Regelverk mht mobbing i skolen

I opplæringslova § 9a-3 reguleres barns rettigheter knyttet til det psykososiale miljøet.

Bestemmelsen pålegger skolen å jobbe for at den enkelte eleven skal oppleve trygghet og sosialt tilhør. Å jobbe for er et krav til aktiv handling og det er ikke tilstrekkelig å jobbe mot mobbing. Skolen skal altså gå aktivt inn for at elevene skal ha det bra psykososialt.

Bestemmelsen pålegger hver enkelt ansatt i skolen å gripe inn i mobbing dersom det er nødvendig. Forøvrig foreligger en plikt om å varsle skolens ledelse. Krav om tiltak mot mobbing følger de rettigheter som ligger i forvaltningsloven.

 

§ 9a-3.Det psykososiale miljøet 

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen,  får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast  etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Lov om oppheving av arveavgiftsloven

Arv og gaver som ytes etter 01.01.2014 skal det ikke beregnes arveavgift for. Dette følger av at arveavgiftsloven ble opphevet i egen lov:

 

I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) oppheves. Opphevelsen gis virkning for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere.

Opphevelsen gis likevel virkning for:

a. Arv etter forsvunne personer når dødsformodningsdagen i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 nr. 1 er endelig fastsatt, 1. januar 2014 eller senere.
b. Arv etter førstavdøde når utdeling av midler fra uskifte, skifte av uskiftebo eller lengstlevendes død skjer 1. januar 2014 eller senere.
c. Midler som består i inntektsnytelse, for eksempel livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv. når første termins forfall eller bruksrettens inntreden skjer 1. januar 2014 eller senere.
d. Midler som er nevnt i arveavgiftsloven § 10 første ledd annet punktum slik den lød per 31. desember 2013, når det etterskuddsvise rådighetservervet av inntektsnytelsen skjer 1. januar 2014 eller senere.
e. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, jf.arveavgiftsloven § 10 annet ledd første punktum slik den lød per 31. desember 2013, når betingelsen inntrer 1. januar 2014 eller senere.
f. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få, 1. januar 2014 eller senere.

II

Loven trer i kraft straks.

Barnekonvensjonen i kortversjon (Redd barna)

Redd barna er en organisasjon som jobber for barns rettigheter i tråd med de konvensjoner som er inngått gjennom FN og andre organer.

Redd barna har laget en kortversjon av FNs barnekonvensjon som du kan finne på deres nettsider ved å trykke her: Barnekonvensjonen i kortversjon

Noen eksempler fra kortversjonen:

9. Holde familien sammen
Barnet skal ikke atskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.

12. Å si sin mening og bli hørt

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

25. Barn under offentlig omsorg 

Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der.

 

Hvilken tingrett skal stevningen sendes til?

Når du skal sende en stevning til tingretten (forutsetter at vilkår om varsling, forliksråd, mekling eller hva det nå måtte være er oppfylt) så må du vite hvilken tingrett saken hører inn under. Hovedregelen er at saken hører inn under den domstol hvor saksøkte bor. Det er likevel flere unntak til denne regelen. F.eks. så er det slik etter barneloven at stevning skal sendes til den tingretten som barnet tilhører. Altså dersom bostedsforelder saksøker en samværsforelder som bor på andre siden av landet så er det der bostedsforelder bor saken skal anlegges. Når vernetinget er regulert i en særlov så gjelder dette foran en generell lov slik som tvisteloven.

Regelen om alminnelig verneting finner du i tvisteloven § 4-4:

 

§ 4-4. Alminnelig verneting

(1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminnelige verneting.
(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, har alminnelig verneting i alle rettskretsene.
(3) Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der.
(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.
(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.

 

 

Så har man også noen tilfeller der saksøker kan velge verneting ut fra andre momenter. Dette er regulert i tvisteloven § 4-5:

§ 4-5.Verneting som kan velges av saksøkeren

(1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser.

(2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.

(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.

(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra.

(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.

(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.

(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted.

(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting.

(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting.

Videre er det mulig å avtale verneting

§ 4-6.Avtalt verneting

(1) Søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskjære eller komme i tillegg til de verneting som følger av §§ 4-3 til 4-5.

(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, må være skriftlig.

(3) En avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgangen utover det som følger av §§ 4-4 og 4-5, må inngås skriftlig. En avtale inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren.
Når du har funnet ut hvilket verneting du skal bruke, altså hvilket geografisk område saken tilhører, så kan du gå på domstol.no og bruke søkefunksjonen der for å finne ut hvilken domstol og adressen dit.

Vernepliktsloven er endret

I statsråd 7. november 2014 ble det vedtatt endringer i Vernepliktloven som har den virkning at førstegangstjeneste også skal gjennomføres av jenter. Lovbestemmelsen, § 3, er nå kjønnsnøytral og første og andre ledd ser nå slik ut:

§ 3 første og andre ledd skal lyde:

Norske statsborgere er etter utskrivning vernepliktige fra 1. januar det året de fyller 19 til utgangen av det året de fyller 44. Norske statsborgere som også innehar fremmed statsborgerskap, er ikke vernepliktige her i riket såfremt konvensjon med den fremmede stat er til hinder for det.

Med de begrensninger som følger av konvensjon med fremmed stat, kan Kongen bestemme at verneplikt skal pålegges også enhver som uten å være norsk statsborger hører hjemme her i riket. En slik vernepliktig er fri for militærtjeneste når staten er i krig med det land hvor vedkommende er eller sist var statsborger.

Ledig stilling

Ønsker du å jobbe som advokatfullmektig i Mosjøen eller er du advokat og ønsker å være en del av vårt advokatfellesskap? Da ønsker vi å snakke med deg.

Vi er nå i en prosess hvor vi sonderer terrenget etter en ny ressursperson for vårt team. Vi er åpen for å snakke om hvilke tilknytningsform det skal være og hvilke oppgaver som skal inngå i stillingen.

Advokatfirmaet Wulff AS jobber med mange forskjellige sakstyper, men har flest saker knyttet til barneretten. Da både barnefordelingssaker og barnevernsaker.

Vi ønsker din tilbakemelding innen 1. desember dersom du er interessert. Hvis du ønsker å jobbe som advokatfullmektig vil vi at søknaden sendes på epost: christian@advokatwulff.no og at du tar med:

  1. Skriv om deg selv, din erfaring og hva du har et ønske om å jobbe med i fremtiden. Vi er et lite kontor og vi er opptatt av hva slags person du er og hvordan du komplimenterer vårt kontormiljø.
  2. Karakterutskrift fra Universitetet. Karakter fra ikke-relevant utdanning trenger vi ikke.

Dersom du blir vurdert som en aktuell kandidat for oss ringer vi deg. Husk derfor å oppgi telefonnummer og på hvilke tidspunkter du er tilgjengelig.

 

Begrensninger i uskifte – Arveloven § 19

Uskifte er når en ektefelle kan sitte med arven etter sin avdøde ektefelle og utsette utddelingen av arv til seg selv og andre arvinger. Når man har tatt et valg om å sitte i uskifte så gjelder det en del begrensninger. Disse fremgår av arvelova § 19:

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve.

Som advokat møter vi ofte på denne bestemmelsen. Den typiske situasjonen er når en eiendom er gitt bort eller solgt til en betydelig underpris uten at avdødes arvinger er varslet om dette og har samtykket.

 

 

 

Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år – Aftenposten

barnetsbestebabyAdvokat Christian Wulff Hansen kommenterer artikkelen  Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år (Aftenposten).

Hovedpoenget i artikkelen er at Foreningen for sakkyndige psykologer har gått ut med en generell anbefaling om at barn under 3 år ikke skal ha delt fast bosted. Brosjyren artikkelen sikter til kan du laste ned på hjemmesiden til Foreningen for sakkyndige psykologer (direktelink til PDF)

Som kommentert av advokat Wulff Hansen så er dette ikke noe nytt da lovgiver i forarbeidene til lovendringene i barneloven i 2010 (mulighet til å idømme delt fast bosted) uttalte at det som utgangspunkt er uaktuelt å idømme delt fast bosted for barn under 7 år. Nå har jeg opplevd at tingretter bare ser bort fra lovgivers intensjon uten at det er andre tungtveiende argumenter slik at en presisering, spesielt for de yngste barna, nok vil bidra til å gi den allerede eksisterende rettslige situasjonen mer tyngde. På den andre side må det understrekes at sakkyndige ikke skal avgjøre saker, selv om det nok i praksis er det de som oftest gjør, men komme med innspill til dommeren som står fritt til å vektlegge andre momenter.

 

Endringer i arveloven

Ny arvelov
Ny arvelov

Arveloven har ikke endret seg stort siden 1972 hvis vi ser bort fra en styrking av samboers arverett de siste årene. Rettstilstanden nå er at pliktdelsarven til barn står sterkt og at særkullsbarn står særdeles sterkt (da de ikke må akseptere uskifte.)

Her kan du lese hele forslaget til ny arvelov: NOU 2014: 1 Ny arvelov 

Den største forandringen som foreslås er at livsarvingenes arverett svekkes til fordel for ektefelle/partner. Konkret foreslås det at barna skal ha rett til halve arven i stedet for 2/3 slik som i dag. Ektefellens arv foreslås økt fra 1/4 til 1/2. Et av hovedargumentene bak forslaget er at barna i dag ofte er godt etablerte og «eldre» når de mister sine foreldre.