Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles.
Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være en god løsning ved død. Videre kan en ektepakt som er designet for å være en god løsning ved skilsmisse, være en dårlig løsning ved den ene ektefellens død.
Det finnes metoder for å sikre ektefellene ved død, uten at det får stor betydning for oppgjøret ved skilsmisse. En kombinasjon av testament og ektepakt som bestemmer særeie i livet, felleseie ved død, vil ofte være en god løsning. Det er imidlertid viktig å tenke på hva slike avtaler har å bety for eventuelle skjevdelingskrav.
Vi søker en advokatfullmektig til vårt kontor i Mosjøen. Hos oss får du jobbe med egne saker og du får prosedyreerfaring.
Du vil da jobbe med tre advokater og ha et variert saksfelt.
Søknader vurderes fortløpende. Elektronisk søknad med kopi av vitnemål + karakterutskrift, attester og CV sendes snarest, og senest innen 15.10.19 til christian@advokatwulff.no
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til advokat Christian Wulff Hansen, tlf. 97 07 44 99. Ytterligere informasjon om vårt firma finner du på vår hjemmeside: www.advokatwulff.no
Ja, hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger kan anke i domfeltes sted. Dette fremkommer av straffeprosessloven § 308.
Straffeprosessloven § 308.
Er siktede død, kan hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger anke i hans sted.
Gjerdelovens hovedregel er at man har rett til å sette opp
gjerde på grenselinjen, og kostnadene til dette dekkes selv.
Gjerdeloven § 7 hjemler imidlertid gjerdeplikt for naboen. Etter gjerdeloven § 8 skal utgiftene ved gjerdeplikt deles mellom naboene:
§ 7.Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne, så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden.
Gjerde som er der frå før, må ikkje leggjast ned utan vedlikehaldskostnaden er større enn nytta for båe eigedomane under eitt.
Mot hyttetuft i utmark har utmarkeigaren ingen skyldnad til å halda gjerde
§ 8. Der det er gjerdehaldstvang etter § 7, ber kvar av grannane sin halvpart av gjerdehaldet. Fell det då urimeleg mykje av gjerdehaldsskyldnaden på ein av grannane etter den nytta han har av gjerdet, kan gjerdehaldsskyldnaden delast mellom dei av jordskifteretten.
Vil den eine grannen ha dyrare gjerde enn den andre har skyldnad til å vera med på, har han rett til det mot at han tek på seg meirkostnaden
Forutsetningen for gjerdeplikten er:
Gjerde er til nytte for begge eiendommene hver for seg
Den samlede fordelen for eiendommene er større enn kostnadene.
Utgangspunktet er at kostnadene deles likt, men § 8 åpner
for en annen fordeling dersom det blir en urimelig belastning sett hen til
fordelen med gjerdet.
Blir ikke naboene enige i gjerdeplikten eller utgiftene til dette kan det begjæres gjerdeskjønn. Det er Jordskifteretten som avgjør spørsmål om gjerdehold:
§ 14.Jordskifteretten avgjer spørsmål om gjerdehald i samband med sak for jordskifterett, eller som eiga sak. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.
I spørsmål om gjerdehaldstvang og gjerdehaldsdeling kan ny avgjerd krevjast når minst 15 år er gått. Det same gjeld etter eigedomsdeling og etter andre særlege omskifte i dei tilhøva som låg til grunn for avgjerda
§ 15.Kjem jordskifteretten til at der er skyldnad til å halde gjerde, tek jordskifteretten turvande avgjerder om korleis gjerdet skal vera, og kva tid det seinast skal bli sett i lovleg stand. Slike avgjerder skal mest mogeleg retta seg etter det grannane sjølve ynskjer, og etter skikk og bruk på staden.
Er det jordbruks- eller skogbrukseigedom på ei av sidene, skal gjerdet vera minst 1,10 meter høgt og så sterkt og tett, at det fredar mot hest, naut og sau, så langt ikkje anna fylgjer av vedtekt etter § 18 b, eller avtale partane imellom. Der det er rein jordbruks- eller skogbrukseigedom på båe sider, er det ingen skyldnad til å halda gjerdet i stand utanom den tida på året då marka er tenleg til beiting (jfr. § 18 c)
§ 16.Kostnaden ved avgjerd om gjerdehald etter §§ 7 og 8 ber partane i høve til den nytta kvar av dei har av gjerde, såframt ikkje jordskifteretten finn grunn til ei anna deling. Om kostnaden elles gjeld det som er fastsett i tvisteloven kapittel 20
Ta kontakt med oss på telefon 751 75 800 eller via vårt kontaktskjema hvis du ønsker en vurdering av din sak.
Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp i norsk rett og betyr at domstolen ikke skal bygge på et grunnlag som partene ikke har fått mulighet til å forklare seg om eller føre bevis rundt. Kontradiksjonsprinsippet er veldig praktisk og drøftes i mange prosesser. Det er nedfelt i tvisteloven § 11-1 (3) og er også sentral i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang.
Det kan være at noen ønsker å legge frem et skriv under en hovedforhandling og at skrivet medfører et behov for å føre et vitne som kan svare for den informasjonen som er i skrivet. Dersom det ikke blir anledning til å føre vitnet da vil det være et brudd på kontradiksjonsprinsippet.
Tvisteloven§ 11-1. Grunnlaget for rettens avgjørelser
(1) Avgjørelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i småkravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i avgjørelsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i loven.
(2) Andre avgjørelser treffes på grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsmøter.
(3) Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Retten må i tilfelle gi partene veiledning etter § 11-5 og om nødvendig fortsette behandlingen etter § 9-17 annet ledd.
Mange tenker at testament og ektepakt er noe for eldre mennesker. Særlig hvis man er gift eller samboere med felles barn er det raskt å tenke at man er greit nok sikret gjennom retten til å sitte i uskifte.
Problemet er imidlertid at uskifte ikke er en god løsning for unge mennesker. Den som sitter i uskifte kan ikke gifte seg på ny og kan ikke gi bort store gaver eller fast eiendom.
Alt som gjenlevende senere erverver går inn i uskifteboet. Dette innebærer at hvis man skal skifte senere må man dele med arvingene det man har bygget opp av formue etter ektefellens død. Hvis man er under 50 år vil det være lenge å sitte i uskifte og ikke kunne råde fritt over eiendelene.
Ektefeller har mulighet å sikre hverandre gjennom både ektepakt og testament. Slik kan de sikre å sitte igjen med det meste av midler ved den enes død, uten å måtte sitte i utskifte. Ektepakt og testament er derfor noe som er vel så relevant for unge som for eldre.
Det er som regel ikke vanskelig å få skyldneren til å møte hos bostyrer for å fortelle om driften til selskapet. Det er likevel greit å vite at skyldneren ikke selv kan velge om han bidrar eller ikke. Han har en plikt til å gi informasjon som hjelper bostyreren å få oversikt over og behandle relevante tema i konkursboet.
Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 101. Skyldnerens plikt til å skaffe opplysninger m v.
Etter at det er avsagt kjennelse om åpning av konkurs, plikter skyldneren å gi tingretten, bostyreren, bostyret og revisor alle opplysninger om sine økonomiske forhold og om sin forretningsførsel før og under konkursen. Skyldneren skal også hjelpe til med å fremskaffe korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og for øvrig yte nødvendig bistand for å sikre boets eiendeler og fastslå omfanget av dets forpliktelser. I nødvendig utstrekning skal skyldneren også bistå bostyreren i forbindelse med oppfyllelsen av meldeplikten etter § 85 første ledd nr. 8.
For øvrig gjelder reglene i § 18 annet ledd tilsvarende.
Skattemyndighetene skal på forlangende fra retten eller bostyreren gi opplysninger om skyldnerens formues- og inntektsforhold.
Om regnskapsførers og revisors bistandsplikt gjelder § 18a tilsvarende.
Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 18. Skyldnerens opplysningsplikt.
Skyldneren har plikt til å bistå tingretten, gjeldsnemnda og revisor med å skaffe alle opplysninger av betydning for gjeldsforhandlingen, herunder om sin forretningsførsel, sine økonomiske forhold og sine fremtidsutsikter.
Retten kan der den finner det påkrevd, pålegge skyldneren å gi opplysning som nevnt i første ledd, selv om skyldneren derved må åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan i så fall bestemme at opplysningen bare skal gis til den selv eller til ett eller flere av gjeldsnemndas medlemmer.
Har du kjøpt en eiendom og banken sier at du må ha hjelp fra advokat eller megler for at oppgjøret skal tas? Dette skyldes som regel at advokaten har en forsikring som er god å ha når det er store pengesummer som skal flyttes på.
Marita Pedersen hos oss bistår kjøpere og selgere med eiendomsoppgjør når de har funnet hverandre uten bruk av megler. Ta kontakt for oppgjørshjelp nå: 751 75 800
Nabovarsel er varsel til naboene om at det planlegges og iverksette tiltak. Naboene blir da gitt anledning til å gjøre innvendinger hvis de mener tiltaket vil være til skade eller ulempe for deres eiendom. Bestemmelser om nabovarsel finnes i naboloven og plan- og bygningsloven.
Naboloven § 6:
Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt.1
Er det ikkje råd å finna den som skal varslast eller er det uvisst kor mange som skal ha varsel, skal det lysast ut i minst eitt blad som er mykje lest på staden. Same varslingsmåten kan nyttast når det av andre grunnar er vanskeleg å få varsla grannen direkte på vanleg måte.
Grannevarsel er ikkje påkrevd når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnd i § 10 første stykket bokstav (b)
Plan- og bygningsloven § 21-3:
Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates.
Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere. Kommunen kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom den finner at vilkårene for unnlatt varsling ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at andre eiere eller festere enn de som er nevnt i første ledd, skal varsles.
Ved riving skal søkeren også varsle dem som har pengeheftelser5 i eiendommen.
Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad om rammetillatelse og søknad om tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m som ikke er avklart i rammetillatelsen, eller endringssøknad om det samme.
Det kreves ikke nabovarsel som nevnt i første ledd når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved planbehandlingen, og naboer og gjenboere ble varslet i samsvar med § 12-10 tredje ledd. Er det mer enn 5 år siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om nabovarsling
Etter naboloven skal naboene varsles innen rimelig tid før tiltaket iverksettes, men det stilles ikke særlige krav til varslet. Nabovarslet bør imidlertid ha et slikt innhold at naboen gjøres godt kjent med tiltaket og kan ta en vurdering av hvorvidt det vil kunne bli til skade eller ulempe for eiendommen.
Etter plan- og bygningsloven skal grunnlagsmaterialet for søknaden til kommunen legges ved varslet. Det er i rettspraksis lagt til grunn at varsel etter plan- og bygningsloven også anses som et varsel etter naboloven.
Hvis varsel etter naboloven unnlates, kan det få konsekvenser ved vurderingen av om retting etter naboloven § 10 skal skje.
En dom skal fullbyrdes med en gang den er rettskraftig. Dette fremkommer av § 452, med det unntak at dersom annet er bestemt, så skal den ikke det.
I praksis er det slik at det er domskontoret hos politiet som sender den rettskraftige dommen over til kriminalomsorgen som da innkaller til f.eks fengselssoning. Dessverre kan en oppleve at dommer som er rettskraftige blir liggende lenge på domskontoret hos politiet før de oversendes kriminalomsorgen. For den det gjelder kan dette føles som en soningskø, mens det i realiteten er sendrektighet hos politiet.
Straffeprosessloven § 452.
En dom skal fullbyrdes straks den er rettskraftig, når ikke annet er særskilt bestemt. Det samme gjelder en kjennelse som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten.
Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en begjæring om gjenåpning tatt til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.
Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring med straffesaker. Har du behov for hjelp i din sak kan du kontakte oss på 751 75 800
