Voldsoffererstatningsloven

voldsoffererstatningenVoldsoffererstatningsloven er fra 2001 og den «som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.» (Voldsoffererstatningsloven § 1)

Hvordan fremsettes søknad om voldsoffererstatning?

«Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.» (Voldsoffererstatningsloven § 3)

Nettsiden til voldsoffererstatningskontoret finner du her: Kontoret for voldsoffererstatning

 


Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett og har lang erfaring som bistandsadvokat.

Fengsling av barn (Mennesker under 18 år) i Norge

fengselbarn18

Som utgangspunkt er norsk politikk at man søker å unngå å fengsle barn. Likevel skjer dette av og til. I straffegjennomføringsloven § 10 er det egne regler om behandlingen av barn når disse fengsles.

§ 10 a.Særregler for unge innsatte

Når noen under 18 år innsettes i fengsel, skal oppholdet tilrettelegges etter deres behov. Enheter som opprettes spesielt for innsatte under 18 år skal ha et tverretatlig team som skal ivareta de unges behov under straffegjennomføringen og forberede tiden etter løslatelse.

Kriminalomsorgen gir utfyllende bestemmelser om krav til fengsel som benyttes til innsatte under 18 år, krav til ansattes utdanning, samt til det tverretatlige teamets sammensetning, funksjon og arbeidsoppgaver.

Hva er et skifte?

skifteEt skifte er et oppgjør. Det brukes som regel når to personer avslutter sitt samliv eller når noen avgår med døden.

Ved samlivsbrudd er det som regel et felleseieskifte hvis partene har vært gift og et skifte etter ugift samliv dersom partene har vært samboer.

Ved død så skiller man mellom et privat skifte og et offentlig skifte. Det er også noe som heter skifte av uskifte. Altså når man gjør opp etter førsteavdøde når lengstlevende har sittet i et uskifte (altså forvaltet ikke oppgjort arv)

Varetektsfengsel

varetektVilkårene for varetektsfengsling fremgår i hovedsak av straffeprosessloven § 171 (det er i tillegg en forholdsmessighetsvurdering som skal gjøres)

§ 171

Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:

1) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.

Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.

Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Pliktdelsarv

pliktdelsarvSlik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue.

Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik:

  • 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Småkravsprosess

småkravsprosessSmåkravsprosess er en måte å behandle krav på i rettssystemet som krever bruk av færre ressurser

Reglene om når det skal anses å være småkravsprosess fremkommer av tvisteloven § 10-1. I hovedsak er det når det beløpet man krangler om er på under krone 125.000,-

 


§ 10-1.Hovedregel og virkeområde

(1) Småkravprosessen er den ordinære behandlingsmåten for små krav i saker for tingretten, med særlig vekt på at behandlingen er tilpasset betydningen av tvisten.

(2) Ved småkravprosess behandles
a) alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000,
b) saker med tvistesum på kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og
c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling.

(3) Ved småkravprosess behandles likevel ikke
a) gruppesøksmål etter kapittel 35,
b) saker etter spesialprosess med mindre det er bestemt i vedkommende lov,
c) søksmål om rettsforhold hvor partenes rådighet er begrenset, jf. § 11-4, eller
d) saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess.

(4) Tvist om en sak skal behandles ved småkravprosess, avgjøres ved kjennelse. Treffes det uten saksøkerens samtykke avgjørelse etter tredje ledd bokstav d om at saken ikke skal behandles ved småkravprosess, kan saksøkeren frafalle saken uten å oppgi kravet og uten ansvar for motpartens sakskostnader.

Egenandel ved fri sakførsel

egenandelrettshjelpUtgangspunktet er at selv om man er innvilget fri rettshjelp (fri sakførsel eller fritt rettsråd) så er det slik at den som får hjelpen skal betale en egenandel. For fritt rettsråd er dette 1 x offentlig salærsats (nå kr 995), mens det for fri sakførsel er 1/4 (35) av kostnadene, men likevel ikke mer enn 5 x 995 (kr. 4975)

Unntaket er hvis den som får hjelpen tjener under kr. 100.000 brutto i inntekt. Dette følger av rettshjelploven §2-2.

§ 2-2.Personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år betaler ikke egenandel.

Når er en straffbar handling foreldet?

straffesaktingrettenFristene for foreldelse er avhengig av strafferammen til handlingen. Det er altså intervaller hvor foreldelsestiden varierer etter hvor alvorlig bruddet på straffeloven er. Dette fremgår av straffeloven (av 2005) § 86:

§ 86. Foreldelsesfristen

Fristen for foreldelse av straffansvar er

a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.

Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Vilkårene for samfunnsstraff

forsvarersamfunnsstraffVilkårene for å få samfunnsstraff som reaksjon i straffesak fremgår av straffeloven (av 2005) § 48.

§ 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.


Advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med som forsvarere i straffesaker. Vurderer du å benytte oss som forsvarer? Kontakt oss først på telefon 751 75800 og ta en prat om saken først.

Husk at dersom du har en sak på et annet sted enn Helgeland vil det som utgangspunkt være slik at du selv må betale reisen til advokaten. Dette kan fravikes i enkelte saker med et visst omfang.

Ring oss