Advokatfirmaet Wulff

Lov om klimamål

av

1. januar 2018 trådte 40 lover og endringslover i kraft, blant dem var ny lov om klimamål (LOV-2017-06-16-60).

Klimalovens formål følger av § 1:

Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.

Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

Loven skal ikke være til hinder for at klimamål fastsatt i eller i medhold av denne lov kan gjennomføres felles med EU.

Hovedformålet med loven er å bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn i 2050. For nå dette målet fastsetter loven  konkrete mål for reduksjon av klimagasser for 2030 og 2050.

§ 3. Klimamål for 2030

Målet skal være at utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990.

§ 4. Klimamål for 2050

Målet skal være at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag,​1 utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015 artikkel 2 nr. 1 bokstav a.

Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

Innholdet i målene og hvordan det skal oppfylles framgår av Norges NDC til Parisavtalen, som ble utarbeidet i tråd med Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, som Stortinget har sluttet seg enstemmig til. Du finner Meldingen til Stortinget her.

For en fullstendig oversikt over de nye lovene og endringslovene trykk her.

Særeie i live, felleseie ved død?

av
særeie og felleseie

Særeie i live, felleseie ved død kalles også for «skilsmissesæreie».  Kort fortalt innebærer denne ordningen at formuesforholdet mellom ektefellene i live er særeie, men at formuesforholdet ved dødsfall endres til felleseie.

Ektefellens adgang til denne ordningen følger av ekteskapsloven § 42 tredje ledd:

 § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 

Med denne ordningen vil ektefellene gardere seg mot en eventuell skilsmisse, samtidig som gjenlevende ektefelle vil nyte godt av de fordeler og rettigheter som tilfaller gjenlevende ektefelle ved arv. Ordningen etableres gjennom ektepakt. Det er et eget punkt i skjema for ektepakt hvor en kan krysse av for denne ordningen

 

Denne ordningen garderer imidlertid ikke ektefellene mot arvingenes adgang etter ekteskapsloven § 77 til å kreve skjevdeling hvis ikke gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte. Ønsker man en likedeling av avdødes tidligere særeie er det derfor ikke alltid tilstrekkelig å avtale fellesseie; det må i tillegg avtales at felleseiet skal likedeles. Adgangen til å avtale unntak fra skjevdeling ved dødsfall følger ekteskapsloven § 44 tredje ledd

 

§ 44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Også denne ordningen kan en velge ved utfylling av ektepakt

Ta kontakt for nærmere veiledning vedrørende formuesforholdet mellom ektefeller, samt for bistand til utfylling av ektepakt på telefon 751 75 800

Utføring av borgerlig vielse flyttes fra domstolene og til kommunene

av

Etter en nylig lovendring vil det etter 01.01.2018 ikke lenger være mulig å gifte seg i tinghuset. Vigselsmyndigheten overføres da til kommunene. Skal dere derimot gifte dere i 2017, kan dette fortsatt skje i tinghuset.

 

Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene)

Ekteskapsloven § 12 slik den er fra 1. januar 2018

§ 12. Vigslere

Vigslere er:

a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.
b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet.
c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven § 14.
d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret.
e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.

Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn.

 

Etterskuddsdom

av

Det følger av straffeloven § 79 at det skal fastsettes en felles straff dersom en person har begått flere lovbrudd ved flere handlinger. Bestemmelsen inneholder anvisninger for hvordan retten i slike tilfeller skal utmåle straffen.

Det kan imidlertid skje at en sak kommer opp uten at alle lovbruddene blir med. I slike tilfeller skal den tidligere avsagte dommen hensynstas ved utmållingen av dommen i den nyeste saken. Dette kommer tiltalte til gode ved en reduksjon i straffen i den nyeste dommen. I slike tilfeller er det snakk om etterskuddsdom. Dette innebærer at tiltalte skal ikke stilles annerledes, dvs strengere, dersom hans lovbrudd blir pådømt i to saker enn om det skjer i en. Straffeloven § 82 angir fremgangsmåten

«Ved domfellelse for forhold begått før dommen i en annen sak avsies det tilleggsdom for disse forholdene når alle forholdene kunne vært pådømt samtidig. § 31 annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder ikke.
Ved straffutmålingen gjelder § 79 tilsvarende. Det skal tas hensyn til hva en passende straff ville vært ved samtidig pådømmelse, og den samlede straffen må ikke være strengere enn om alle forholdene hadde vært pådømt samtidig.
Ved domfellelse for forhold begått dels før og dels etter dommen i en annen sak avsies det i alminnelighet fellesdom for alle forholdene. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende for de forholdene som ble begått forut for den første dommen.
Når det er grunn til det, kan det også ellers avsies fellesdom. Annet ledd gjelder tilsvarende.
Avsies det fellesdom som omfatter en tidligere dom på straff som er helt eller delvis fullbyrdet, gis det fradrag for utholdt straff.
Det skal gå frem av dommen om den er en tilleggsdom eller en fellesdom.»

Ny forsinkelsesrentesats

av

Rentesatsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 8 prosentpoeng. Fra 1. januar 2018 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 8,50 %, dette er den samme renten som ble fastsatt fra 1. juli 2017.

Du kan lese mer om dette her.

 

 

Fra mistenkt til siktet

av

Underveis i en etterforskingssak benyttes ulike begreper for å beskrive status i etterforskningen:

  • Mistenkt
  • Siktede
  • Tiltalte
  • Domfelte

En kan få beskjed at man er «mistenkt» i en straffesak og videre at man er «siktet» i en straffesak, men når går man fra den ene til den andre og hva er forskjellen?

En mistenkt er en person det pågår etterforskning mot uten at vedkommende har fått status som siktet. Det er imidlertid verdt å merke seg at status som mistenkt ikke oppstår uten videre fordi en person anmeldes for en straffbar handling. Dersom politiet ikke iverksetter etterforskning får ingen status som mistenkt. I de saker der politiet etterforsker en sak mot en bestemt person vil denne oppnå status som mistenkt.

Mistenkte har visse rettigheter under etterforskninger:

  • Adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, dersom dette kan skje uten skade eller fare for etterforskningens formål jf. straffeprosessloven § 242
  • Rett til å begjære overfor retten at rettergangsskritt iverksettes til avkreftelse av mistanken jf. straffeprosessloven § 241
  • Rett til å la seg bistå av advokat under avhør jf. påtaleinstruksen § 8-1. En mistenkt vil imidlertid ikke få oppnevnt offentlig forvarer og må således selv dekke utgiftene.
  • En mistenkt har ikke forklaringsplikt og skal gjøres kjent med dette jf. straffeprosessloven § 232.

Status som siktet vil en mistenkt få når det kommer visse kvalifiserende momenter. Bestemmelser om når en mistenkt får status som siktet er gitt i straffeprosessloven § 82

  1. Påtalemyndigheten erklærer den mistenkte som siktet ved en uttrykkelig erklæring.
  2. Bruk av tvangsmidler i etterforskningen; pågripelse, ransaking beslag, blodprøve etter veitrafikkloven § 22 a.

Unntak:

En mistenkt vil imidlertid ikke oppnå status som siktet ved at det besluttes bruk av et såkalt hemmelig tvangsmiddel, for eksempel telefonavlytting. Ved bruk av slike tvangsmidler er poenget at vedkommende ikke skal underrettes om dette.

Innbringelse til politistasjonen etter 4-timers regelen i  politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet.

  1. Forfølgning innledes av retten. Praktisk viktigst er der det utferdiges en tiltalebeslutning.

Når en person går fra å være mistenkt til siktet inntrer ytterligere rettigheter og rettsvirkninger

  • Rett og plikt til å møte på rettsmøter, samt rett til å uttale seg.
  • Rett til å få oppnevnt offentlig forsvarer jf. straffeprosessloven  § 94
  • Påtalemyndigheten har begrenset adgang til å opp igjen en innstilt forfølgning overfor en som har vært siktet i saken, men ikke overfor den som bare har vært mistenkt jf. straffeprosessloven § 74 og § 75 annet ledd.
  • Det er bare den som har vært siktet som kan gjøre krav på erstatning for uberettiget forfølgning hvis forfølgningen ikke fører til domfellelse jf. straffeprosessloven §§ 444-446.

Plikten til å avlegge forsikring ved vitneførsel

av

Forsikring er en betegnelse på en høytidelig erklæring som vitnet må avlegge før vitneførsel. Denne plikten gjelder både i sivile saker og straffesaker.

For sivile saker følger dette av tvisteloven § 24-8 fjerde ledd

«Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring. Retten spør deretter vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet». 

For straffesaker følger dette av straffeprosessloven § 131

«Før forklaring avgis, spør rettens leder vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»

Nektelse av å avgi forsikring kan medføre bøtestraff og erstatningsansvar etter domstolloven § 206

«Negter et vidne at avgi forklaring eller at avlægge forsikring, og det ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan det straffes med bøter og paalegges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.»

Det er videre straffbart å avgi falsk forklaring under forsikring jf. straffeloven § 221.

Vitner som er mindreårige eller alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad avgir ikke forsikring.

Tvisteloven § 24-10. Barn som vitner

«Er vitnet et barn under 16 år, bestemmer retten hvordan avhøret skal gjennomføres under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Forsikring avgis ikke.»

Tvisteloven § 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner

«For avhør av vitne som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, gjelder § 24-10 første til tredje ledd tilsvarende.»

Straffeprosessloven § 132

«Forsikring avgis ikke av:

1) vitne som er under 15 år, eller som på grunn av forstandssvakhet eller av andre årsaker ikke kan ha noen klar forståelse av forsikringens betydning,

2) vitne som er eller mistenkes for å være skyldig eller medskyldig i forhold som berøres av saken,

3) vitne som kan kreve seg fritatt for å avgi forklaring.»

 

 

Hvilke krav er det til bruk av politiarrest?

av

I Forskrift om bruk av politiarrest kan man bl.a. lese at

«De innsatte skal ha forsvarlig tilsyn og anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser, og slik at de ikke kan påføre andre skade. Den ansvarlige for arresten skal sørge for at det føres nøye tilsyn med de innsattes helsetilstand og at lege straks tilkalles ved behov. Den innsatte skal tilbys nødvendig mat og drikke.»

«Innsatte som er syke eller påvirket av alkohol eller andre berusende midler, skal inspiseres hver halvtime, med mindre omstendighetene tilsier hyppigere tilsyn. Tidspunktet for de enkelte inspeksjonene og resultatet av disse skal anmerkes i arrestjournal.»

«Alle personer som må tilbringe natten i politiarrest, skal få utlevert rengjort madrass og tepper eller tilsvarende»

«Innsatte som overnatter i politiarrest, skal så langt det er mulig og med nødvendige restriksjoner og begrensninger få oppholde seg i friluft hver dag.»

«Innsatte i politiarrest gis ikke adgang til å motta eksterne besøk fra andre enn advokat eller eventuell konsulær representant fra vedkommendes hjemland, med mindre særlige grunner taler for det.»

Ring oss