil et vitne kunne oppklare dette.

Trenger du samboeravtale eller er du i en konflikt med tidligere samboer? Vi har lang erfaring med å bistå i planlegging av samboerforhold og i oppløsning av samboerforhold. Vi står klare til å hjelpe deg nå: 751 75800 eller vår gratistjeneste: Gratis kontaktskjema

Hva er skjevdeling?

av

Kort fortalt er et skjevdelingskrav et krav om å holde verdier utenfor delingen når det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse skal gjennomføres.

  • Skjevdeling er ikke utgangspunktet. Likedeling er utgangspunktet. Ønsker du å skjevdele midler må du kreve det.
  • Det er et krav at det du ønsker skjevdelt fortsatt er i behold. Det vil si at hadde du 10.000 kroner på konto da du giftet deg er det ikke nødvendigvis slik at dette beløpet er i behold selv om du har 12.000 kroner på konto når du skiller deg. Hvis beløpet sto på egen konto og det ikke har vært noen uttak eller ombytting av midler, så vil et slikt beløp kunne skjevdeles. Er det på lønnskontoen og det har vært hundrevis av disposisjoner etter inngått ekteskap fra kontoen så er det ikke mulig å bevise at midlene er i behold. Lettere er det med det store Picasso-bildet på stueveggen.

 

Ekteskapsloven § 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Trenger du hjelp til et skifteoppgjør? Kontakt oss på 751 75 800

Trenger du testament? Hva arver ektefellen?

av

Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.

Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.

Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.

Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.

Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.

 

Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.

Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger​ etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda​ ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Må en ektepakt tinglyses?

av

En ektepakt må ikke tinglyses for at den skal være gyldig mellom ektefellene, men dersom den skal stå seg mot krav fra andre så må den tinglyses.

Skal ektepakten få rettsvern mot f.eks. den enes kreditorer så er det viktig at man har husket på å tinglyse ektepakten.

Ektepakten sendes til: Ektepaktregisteret, 8910 Brønnøysund

Hva koster det å tinglyse en ektepakt?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 1516,-

Hva koster det å bestille en kopi av ektepakt i Ektepaktregisteret?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 181,-

 

Ekteskapsloven § 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Formkrav for ektepakt

av

Det er mange grunner til å velge å inngå en ektepakt, men hva er formkravene?

  1. Ektepakten må være skriftlig.
  2. Ektepakten må inngås i nærværet av to vitner som begge ektefellene godtar og som er tilstede samtidig og underskriver ektepakten eller vedkjenner seg sin tidligere underskrift.
  3. Både vitnene og ektefellene skal være tilstede samtidig ved undertegning.
  4. Vitnene må være myndige. Man kan ikke benytte seg av barn under 18 år. Vitnene må også være ved full sans og samling.

 

Ekteskapsloven § 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

Har du behov for hjelp til å lage en ektepakt? kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Gaver mellom ektefeller

av

Hvorfor er det nødvendig å ha en bestemmelse i loven om gaver mellom ektefeller? Det er ingen andre bestemmelser om gaver mellom venner eller samboere, så hvorfor en bestemmelse om gaver mellom ektefeller?

  • Gaver mellom ektefeller vil ofte være et sentralt tema i skifteoppgjør hvor den ene hevder det er hans eiendel, mens hun hevder at hun har fått eiendelen i gave.
  • Lovbestemmelsen gjelder ikke for «vanlige gaver» – slik som bursdagsgaver og julegaver innenfor en verdi som er vanlig eller som nok går igjen. Er det vanlig med en julegave hvert år til en verdi på kr. 10.000 så er det nok en «vanlig» gave.
  • Overfører han derimot halve huset som han eide før ekteskapet til henne og hun mener det er en gave, mens han mener at det skulle kompenseres eller at det av andre grunner er slik at det ikke var ment som gave, sier § 50 i ekteskapsloven at gaven ikke er gyldig hvis den ikke har skjedd i ektepakts form.

 

Ekteskapsloven § 50. Gaver.

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Trenger du hjelp til å utforme en ektepakt? Kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Gratis advokathjelp

av

Ordningen med gratis advokathjelp fortsetter.

Etter flere år med tusenvis av hendelser på flere rettsområder fortsetter nå ordningen hvor folk kan sende inn sine saker til oss for en gratis vurdering.

Vi ønsker å være der for de som er usikker på om de har en sak som er god nok til å prøve den for domstolene eller om det kan være andre midler, som f.eks. advokatbrev, som kunne løst saken. Ofte er det beste rådet vi kan gi å la saken ligge, men andre ganger vil det være naturlig å gi konkrete råd mht hvordan du bør forholde deg fremover i din sak.

Vi tar ikke betalt for denne tjenesten da vi får henvendelsene på epost gjennom skjema på våre sider og kan svare innimellom når vi har tid.

Ønsker du å få din sak gratis vurdert? Da tar du bare kontakt her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

 

Ring oss