Skal du vitne i retten og er usikker på hvordan dette fungerer?
Domstoladministrasjonen har laget en informasjonsapp der du finner det du trenger å vite som vitne eller fornærmet.
Appen inneholder:
Appen finner du på App Store eller Google Play
https://www.domstol.no/no/Om-domstolene/For-skolene/app-for-vitner/
Tirsdag til fredag denne uken er Susanne i Fylkesnemnda i Nordland i sak etter barnevernloven. Fylkesnemndene er domstolsliknende og uavhengige statlige organ, som avgjør nærmere bestemte saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Det finnes 12 fylkesnemnder i Norge. Fylkesnemnda i Nordland er i Bodø.
Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter barnevernloven. Vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar. Fylkesnemnda fatter også vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker. Fylkesnemnda fatter videre vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige eller gravide rusmiddelavhengige etter lov om helse og omsorgstjenester m.m.
Arbeidsmåten i fylkesnemnda er langt på vei lik domstolenes. Partene i saker for fylkesnemnda er på den ene siden den kommunen som ønsker å sette inn et barneverntiltak, og på den andre siden den private part som forslaget direkte gjelder. Det er lagt opp til at både kommunen og den private part benytter advokat når saken presenteres for fylkesnemnda.
Saker for fylkesnemnda starter vanligvis ved at kommunen fremmer forslag om tiltak.
Når et forslag om tiltak er mottatt fra kommunen, skal fylkesnemndslederen snarest beramme et forhandlingsmøte. I dette møtet skal partene, som regel ved advokat, presentere saken for fylkesnemnda. For øvrig skal saken opplyses gjennom forklaringer fra parter og vitner. Under forhandlingsmøter møter i tillegg til nemndsleder som hovedregel også et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem. Etter møtet skal alle fylkesnemndas medlemmer rådslå om saken. Fylkesnemndslederen, det alminnelige og fagkyndige medlemmet er alle likeverdige medlemmer og saken avgjøres ved flertallsvedtak. Uenighet mellom nemndsmedlemmene skal framgå av vedtaket. Vedtaket skal underskrives av fylkesnemndas samtlige medlemmer.
Den viktigste rettslige forskjellen er at kjøpskontrakten gir uttrykk for et betinget eiendomserverv, mens skjøtet i sin form er ubetinget jf. tinglysingsloven § 14 annet ledd:
§ 14. Grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død.
For at et dokument skal gi grunnbokshjemmel med hensyn til eiendomsretten, må det enten gi uttrykk for et ubetinget eiendomserhverv, eller det må være tinglyst bevis for eller være en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som erhvervet er gjort avhengig av, er opfylt.
For grunnbokshjemmel med hensyn til andre rettigheter gjelder tilsvarende regler.
Kjøpskontrakten er et dokument som viser en gjensidig bebyrdende avtale. Eiendomservervet forutsetter et vederlag. Skjøter er en erklæring fra hjemmelshaver om at alle vilkår for hjemmelsoverføringen er oppfylt. Skjøte fremstår som en kvittering til kjøper om at oppgjør er mottatt.
Tinglysing av skjøtet medfører at grunnbokshjemmelen blir overført til kjøper. Dersom man tinglyser kjøpekontrakten vil denne bare bli anmerket som en heftelse på selgerens eiendom. Overføring av grunnbokshjemmelen kan ikke skje ved tinglysing av kjøpskontrakten. Den som selger fast eiendom, bør derfor ikke gi fra seg skjøtet før kjøpesummen er mottatt i sin helhet.
Overlevering av skjøte vil dessuten hindre selger fra å heve kontrakten, f eks på grunn av betalingsmislighold jf. avhendingsloven § 5-3 fjerde ledd:
(1) Seljaren kan heve avtala dersom forseinking med betalinga inneber eit vesentleg avtalebrot.
(2) Seljaren kan og heve avtala når kjøparen ikkje oppfyller andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, og avtalebrotet er vesentleg. Seljaren kan på same vilkåra heve når kjøparen ikkje overtek eigedomen og seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen.
(3) Vidare kan seljaren heve når kjøparen ikkje betaler innan ein rimeleg tilleggsfrist som seljaren har sett for betalinga, eller ikkje overtek eigedomen innan ein frist seljaren har sett i tilfelle der seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen. Før tilleggsfristen er ute kan seljaren ikkje heve, med mindre kjøparen har sagt at kjøparen ikkje vil oppfylle innan fristen.
(4) Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala.
22(5) Om verknadene av heving gjeld § 4-4 tilsvarande.
Har du behov for hjelp i din sak? ring oss på 751 75 800
Retten til å kreve arv faller i følge arveloven § 75 bort når arvingen ikke gjør den gjeldende innen 10 år etter at arvelateren døde.
§ 75. Retten til å krevje arv fell bort når arvingen ikkje gjer den gjeldande innan 10 år etter at arvelataren døydde. Forelding blir hindra ved at arvekravet blir meldt til den tingretten som har buet, eller – dersom skifte av buet ikkje tidlegare er avslutta – ved at offentleg skifte blir kravt, eller ved at søksmål blir reist mot dei som elles får arven eller har fått den. Kravet på arv blir heller ikkje forelda dersom dei nemnde arvingane har godkjent arvekravet før fristen er ute.
Krav på arv blir ikkje forelda så lenge dødsbuet til arvelataren står under offentleg skifte. Er buet tatt over av attlevande ektemake etter reglane om uskifte i kapittel III, går foreldingsfristen først frå den tid den attlevande ektemaken døyr. Har attlevande ektemake skift tidlegare, går fristen frå den tid skiftet var slutt. Følgjer det av testamentet til arvelataren at arvingen ikkje kan gjere krav på arv gjeldande på den tid arvelataren døyr, går fristen først frå den tid kravet kunne ha vore gjort gjeldande.
For arving som er fråverande eller bortkomen, gjeld det som er fastsett i særskild lov.
Både legalarv og testamentarv er gjenstand for foreldelse. Arveloven § 75 er i tillegg objektiv. Det vil si at det er uten betydning om arvingen har kjennskap til dødsfallet eller det forhold at han er arving.
Foreldelsesfristen avbrytes ved at :
Kravet blir heller ikke foreldet dersom de arvingene har godkjent arvekravet før fristen er ute.
Det følger av opplæringsloven § 8-1 at grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU:18 1995 og Ot.prp. nr. 46 (1998-1999). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen.
Den enkelte kommunen har mulighet til å lage forskrifter som avgjør hvilken skole som er nærskolen i hvilket nabolag, altså hvilken skolekrets en adresse tilhører. Dette er vanlig i de kommuner som har kapasitetsproblemer. Kapasitet på skolen kan bare få betydning for skolekretsen/nærskolen når det kan dokumenteres at en skole er full.
Man kan søke om å bytte skole selv om den adressen en bor på tilhører en viss skolekrets. Det kan være sosiale eller medisinske forhold som ligger til grunn for et slikt ønske, eller at barnets søsken går på en annen skole. Skolen må ved slike søknader følge forvaltningsloven, herunder krav til begrunnelse og informasjon om klagerett.
I dag 6. februar er samenes nasjonaldag. Samefolkets dag er en felles feiring for samer i Finland, Norge, Sverige og Russland.
I Norge har vi en egen samelov hvis formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Samene er også i Grunnloven gitt et rettslig vern. Den såkalte sameparagrafen i grl. § 108 fastslår:
«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Sameparagrafen fastlegger en rettslig – i tillegg til en politisk og moralsk – forpliktelse for den norske stat overfor samene. Den gir en rettslig bindende retningslinje for norske myndigheters utforming og gjennomføring av sin samepolitikk.
Du finner sameloven her.
Er du innklaget til forliksrådet og lurer på om du har møteplikt?
En parts plikt til å møte i forliksrådet følger av tvisteloven § 6-6 første ledd:
(1) En part med alminnelig verneting1 i kommunen eller en nabokommune har plikt til å møte personlig eller ved stedfortreder etter § 2-3 hvis ikke parten har gyldig fravær.2 En part i sak som gjelder personlig drevet næringsvirksomhet, kan i stedet møte med en av sine ansatte.
Partenes møteplikt avhenger av om saken reises i den kommune eller nabokommune parten har alminnelig verneting. Alminnelig verneting for fysiske personer er vedkommendes bopel. Det vil si at dersom du bor i kommunen/nabokommunen saken reises i har du personlig møteplikt. Som hovedregel skal søksmål reises ved saksøktes alminnelige verneting jf. tvisteloven § 4-1. Som klagemotpart vil du dermed i de fleste tilfeller ha personlig møteplikt.
Konsekvensen av å utebli fra møtet følger av bestemmelsens tredje ledd
(3) Uteblir klageren uten at det er grunn til å tro at det foreligger gyldig fravær,2 avvises saken.3 Er det klagemotparten som uteblir, avsies fraværsdom4 hvis vilkårene er oppfylt. Er vilkårene for avvisning eller fraværsdom ikke oppfylt, utsettes saken til nytt møte hvis ikke den møtende part krever behandlingen innstilt.
Har du ikke har gyldig fravær kan det avsies fraværdom hvis vilkårene for dette er oppfylt. Reglene om fraværsdom er regulert i tvisteloven § 16-10:
(1) Har saksøkte fravær2 i saken, og retten ikke gir oppfriskning,3 kan saken avgjøres ved fraværsdom. Fraværsdom kan ikke avsies i saker hvor offentlige hensyn medfører at saksøktes rådighet i rettsforholdet er begrenset, jf. § 11-4.
(2) Fraværsdom avsies etter begjæring fra saksøkeren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge på saksøkerens påstandsgrunnlag etter § 11-2 når dette er meddelt saksøkte og ikke framtrer som åpenbart uriktig.4 § 16-9 annet ledd gjelder tilsvarende for saksøkte.
(3) Avgjørelser som avviser eller forkaster en begjæring om fraværsdom, treffes ved kjennelse.5
(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved fravær hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot.6
Fraværsdom kan avsies dersom saksøkte er varslet at saksøker vil kreve det og saksøkeren kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlig. Dersom påstandsgrunnlaget fra saksøker framstår som åpenbart uriktig vil det ikke være adgang til å avsi fraværsdom. Bakgrunnen er at retten ikke skal tvinges til å avsi en dom som den vet er i strid med de faktiske forhold, og som retten vet er uriktig. Dette er ment som en snever unntaksregel
Det er derfor viktig at du møter til forlikrådsmøtet uansett hvor uenig du måtte være i klagen.
Visste du at eier av en tapt gjenstand kan være pliktig etter norsk rett å godtgjøre finneren av gjenstanden?
I norsk rett har vi en egen lov om hittegods som regulerer håndtering ved funn av hittegods. Hittegods defineres i lovens § 1 første ledd første punktum
§ 1.Hittegods er lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um.
For at noe skal regnes som hittegods etter loven må det:
Den som tar hånd om hittegodset og overleverer denne til innehaveren har etter hittegodsloven § 9 rett til finnerlønn. Det er eieren av den tapte gjenstanden som skal godtgjøre finneren.
§ 9.Finnaren kan nekta å gjeva hittegodset frå seg til eigaren før eigaren har svara ei høveleg finnarløn og den kostnaden som finnaren har havt med godset. Vert ikkje partane samde, fastset politiet kor mykje finnaren skal ha. For slikt gods som er nemnt i § 3, kan det ikkje krevjast finnarløn.
Hittegods som politiet har teke vare på, skal eigaren berre få att mot å yta så stor finnarløn som politiet fastset, så nær som når det gjeld gods som nemnt i § 3 eller det er gjeve avkall på finnarløn eller finnaren samtykkjer.
Når finnarløn vert fastsett, skal det takast omsyn til kva slag gods det gjeld, kva verde det har, kva stad det er funne og andre omstende i samband med funnet. Finnarløn bør vanleg ikkje setjast til meir enn 20 prosent og ikkje over kr. 15 når verdet på godset er kr. 100 eller mindre, 15 prosent, men ikkje over kr. 50 på større verde til det kjem opp i kr. 500 og ikkje meir enn 10 prosent når verdet er over kr. 500.
Finnarløn som politiet har godskrive finnaren, skal gå til statskassa om finnaren ikkje melder seg og krev pengane innan 3 månader etter at han har fått varsel.
Kravet på finnerlønn er avhengig av at finneren har «tatt hånd om» tingen. Det er således ikke tilstrekkelig at det kun meldes inn hvor hittegodset befinner seg. Dette følger av definisjonen av hittegods i lovens § 1.
Etter bestemmelsen har finneren både krav på finnerlønn og på dekning av kostnader han har hatt ved ivaretakelse av gjenstanden. Typiske kostnader som kan kreves dekket er lagerkostnader, eller annonsering for å finne eieren.
Hvis partene ikke blir enige om størrelsen på finnerlønnen, avgjøres dette av politiet. Tredje ledd i bestemmelsen gir retningslinjer for hvor stor finnerlønnen bør være. Av loven bør denne ligge mellom 10-20 % avhengig av verdien på tingen.
Det er også anledning til å klage på politiets fastsettelse av finnerlønnen. Adgang til å klage følger av lovens § 11
§ 11.Avgjerd som lensmannen tek om finnarløn og annan kostnad som skal svarast før eigaren får hittegodset att, kan klagast inn for politimeisteren, når tvisten gjeld ein sum på kr. 100 eller meir, eller klagaren meiner avgjerda er lovstridig. Avgjerd som politimeisteren tek i fyrste hand eller i klagesak, kan klagast inn for departementet på det grunnlag at avgjerda er lovstridig.
Unntak fra rett til finnerlønn følger av lovens § 3 første ledd:
Når nokon av tenestefolket i eit samferdsleføretak for ålmenta finn hittegods i eignelut eller på område som føretaket rår over, skal han ta vare på godset om ikkje eigaren straks kan få det att. Finn andre hittegods på ein slik stad, skal dei la nokon av tenestefolket få det. Det same gjeld hittegods som vert funne i kyrkje, samlingshus, skule, teater, kinematograf, hotell, herbyrge, vertshus, kontor, arbeidsplass, butikk eller liknande.
Dette medfører du ikke har krav på finnerlønn for ting som er funnet på jernbane, trikk, buss, butikk, arbeidsplass, forsamlingslokale, kino, konsertsal, skole eller lignende.
Dersom du ønsker å etablere et serveringssted som næringsvirksomhet må du tillatelse fra kommunen. Dette følger av Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 3, første ledd.
Kravene til bevilling følger i paragrafene 4-6 hvor det fremgår:
Har du behov for juridisk bistand for å klage på avslag fra kommunen? Kontakt oss på 751 75800
En handling kan ikke straffes etter at den er foreldet.
Foreldelsesfristen for de ulike lovbruddene varierer ut fra hva strafferammen er. Dette følger av straffeloven § 86, som sier:
«Fristen for foreldelse av straffansvar er
Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte. For enkelte lovbrudd starter ikke fristen å løpe før den dagen fornærmede fyller 18 år.
Foreldelsesfristen avbrytes ved at den som er mistenkt for handlingen får status som siktet i saken.
For enkelte lovbrudd er det ingen foreldelsesfrist. Dette er alvorlige forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger. Forutsetningen er at handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Straffansvaret for drap, voldtekt og seksuell omgang med barn foreldes heller ikke.