Ikrafttredelse av ny jordskiftelov

rundbordwulff

Fra 1. januar 2016 er lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a (jordskifteloven) opphevet og erstattet av lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova).
Saker som er til behandling i jordskifteretten når den nye loven trådte i kraft, skal fortsatt behandles etter den opphevede loven av 21. desember 1979 nr. 77. Saker som sendes inn til behandling av jordskifteretten fra og med 1. januar 2016 skal behandles etter ny lov. Dette følger av jordskiftelova § 9-6. Bestemmelsen i § 9-6 inneholder også overgangsregler ved anke som er levert til lagmannsretten.
§ 9-6.Overgangsreglar
Saker som er til behandling i jordskifterettane når lova her tek til å gjelde, skal behandlast ferdig etter lov 21. desember 1979 nr. 77om jordskifte.
Anke som er innlevert før lova her tek til å gjelde, men som ikkje er behandla ferdig og avgjord, skal behandlast av lagmannsretten, og med lagmannsretten samansett etter § 8-7. Lagmannsretten skal leggje lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte til grunn for prøving av saksbehandling og materielle tilhøve.

Rettshjelpforskriften og økonomiske grenser

P_17

Forskrift til lov om fri rettshjelp

Kapittel 1. Inntekts- og formuesgrenser for rett til fri rettshjelp

§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.

§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn.

Rett til å sitte i uskifte

28PopO

Retten for ektefeller til å sitte i uskifte følger av arveloven § 9. Dersom avdøde har særkullsbarn må disse samtykke i uskifte med deres arv.

Etter arveloven § 28f kan også samboere sitte i uskifte.

 


Arveloven § 9.
Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.
Tilsvarende rett har attlevande ektemake med omsyn til særeige dersom det er fastsett i ektepakt (jfr lov om ekteskap § 43) eller når arvingane gir samtykke. Nyttar ektemaken denne retten, høyrer også hans eiga særeige til uskiftebuet om ikkje anna er fastsett i ektepakt eller i avtale med arvingane, eller særeiga har grunnlag i påbod av givar eller arvelatar. For arving som er mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen og også fylkesmannen samtykkje etter første punktum, og fylkesmannen må i tilfelle også samtykkje i avtale med arvingane som nemnd i andre punktum. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten. Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.


 

Arveloven § 10.
I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer. Er den særskilde livsarvingen mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykkje, og det krevst også samtykkje frå fylkesmannen. Fylkesmannen bør som regel berre samtykkje når fylkesmannen meiner det vil være til gagn også for den særskilde livsarvingen at attlevande ektemake får rett til uskifte. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten.

Arveloven § 28f

Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige.

Ferieloven – Hva har du rett på?

ferieloven

Lov om ferie [ferieloven] inneholder bestemmelser om rett til feriedager og feriepenger. I tillegg inneholder ferieloven bestemmelser om fastsettelse av ferie.

Hovedregelen om ferietidens lengde finner du i ferieloven § 5 hvor det fremgår at det skal gis 25 virkedager ferie hvert år. Altså har man et krav på 5 uker ferie i løpet av hele året. «Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.» Det vil si at selv om arbeidsplassen holder stengt mandag, tirsdag og onsdag i stille uke i påsken, så er dette å regne som 3 av de 25 feriedagene. Det er ikke uvanlig at man har fri disse 3 dagene samt dager i mellomjulen. Det er derfor ikke uvanlig at sommerferien da blir 3-4 uker.

 

 


 

Ferieloven § 5.Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

(4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

(6) (Fravikelighet)

Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.


Ferieloven § 7.Tiden for ferie

(1) (Hovedferien)

Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni – 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.

(2) (Restferien)

Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

(3) (Forskuddsferie og overføring av feriedager)

Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.

(4) (Fravikelighet)

Reglene i denne paragraf om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.


Har du fått innkallelse til soning?

I utgangspunktet må du møte opp til fastsatt tid og sted, men det er mulig å søke om utsettelse av fullbyrding av straffen. Straffeprosessloven § 459 sier følgende:

Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.
Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff1 utsettes når vektige grunner tilsier det.
Utsettelse etter annet ledd kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse. Det kan også settes andre vilkår.
Kriminalomsorgen treffer vedtak etter bestemmelsene her. Forvaltningsloven gjelder med de unntak som er nevnt i straffegjennomføringsloven § 7. Oppstår det uenighet om fullbyrdingen skal utsettes fordi domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig, kan domfelte kreve spørsmålet avgjort ved kjennelse etter § 462.

 

advokatwulffforsvarer

Starte egen bedrift?

Mockup111

Her er noen lovverk som kan hjelpe deg på vei:

Lov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven)

Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (Selskapsloven)

Lov om registrering av foretak [foretaksregisterloven]

Lov om aksjeselskaper (aksjeloven)

Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)

 

Hva skjer hvis arbeidsplassen min går konkurs mens jeg er sykemeldt?

Sykepenger i arbeidsgiverperioden antas å måtte sidestilles med lønn i relasjon til lønnsgarantiloven og prioritetsloven. En arbeidstaker som ikke får utbetalt sykepenger av arbeidsgiveren på grunn av manglende betalingsevne, kan derfor velge om han vil kreve dekning etter folketrygdloven § 8-22 eller fra lønnsgarantiordningen. Folketrygdloven § 8-22 sier at dersom en arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til å yte i arbeidsgiverperioden, skal trygden utbetale sykepengene.

Vanligvis blir det i slike tilfeller utbetalt sykepenger fra lønnsgarantiordningen, idet det er denne som ellers utbetaler lønn og er nærmest til å vurdere egenmeldinger fra arbeidstakere mv. Det vil i så fall ikke bli nødvendig med forskuttering etter § 8-22. Dersom trygdekontoret har forskuttert sykepenger etter § 8-22, kan det ikke kreves refusjon fra lønnsgarantiordningen.

Kilde: NAV

Husstandfellesskapsloven

Mockup18

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] er fra 1991 og regulerer rett til å overta bolig i skifte etter ugift samliv (oppgjør etter samboerforhold tar slutt.) Loven regulerer også rett til å overta bolig dersom den ene av husstandsmedlemmene dør (§ 2.)

«Sterke grunner» og «Særlige grunner» vil oftest i praksis være omsorgen for barn. Det er også andre mulige grunner, som f.eks. at huset er tilpasset en som er handicapet med rampe, heis osv.


 

Husstandfellesskapsloven § 3

Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,
2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,
3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og
4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.


Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber mye med skilsmissesaker og samlivsbrudd mellom samboere. Har du behov for vår assistanse så kan du ta kontakt på 751 75 800 eller kontakt oss her: KONTAKTSKJEMA

Eiendommen er solgt som den er etter avhendingsloven

mockups (179)

De fleste salg av eiendom har en klausul som sier at eiendommen er «solgt som den er» etter avhendingsloven § 3-9.

Avhendingsloven § 3-9. Eigedom selt «som han er» e.l.

Endå om eigedomen er selt «som han er» eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles.


I de fleste tilfellene har både kjøper og selger forsikring som dekker konflikter som følge av et hussalg hvor kjøper fremsetter et reklamasjonskrav. Har du behov for advokat som jobber med eiendomstvister etter avhendingsloven? kontakt oss i Advokatfirmaet Wulff på 751 75800 eller bruk dette kontaktskjemaet.

Prosessvarsel

mockups (456)

Før du går til sak mot noen skal du i de fleste tilfeller sende et prosessvarsel. Det vil som regel si et brev til motparten eller motpartens advokat hvor man opplyser om at man vil gå til sak og hva man vil kreve. I noen saker, som f.eks. saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar, er det ikke nødvendig å sende prosessvarsel i de fleste tilfeller. Dette fordi slike saker krever gyldig meklingsattest og da vet motparten gjennom runden(e) på familievernkontoret hva tvisten handler om og at prosess kan skje. Dersom kravet for retten vil være vesentlig forskjellig fra det som er forhandlet om på familievernkontoret bør fortsatt prosessvarsel sendes.

Prosessvarsel sendes som regel med henvisning til tvisteloven § 5-2.

Tvisteloven § 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet

(1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget.

(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.

(3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.