Advokaten

Advokat med prosesserfaring siden februar 2004. Ekspert i barnerett (barnefordeling, barnevern mm)

Forskjellen mellom ekteskap og samboerskap ved samlivsbrudd – Likedeling

av

Ved endt samboerskap er utgangspunktet at hver part beholder sine eiendeler og verdien av disse eiendelene. Ved endt ekteskap har partene også rett til å beholde sine eiendeler. Verdien av eiendelene skal imidlertid som utgangspunkt likedeles. Har du en bil som er verd 100 000 får du altså beholde bilen, men må betale 50 000 til ektefellen, fordi verdien likedeles.

Likedelingsregelen i ekteskapsloven § 58 gjelder imidlertid ikke for verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og verdier man har mottatt i arve eller gave fra andre enn ektefellen.

Ekteskapet innebærer altså at alt av verdier som skapes i ekteskapet skal deles likt. Et samboerskap medfører ingen slik likedelingsregel. Hvis man ønsker å gifte seg uten at likedelingsregelen skal gjelde så kan man inngå ektepakt.

Har du spørsmål om delingen ved samlivsbrudd så kan du kontakte oss her for gratis konsultasjon.

Kan arvelater gjøre ektefellen arveløs?

av

Reglene om arv på grunnlag av ekteskap er inntatt i arveloven kapittel II.

I arveloven § 7 gis arvelater hjemmel til å avgrense ektefellens arverett:

§ 7.Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død.​Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han.​ Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda​3 kan likevel ikkje avgrensast

Vilkåret er at ektefellen har fått kunnskap om at det er opprettet testament der ektefellens arverett er avgrenset. Hva som nærmere ligger i dette kunnskapskravet er behandlet i forarbeidene til bestemmelsen
NUT 1962: 2 side 201 :

Det bør være tilstrekkelig at testators ektefelle faktisk har fått kunnskap om testamentet før testators død, selv om dette ikke er skjedd ved at testator eller noen annen har bragt testamentet til ektefellens kunnskap. Hensikten med bestemmelsen er jo at ektefellen skal ha fått kunnskap om testamentet, slik at han på sin side kan overveie om han bør opprette tilsvarende testament til skade for testator eller treffe andre mottiltak. Det vil bli et konkret bevisspørsmål om gjenlevende ektefelle har hatt kunnskap om testamentet.

Ektefellen har imidlertid uansett rett på minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Arvelater kan dermed ikke gjøre ektefellen arveløs.

Har du flere spørsmål i tilknytning til testament?
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktet samtale. Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800 eller vår gratistjeneste: Gratis kontaktskjema

Selvtekt

av

Hva er selvtekt og hvor langt kan man gå ved å benytte selvtekt. Selvtekt er en handling som vanligvis er straffbar, men som ikke er straffbar dersom den innenfor lovens rammer gjøres for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand og det er urimelig å måtte vente på myndighetene.

Du kan f.eks. i de fleste tilfeller gripe fatt i noen fysisk og hive dem ut av ditt hjem dersom de har tatt seg ut uten tillatelse. Det du derimot ikke kan gjøre er å gå bort til dem etter de er kastet ut å slå, sparke, dytte eller annet da den tilstanden som er ulovlig opprettet (innbruddet/inntrengelsen) er gjenopprettet. Du kan nok også holde en tyv fast frem til politiet kommer, men du kan ikke «straffe» tyven ved å utsette han for vold utover det som er nødvendig for å holde han fast.

Straffeloven § 19.Selvtekt

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.

Kan særeie gjøres tidsbestemt?

av

Et særeie kan både gjøres tidsbestemt og være betinget. Det kan for eksempel avtales at særeie begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeie blir felleseie hvis ektefellene får barn sammen. Sistnevnte er såkalt betinget særeie.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker bistand til å opprette ektepakt.

Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800.

For bistand til ektepakt har vi en faspris på kr 3 000 + 25 % mva ( 3 750 inkl.mva)

Advokat skilsmisse

av

I forbindelse med skilsmisse kan det være fornuftig å snakke med advokat. Selv om man skilles som venner er det greit å vite hva man har krav på. Når et samliv gjøres opp kan det dreie seg om betydelige summer.

Det kan også være greit å vite hva man ikke har krav på. Kanskje den andre ikke fremstår som så urimelig hvis man vet at han bare krever det han faktisk har krav på.

Det er også mulig å dra til advokat sammen og be advokaten om råd i forbindelse med skifte etter ekteskapet. Hvis det er en begynnende konflikt og uenigheter så kan dette være en grei løsning for å få avklart hvem som har juridisk rett.

Ønsker du eller dere en gratis konsultasjon med advokat kan dere kontakte oss her.

Kan man legge til grunn et testament man ikke finner?

av

Ja, testamentet gjelder selv om det ikke kan finnes dersom man kan klarlegge innholdet på andre måter. Det gjelder ikke dersom man må legge til grunn at testamentet var tilbakekalt eller at det ville vært ugyldig. Dette følger av arveloven § 69;

Arveloven § 69.

Kan eit testament ikkje finnast når testator er død, skal det likevel gjelde når innhaldet kan klårleggjast, med mindre ein må gå ut frå at testamentet er kalla tilbake eller at det har vore ugyldig.

Hva skjer med retten til uskifte hvis jeg gifter meg igjen?

av

Dersom du sitter i uskifte etter din avdøde ektefelle faller retten din til fortsatt å sitte i uskifte bort ved at du velge å gifte deg på nytt. Dette følger av arveloven § 23, 1. ledd;

Arveloven § 23. 

Retten til uskifte fell bort når attlevande ektemake gifter seg.

Det same gjeld når attlevande ektemake er fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, likevel slik at føresegna i § 13 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

Stevning

av

Hva er en stevning? en stevning er et dokument som igangsetter en rettsprosess. Det er forskjellige regler som sier noe om hva en stevning skal inneholde. I tvisteloven § 9-2 fremgår det hva en stevning skal inneholde.

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.
(2) Stevningen skal angi
a)domstolen,
b)navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c)det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d)den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e)de bevis som vil bli ført,
f)grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g)saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.
(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.
(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

Trenger du hjelp til å skrive stevning i en sak? kontakt oss på 751 75 800

Planleggingsmøte i tingretten

av

Et planleggingsmøte i tingretten gjennomføres vanligvis ved at partenes prosessfullmektiger og dommeren holder en telefonkonferanse hvor man planlegger prosessuelle elementer i saken. Det fremgår av tvisteloven § 9-4 hvilke momenter som vanligvis tas opp;

Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.
(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a)om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b)om saken bør behandles etter særlige regler,
c)om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d)om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e)om behandlingen av saken bør deles opp,
f)gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g)om sluttinnlegg skal inngis,
h)berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i)om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j)andre forhold av betydning for saksforberedelsen.
(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

Ring oss